Overnattingsbesøk den første tiden etter fødsel?

[Gjest Anonymous]

Jeg og mannen min er i lykkelige omstendigheter :D, og venter små om ikke så alt for lenge. Gleder meg! :D.

Men så er det noe jeg trenger noen synspunkt på: Saken er den, at vi begge bor et godt stykke unna familiene våre. Ikke så langt at de må ta fly, men såpass lagt at det er snakk om overnattingsbesøk når de kommer hit. Og da er spørsmålet, hvor tidlig etter fødselen skal man ønske seg besøk? Jeg regner med at både hans familie (foreldrene + to søsken med hver sin familie) og min familie (foreldrene mine + to søsken, hvorav en har samboer), vil komme, og jeg ser for meg at det kan bli litt mye hvis "alle" kommer med en gang vi kommer hjem fra sykehuset? Vi VIL selvfølgelig ha besøk av alle, også, og vi har begge koselige/greie familier, så det er ikke det som er problemstillingen, men altså når? Må forresten legge til at ihvertfall begge foreldreparene + noen av søsknene kommmer til å komme på sykehuset også - og at jeg helt sikkert kommer til å være kjempeivrig etter å vise frem vidunderet.

Men altså, overnattingsbesøk: Jeg mener det sikkert er godt å ha de første dagene/den førse uka bare oss tre, og så kan besøket komme når de vil etter det. De fleste virker (naturlig nok) slitne etter fødselen, og dessuten tror jeg det er viktig med ro for å komme igang med amminga. Og ikke minst er det et helt nytt menneske vi skal bli kjennt med! Mannen mener at besøket får komme når de vil, og at han jo kan varte de opp (jeg mener det er meg og babyen han skal konsentrere seg om ). Men likevel, jeg ser for meg at en kan føle seg litt invadert? Jeg har diskutert det litt med min mor (ikke at jeg og mannen er uenig, men mer sånn generelt) - og hun var enig med meg. Jeg er sikker på at svigerfamilien også ville repektert det hvis vi sa det til de, men han kvier seg til det.

Sikkert mye mer jeg kunne sagt om saken, men jeg får stoppe her.

Er det noen med litt erfaring som kan gi meg noen innspill?

[ellapille]

Siden det er snakk om at du må ha dem som overnattingsgjester, så hadde jeg ventet ihvertfall 2 uker, ja kanskje 3, du må få komme deg hjem, finne en liten rutine, bli litt kjent med barnet og roe deg selv ned med den nye situasjonen.Det er jo litt annerledes å få besøk på sykehuset en time eller 2 enn å skal være vertskap for en hel hurv. Du må be dem om å stelle seg mest mulig selv når de kommer, du vil ha behov for ro rundt deg. Det å bare kunne legge seg i sengen og få lov til å amme der, hvile , sove er viktig at du får lov til. Legger du for stort press på deg selv, så er jeg litt redd for hvordan det går med melka. Ikke bare babyen trenger ro, du trenger også det.

Lykke til i alle fall.

[Gjest Anonymous]

Takk skal du ha, ellepille!

De kommer sikkert til å ordne seg ganske mye selv, de fleste, og ellers ordner mannen opp mye (han er typen som tar sin del av husarbeidet til vanlig), men jeg har nå til dags dato aldri opplevd annet enn at det er mer rot når gjestene drar enn når de kommer.

Jeg tror kanskje litt av problemet er at mannen føler at det er hans familie som "ikke får komme", men det er jo en selvfølge at det må gjelde samme "regler" for begge familie.

[Gjest Anonymous]

Please, er det ikke noen flere som kan svare også... vil gjerne ha mange synspunkter, også fra folk som er uenige med meg.

[Joplaya]

Jeg var i samme situasjon. Vi i Sandnes, familien i Bergen.

Mamma kom på besøk allerede helgen etter at jeg var kommet hjem fra sykehuset, og ble værende en uke. Dette var egentlig litt deilig da hun ordnet og stelte en god del. Pappan fikk ikke permisjon, så uten henne hadde jeg vært helt alene på dagtid.

