Og operere utstående ører er og gi mobberene rett

[Tule]

hei i dagbladet i dag kan vi lese om en gutt som har blitt operert i ørene etter at han er blitt mobbet dette er ille

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/04/28/367394.html

det er ille at barn skal plages med slik man bør ta tak i mobbingen, jeg syns det er bra at foreldrene tenkt elenge før de gjorde noe, forandre man et barn gir man mobberene rett og det er ikke bra, vi er alle forskjellige og det er bra og vi skal ha respekt for vort utsenede, vi bør lere barn at slike ting er naturlig og ikke noe og gå bort i, vis vi forandrer barn gjør vi dette til noe som er skjeldent og som skal forandres og da blir det lov og mobbe, som noen sa i en diskusjon om dette her før så er signal effekten på lnag sikt av dette farlig, man bør gjøre noe nå, vis man lar dette vere en naturlig andel av folk så vil man få respekt og bli kvitt mobbingen, det er andre ting også som gutten som det står om som klippet av tennene sin, han har ikke noe valg han må vente til han er tolv for og få regulering uansett, man bør gjøre det samme med operasjoner barn bør ta stilling selv.

og ha ører som står ut er like naturlig som det og ha de som er inn ved hodet, man skal ikke føle seg annerledes fordi man er slik, jeg har aldri tenkt over va slags ører folk har bare sett det som en del av uteseende, jeg er heldigvis mer menneske en det

det skal vere et menneskes privilegium vis det er født med noe som ser stygt ut uansett alder og gjøre noe med det, da må barna vere store nok til og ta stilling til det selv

jeg syns det er ille med foreldre her inne som vil operere barna sine så tidlig som mulig og for en ver pris, ser de ikke konsekvensen i mobbeproblematikken, en mor ville inne her opperere sin datter fordi hun selv hadde hatt utstående ører, det var bare hunn som så at datteren hadde det ikke faren engang, jeg håper de klarte og stoppe denne forvridde moren, det verste er at legene her bifaller det, selv om de har en artikkel her om at barna bør vere så store at de kan ta stilling selv, ser de ikke va det har og si for mobbeproblemaatikken

for og legitimere min menig, jeg er født med en munn som var hinsides en ver funksjon jeg måtte ha regulering, jeg måtte fjerne polypper og mandler og senere meisle nesa for og få kunne puste, jeg måtte operere bena for og kunne gå jeg bare snublet, jeg var det fødte mobboffer jeg ble heldigvis ikke mobbet, det var vel vett nok på folk da til og stoppe det

dette her er en del av utsenede fikseringen, alt skal vere perfekt og det som ikke er det kan man mobbe, jeg syns det var interesant og høre gutter i tretten års alderen bli intervjuet om vordan de så jenter om det var viktig med store pupper, de svarte at det ikke, det som var viktig var at det var en ordtnlig jente var jente dust så ble hun ikke bedre med store pupper, den man skal leve med og og kanskje skal vere hele livet med den skal man trives med og glede seg til og vere sammenmed, og for meg er utseende og puppene til personen i mitt liv knekkende likeglydig

man kan lett se følgen av dette, en person som blir opperert kan bli mobbet videre også, jasså så du har fått deg nye ører du må ikke tro du er noe bedre for det, man kan lett tenke det, man bør tenke mer over det, det kan vere gi barnet falske forhåpninger

dette er hentet fra et annet forum så derfor er det litt rart men jeg er enig i det

hilsen

[Gjest salma]

Er enig i at det kan være å gi mobberne rett. På lang sikt kan det jo også være uheldig, at man opererer de som ser litt annerledes ut heller enn å jobbe med holdningene til mobberne.

Det er likevel et altfor stort offer å la barnet sitt fortsatt bli mobbet av prinsipielle årsaker. Tror jeg ville valgt å hjelpe ungen min der og da, enten ved å flyttet til et nytt sted eller andre ting (forhåpentligvis mindre dramatiske ting enn kirurgiske inngrep...)