Helgen etter kom både min søster og mamma sin samboer og ble værende over helgen, og tok mamma med seg hjem da de reiste. Kan ikke huske at jeg synes det var stress å ha dem alle der. Vi var vel heldig som hadde fått en jente som sov natten gjennom, med unntak av et par nattmåltider.

Da jenten vår var blitt 3 uker reiste vi på ferie til Bergen for en uke. Og DET var stress. Skulle ønske jeg ikke hadde gjort det. Men det var eneste uken med ferie samboer fikk og vi ønsket alle skulle få hilse på gullet vårt...

Hans familie har enda ikke kommet på besøk. Vi bor trangt, kanskje det er litt av grunnen? Vi har ikke bedt noen på besøk direkte, men alle vet de er velkommen. Vi har jo vært hjemme med jenten vår 5 ganger de siste 10 mnd, så kanskje de ikke synes det er så nødvendig å komme ned hit?

Ta imot det besøket du føler du orker. La dem gjøre alt arbeidet - ikke bruk krefter på å varte dem opp. Gi dem gjerne beskjed om dette før de kommer så de vet hva de har i vente.

Gratulerer med babyen i magen forresten :D

[L@dy]

Jeg tror kanskje litt av problemet er at mannen føler at det er hans familie som "ikke får komme"' date=' men det er jo en selvfølge at det må gjelde samme "regler" for begge familie.[/quote']

Dere kan si at dere gleder dere til de kommer på besøk. Men at dere ønsker de kommer altså dine foreldrehans foreldre når det har gått noen uker, og spør når det passer for de. Om de er klar til å reise på besøk "når som helst" så kan dere fordele det sånn at hans foreldre får "æren" av å komme først. Dvs, du kan foreslå dette for din mann. Da kan det være han ikke føler at "det er hans familie" som ikke får komme.

Lykke til med fødsel og barn! :D

[tigerpus]

Det er 130 mil mellom min svigerfamilie og oss. Jeg hadde keisersnitt, og vi fikk familien på besøk den dagen jeg kom hjem fra sykehuset.

De spurte for lenge siden om de kunne være hos oss da, de hadde andre avtaler i vår by. Vi sa ja, vi visste jo ikke at jeg skulle snittes akkurat da. Men det gikk veldig greit, vi sa ifra på forhånd at de ikke kunne vente særlig til oppvartning og det var iorden. De ordnet mat selv, kokte kaffe, hjalp til med husarbeid osv. Et par kvelder var de ute og spiste for seg selv, og vi bestilte pizza og kinamat hjem for å slippe litt lettvindt unna.

Jeg hadde en god stol på soverommet hvor jeg kunne trekke meg tilbake når det var tid for amming, jeg var ikke komfortabel med "offentlig" amming enda.

Alt i alt så gikk det veldig fint, det kommer nok litt an på gjestenes innstilling også! Lykke til!

[Gjest Torika]

Jeg er nettopp blitt bestemor til en liten tulle,vi bor ca. 4 timers kjøretur fra dem, men jeg vil vente med å reise på besøk til de har vært hjemme 1-2 uker...selv om jeg klør i fingrene etter å få se og holde tulla.

Vet med meg selv at det er veldig slitsomt med besøk så tett etter fødselen.

Tror helt sikkert at familiene deres er enig med deg/dere.

Lykke til med fødselen.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for mange nyttige svar

Og takk for alle lykkeønskninger :D

Jeg kommer nok til å grunne litt til på dette fremover, og så får jeg ta en skikkelig prat med mannen, så vi blir ferdig med det.

[Gjest Poirot]

Kan man ikke si det er ok med 1 natt, vil de være lenger må de finne et sted å bo? Og si at de må lage maten el, og at du ikke vil være vertinne?

Kjenner forøvrig besteforeldre som reiste 4t hver vei samme dag for å se vidunderet uten å måtte invadere huset. Synes det var flott jeg! Det er tross alt ikke så ofte det kommer ny familie til verden, og det ER forskljell på et par dager og 3-4 uker gammeløt nurk.

Må si jeg skjønner din mann og deg. Synes hans foreldre kommer først i rekka, så får de andre komme etterhvert når du føler deg bedre.

[LilleMy]

Var jeg deg ville jeg helt klart forøkt å styre unna overnattingsbesøk den første uken. Ikke bare leter du etter en rutine med den lille, hele døgnet er snudd opp ned på også.... I tillegg må du regne med å være aldri så lite "hormonell", og da kan det jo være greit for både deg selv og mannen din og ta og føle litt på det på egenhånd. Selv var jeg forøvrig slik at jeg ble skikkelig stresset når mitt barn gråt og vi hadde gjester - var så redd for at det gikk ut over nattesøvnen deres..... :-?. Ganske teit ser jeg nå!

Uansett; Alt går, men mitt råd er i alle fall basert på egne erfaringer. Lykke til, hva det nå bli til!

[Gjest Pjusk]

Jeg synes du bør se det an. Dette er helt umulig å svare på før barnet kommer og du da kan vurdere det utifra egen form og andre ting.

Vent med å avtale noe - det forstår de sikkert!! Med mindre du skal føde med avtalt keisersnitt aner du jo ikke når du føder uansett, så de må vel ikke vite det helt konkret nå?

[Gjest Anonymous]

Jeg ga beskjed om at de var velkommen tidligst 2 uker etter fødtselen. Den tiden måtte vi som familie ha for å venne oss til den nye situasjonen, +at de måtte regne med selvbetjening. Godtok de det var de velkommne! Men jeg merket etterpå at det hadde vært slitsomt likevel, skal jo være litt sosial også. Alt kommer vel ann på hvordan din form er etter fødtselen. Lykke til i alle fall.

[Gjest Zalomine]

Nå fikk jeg noe å tenke på, bosatt i Bergen, med foreldre 6-7 timers kjøretur unna (i hver sin retning,hans og min familie)....

Ikke at dette er aktuelt på noen år enda, men.... Trur nesten jeg ville satsa på å innlosjere dem på nærmeste campingplass jeg, og sagt at de fikk besøke, men ikke overnatte, pga at vi trengte litt tidfor oss selv,slitnes om vi var.... Alle skjønner jo at du er sliten, like mye som vi alle skjønner at de vil se vidunderet.

[Gjest Hilde K S]

Jeg har hatt besøk med minste og det har vært greit.

Med første var det vi som reiste nordover etter fire uker. Det var utrolig stress og jeg fikk ikke til ammingen i det hele tatt. Var nordpå i ca åtte uker, og det var bare å glemme å komme i gang igjen etterpå.

Da nr to skulle komme valgte vi å føde nordpå. Vi bodde hos svigersen. Søsteren og samboer og broren til min mann og våre to barn bodde sammen med hans foreldre i et fireroms rekkehus ! Hui hvor det går !

Det var travelt men greit, hadde litt mer ro med nr to enn med første !

Synes egentlig det generelt er litt slitsomt å ha overnattingsgjester, jeg ! Ikke misforstå, det er utrolig koselig også !

Ville nok gitt meg en måneds tid å komme meg i orden og lage nye rutiner dersom jeg var deg !

Lykke til med fødselen og alt i tiden etter !

[Gjest Anonymous]

Takk for svar alle sammen!

Vi har nå fått pratet ut om det, og er blitt enige om at vi venter litt med besøk. De som vil, kommer på besøk på sykehuset, så de får se barnet, men etter at vi er kommet hjem, venter vi litt. Jeg fikk forklart Mannen at det det dreier seg om for min del er at jeg ikke vil at noen andre skal være der akkurat de første dagene, og det var han enig i. Vi kommer nok ikke til å vente mer en en ukes tid; det er jo bare greit om de kommer når han likevel har fri og kan ta seg av de litt. Dessuten kommer vi helt sikkert til å være kjempeivrig på å få vise fram vidunderet vårt, og dele gleden med familien. Og vi er jo glad for at de vil komme - det må jo være fryktelig trist å ha familie som ikke vil det. Som en over her sier, så vet vi jo ikke når fødselen er, og vi kommer ikke til å inngå "avtaler" om besøk, bare si at vi ikke vil ha besøk første uka, og at de etter det kan komme som de vil. Å sette hans foreldre "først" er vi enige om er uakuelt (av diverse grunner).

Det var ihvertfall godt å få avklart dette oss i mellom nå, så sier vi det til "gjestene" etterhvert som det faller seg naturlig.