[Gjest Mel]

Fin tanke, så klart.

Helt sikkert riktig tankegang også.

Men hadde jeg hatt et barn, ville jeg latt barnet mitt prioriteres før alle andre barn som måtte komme senere, med lignende "skavanker".

Altså: jeg hadde ikke ofret barnet mitt for at barn senere kanskje kunne blitt akseptert.

Å se inn i øynene til et barn som har det vondt, er noe av ganske få ting jeg virkelig ikke takler.

Om barnet mitt selv ønsket å ta en slik operasjon, så ville det nok ikke vært nei i min munn.

Jeg mener ikke dermed at dette skulle bli gjort uten grundig diskusjon, og mye snakk med barnet om hvorfor/hvorfor ikke, konsekvenser og etikk.

Men prinsippet: jeg ofrer ikke ett barn for mange.

[Gjest salma]

Men prinsippet: jeg ofrer ikke ett barn for mange.

Nettopp!

[Tule]

hei

jeg skjønner ikke helt va dere sier, jeg mener jo det samme som dere, jeg mener at man skal la et barn akspetere sitt utesenede, jeg har kanskje ikke fått det helt fram det ble litt rart det er jeg som skrev innlegget i det andre forumet, jeg mener vis et barn syns ørene sine bare er litt moresomme og fine så skal det ikke operere dem fordi andre mobber, andre skal ikke bestemme over utsenede

jeg vil ta en historie, en liten jente gikk i første klasse, hun hadde en fin alpelue som hunvar veldig gla i og som hun syns var fin, den var ikke veldig vanlig så hun bel mobbet kanksje også for misunnelse, hun kom jeg og la luen i golvet og ville ikke bruke den mer, moren spurte vorfor, jo for hun ble mobbet, moren sa da at men skal du la de andre bestemme over vordan du vil se ut, syns du det skal de bestemme, ne dette tenkte hun på dagen etter gikke hun på skolen tok på seg luen og kneiste nakken og lot seg ikke bestemme over hun ble ikke mobbet mer da

jeg syns man skal legge dette bak øret huff uheldig setning

hilsen

[Gjest salma]

Poenget med denne historien er veldig fint; holder man hodet høyt og ikke lar ting bite på seg, vil man heller ikke bli mobbet. Jeg ble også forsøkt mobbet da jeg som liten flyttet til et nytt sted, men banket gørra utav dem og dermed ble det slutt på det.

Men man må ikke glemme at ikke alle er så sterke psykisk. Noen barn tar fort til seg det andre sier, og tar det som sannheter. Ikke alle er sterke nok til å leve med mobbing heller. Dette er ting man bør tenke over før man tar standpunkt, slike ting er alltid svært individuelt betinget.

[Gjest Turi]

Kjenner to med slike ører. Som ikke er operert men som har levd med det til de ble voksne. Som ikke ble mobbet for dette.

Men herregud for komplekser de har og har hatt. Alltid gå med pannebånd (for jenta) som klemte ørene inntil hodet, og som ga konstant hodepine.

Aldri klippe håret kortere enn nedenfor ørene. Alltid tenke på om ørene er røde nå for da er de dobbelt så synlige. Ikke for alt i verden ta hull i ørene - de syns da godt nok fra før. "Hvordan ser ørene mine ut nå? Er de røde?".

Jeg trodde faktisk barn som ble født med slike ører nå ble tapet rett etter fødselen (har hørt det et eller annet sted).

Jeg er ikke for skjønnhetsoperasjoner på barn, men har forstått det slik at med to små tapebiter i starten av livet, er dette løst uten smerter og uten operasjon og uten mobbing.

Ser ingen etiske problemer med da å gjøre dette...

Har jeg misforstått?

[Tule]

Poenget med denne historien er veldig fint; holder man hodet høyt og ikke lar ting bite på seg, vil man heller ikke bli mobbet. Jeg ble også forsøkt mobbet da jeg som liten flyttet til et nytt sted, men banket gørra utav dem og dermed ble det slutt på det.

Men man må ikke glemme at ikke alle er så sterke psykisk. Noen barn tar fort til seg det andre sier, og tar det som sannheter. Ikke alle er sterke nok til å leve med mobbing heller. Dette er ting man bør tenke over før man tar standpunkt, slike ting er alltid svært individuelt betinget.

hei

jeg er helt ening og derfor bør man som forleder vere så moden at man ser at det er et annet menneske man gjør med og at man diskuterer med barnet og ser vad et mener, jeg mener at vis barnet liker utseende sitt og ikke vil oppereres so syns jeg man bør bakke det opp, jeg tror jenta også tok dette veldig inover seg fordi hun kastet luen men hun tok sjansjen, noen og jeg tror mange vil gjøre det vis de for hjelp

hilsen

[Gjest Turi]

Syns historien med lua er fin.

Men ikke glem at denne jenta valgte å ta den på seg, og hadde hun blitt mobbet videre neste dag når hun kneisende kom med den på seg, kan det hende den ville blitt begravet for alltid. Siden hun tok den på seg, ble hun individualist og tøff som turde.

Et barn med store ører, stiller i en litt annen situasjon....

Dessuten er det mye verre å bli mobbet for noe som har med ens egen fysikk å gjøre enn for noe som man enkelt kan gjøre noe med.

Ikke til forkleinelse for lue-jenta - hun var tøff...

[Gjest salma]

Der er vi SÅ enige, Tule. Der syns jeg du traff et GODT poeng. Selv om det er våre barn og vi kjenner dem godt, er det fremdeles et ANNET menneske det er snakk om. Jeg er så hjertens enig med deg i at barnets reaksjoner og refleksjoner bør legges til grunn for alle slike avgjørelser.

[Gjest salma]

Jeg er enig med deg, Sissan, når det gjelder små tapebiter på små barns ører. Men hva mener du når barna er flere år gamle, og det må operasjon til for å fikse det?

[Tule]

Kjenner to med slike ører. Som ikke er operert men som har levd med det til de ble voksne. Som ikke ble mobbet for dette.

Men herregud for komplekser de har og har hatt. Alltid gå med pannebånd (for jenta) som klemte ørene inntil hodet, og som ga konstant hodepine.

Aldri klippe håret kortere enn nedenfor ørene. Alltid tenke på om ørene er røde nå for da er de dobbelt så synlige. Ikke for alt i verden ta hull i ørene - de syns da godt nok fra før. "Hvordan ser ørene mine ut nå? Er de røde?".

Jeg trodde faktisk barn som ble født med slike ører nå ble tapet rett etter fødselen (har hørt det et eller annet sted).

Jeg er ikke for skjønnhetsoperasjoner på barn, men har forstått det slik at med to små tapebiter i starten av livet, er dette løst uten smerter og uten operasjon og uten mobbing.

Ser ingen etiske problemer med da å gjøre dette...

Har jeg misforstått?

hei

det forske på teiping og bøyler men man vet ikke sikkert vor mye det hjelper, når man er liten er ørene myke og formes også etter vordan man ligger som baby i en grad, en annenting er at når man er voksen eller stor så kan man ta en operasjon da det er et lite ingrep et snitt og litt klemmer og man må gå med lue i en uke, jeg syns at et stort barn som har komplkser kan fo operere seg det ser jeg ikke noe galt med

hilsen

[Tule]

hei

jeg legger fram en fakta artikkel om utstående ører, her kan de som lurer også lese litt mer om behandling

http://www.doktoronline.no/section/default/300184

hilsen

[Liza]

dettter synes jeg egetlig ikke er noe å diskutere i det hele tatt! unger er unger, kommer alltid til å erte hverandre for "kanintenner" og utstående ører. men å la det gå så langt som at ungene prøver å klippe av seg tenner eller skjære av ørene før det blir gjort noe, synes jeg er nær opptil barnemishandling! en unge på den alderen er stort sett ikke sterk nok til å stå imot og kjempe for det som er annerledes! det er man ofte ikke før videregående skole! det er IKKE kult å ha store/utstående ører! hedde en gutt i klassen på ungdomsskolen som hadde utstående ører, absolutt ikke noe i veien med selvtilliten hans, men den gutten hadde ikke kort hår før langt ut i videregående!

jeg har unger i frisørstolen som griner fordi de ikke vil klippe seg for da synes ørene, det er ikke moro for verken ungen eller den som skal klippe!

å la unger gå i ti-femten år og gremmes for ørene sine, og gå med luer og pannebånd og langt hår, fordi FORELDRENE synes det er fælt med kirurgi, er helt forferdelig! tenk litt på ungene da!!!

om jeg får barn med utstående ører, og de blir mobbet for det, så fins det ikke tvil: alt for ungene mine!

det er jo ikke akkurat silikon det er prat om her!

[Gjest Vega]

Min sønn hadde utstående ører.

Det hadde også min avdøde bror, som alltid hadde problemer med sveisen for å dekke til ørene. Han ble ikke mobbet, bodde på et lite sted.

Jeg lot min sønn operere før han begynte på skolen - for å skåne ham - både mot evt. framtidig mobbing og - slik at han trengte få det samme problemet.

Jeg angrer ikke en dag. Min sønn skulle ikke være noen martyr for å komme mobbingen til livs.

Jeg forklarte ham at han kunne velge selv - men at han nå fikk operasjonen gratis, og om han ville gjøre det når han ble voksen, måtte han betale selv. Jeg forklarte at det ikke betydde noe, at jeg likte ørene hans kjempegodt, at de var fine - men at noen mobber pga ørene, at det alltid er drittunger :evil: der ute som er slik - at sånn er verden. Ferdig med det.

Og resultatet ble bra. Men for de som vil la ungen risikere mobbing i stedet for et enkelt dagkirurgisk inngrep - det blir opp til dere å avgjøre. Jeg gjorde det jeg syntes var best, og mener det var riktig - for min sønn. At verden skulle vært annerledes. Ja? Men det er den ikke...

Tape bak ørene? Tror ikke noe på det, når man har virkelige utstående ører - pleide passe på hvordan ørene ble lagt når han skulle sove da han var baby - men tape? Er ikke det bare en laaang plage da?

[gleder meg!]

Min lillebror ble operert for utstående ører!!!

Og takk og lov for det!!! Jeg har ingenting imot det, han ble mer fornøyd!

Og han slapp påkjenningen med ørene, stakkars liten, han skal da slippe å bruke energi på ørene sine!!!

Så, om jeg får unger med utstående ører skal de få lov til å bli operert!!!

For guds skyld tenk på ungen, ikke på prinsippene!!!

[Pearl]

Foreldrene til barn med veldig utstående ører som tar kontakt med helsevesenet tidlig, blir anbefalt opperasjon før barnet begynner på skolen, nettopp for å unngå mobbing.

Selv synes jeg det er foreldrenes ansvar å ta tak i et slik problem hvis det er fremtredende, for det er ikke til å stikke under en stol at barn er grusomme med hverandre, i tillegg til at spesielt jenter får promlemer med hvordan de skal frisere seg.

Selv er jeg tante til ei jente på snart 8 år som har foreldre som aldri har tatt tak i dette, selv har jeg aldri tatt det opp med dem heller, i redsel for å såre/tråkke i salaten. Men denne jenta har STORE komplekser, hun skal bare ha langt hår (ifølge moren)som helst henger rett ned (ser ikke veldig fint ut) eller fletter som henger over ørene. Hun har også fortalt at barna på skolen kaller henne for "Dumbo"

Spørsmålet er vel heller, skal man ta hensyn til barna og sikre dem best mulig eller skal man stole på naturens gang???