Erkjennelse - dagen er vår - ikke gjestenes!

[Imax]

Jeg hadde bursdagsfest i helgen i anledning min 30 års dag. Jeg hadde laget noen morsomme oppgaver og delte hele gjengen inn i grupper som jobbet med disse. Det var en utrolig suksess - folket hadde det kjempe gøy! Tanken var at dette skulle ta 20-30 min, men det tok ekstremt lang tid. Og i dette tidsrommet ryddet jeg og ordnet mens gruppene holdt på med sitt. Så her er jeg - på min fest - alene! Mens de andre har det kjempe morsomt. Resultatet var at jeg gikk glipp av viktig tid sammen med mine gjester. Min feil - helt klart - men jeg akter ikke å gjøre det samme igjen.

Og så hva dette har med bryllupet å gjøre? Jo nemlig: Jeg har tenkt og tenkt på hvordan gjestene har det, hvordan kan vi gjøre det morsomt for DEM. Har lest masse her inne om at vi må passe på at talene ikke er for lange og mange og middagen for lang, musikken må tilpasses DEM osv. Så etter denne festen kom erkjennelsen: Bryllupsdagen er min og min samboers, ikke alle gjestenes. Så hvis det er mange talere som har lyst til å snakke lenge, hvorfor ikke? Det er ikke dama til fetter'n min sitt bryllup, så hvis hun synes det er kjedelig, TOUGH LUCK! Dette er vår dag

og vi skal ha det morsomt og selvfølgelig skal vi gjøre det vi kan til at dagen blir hyggelig for gjestene. Men jeg orker ikke masse, masse styr og bekymring for at vårt bryllup blir "standard" og "kjedelig" for de som kanskje ikke kjenner oss så godt eller har mest lyst til å være et annet sted.

Så jeg har tenkt til å tenke på OSS og hva VI vil, og så får bryllupet heller bli lik alle andre og "standard" uten noe spesielt. Puh- det er en lettelse med denne erkjennelsen! Orker ikke være underholdningsansvarlig for alle gjestene.

Et lite hjertesukk fra meg.... :blunke:

[Loolaa]

Jeg klarer ikke helt å se det sånn. Mange av våre gjester skal reise langt og skal også overnatte på hotell for å feire vårt bryllup. Så når de bruker så mye av sin tid og penger på vårt bryllup, vil jeg gjerne ha en bryllupsfest som er bra for gjestene også, ikke bare mannen min og meg.

loolaa

[Gjest Tex]

Det lureste hjertesukket jeg har hørt på lenge

- og en sannhet som kan svi litt....

Du har helt rett - Imax!!!

[Felix]

Jeg har det liksom ikke helt bra, hvis andre ikke har det bra jeg da..

[@shygirl@]

Er helt enig med deg Imax. Hvem sier at gjestene trenger å ha det for jævlig bare fordi man ikke har lagt alt opp for dem...?

Det kan vel være gøy uansett om man gjør det slik Imax sier...?

Lager en ny tråd om dette jeg...

[Solstrålen]

Det går jo ann å prøve å finne en middelvei her også!

Men helt klart, at vi to har det bra og koser oss, og er tilfreds med det som skjer rundt oss er det viktigste! ABSOLUTT!

Helt enig med deg, Imax

[Tusenfryd]

Jeg er helt enig med deg Imax! Og jeg skulle ønske flere tenkte sånn! Vi tenkte sånn. Hvis noen hadde tatt seg bryet med å skrive en tale og holde den - skrive en sang, printe den ut og tatt med - så var det til oss og noe vi satte stor pris på. Om dama til fetteren min ikke hadde referansepunktene til å synes det var like morsomt som min nære venninne eller meg selv, så er det ikke mitt problem. Under middagen handlet det om å spise seg mett, prate med andre mennesker og om oss. Sanger og taler og andre underholdningsinnslag som ikke vi visste noe om på forhånd, men som var avtalt med toastmaster. Kjempegøy.

Husker ikke hvor lenge det var middag - 3-4 timer?

Etterpå var det fest i enda flere timer og da var det deres tur til å danse, snakke med andre ha det moro på deres premisser.

Om de har brukt penger på hotell og gave - javel, vi brukte penger på mat og lokalleie for dem. Det synes jeg blir en litt feil sammenligning.

Vi inviterte de som vi ønsket skulle dele dagen vår med oss,

Ikke de vi hadde lyst til å lage en morsom dag for.

Nå skal det også sies at fordi vi hadde et avslappet - dog stort (135) - bryllup, og fordi vi hadde det gøy, så var stemningen bra - og dermed smittende og alle andre hadde det bra. Vi har fått masse gode tilbakemeldinger på at folk koste seg og trivdes, og mange poengterte nettopp det at vi la malen for moroa og vi var avslappet og gjestfrie - at dette bar bryllupet preg av. Selv om sikkert noen ikke skjønte fire poeng i en sang på 8 vers.

[Ayla]

Enig med deg Imax.

Det er tross alt vår helt spesielle dag og tenk hvor mye mer den betyr for oss enn for "dam til fetter'n" som du sier... :D

Jeg sier ikke at man skal glemme gjestene helt - men vi har ikke laget gaver til hver gjest eller laget aktiviteter som de kan være med på.

Ja, jeg håper vi ikke har taler som varer en halvtime (men det er like mye for vår egen del )

Vi stiller god mat, godt drikke og levende musikk

Jeg synes med de ingrediensene må de greie å koke sammen en god kveld for seg selv!.

Tror ikke jeg kommer til å bekymre meg alt for mye om det (men hvem vet de siste dagene før!!!

[Augustbrud02]

Jeg har det liksom ikke helt bra' date=' hvis andre ikke har det bra jeg da.. [/quote']

Jeg er veldig enig i dette utsagnet her. Bryllupet hadde ikke vært så koselig å tenke tilbake på om gjestene våre hadde kjedet seg og synes at alt var stusselig.

Jeg er litt enig og litt uenig. Nå var vi såpass heldige at vi la opp løpet slik vi hadde lyst til, og gjestene koste seg med det.

Jo da, man skal tenke på seg selv en slik dag. Men er det virkelig gøy for et brudepar å ta så mye hensyn til seg selv, at gjestene ikke synes bryllupet er morsomt? Nei, litt sunn fornuft synes jeg man bør bruke. Man kan prøve å korte ned på talene og antall sanger uten at brudeparet får noen dårligere dag av den grunn. En gylden middelvei tror jeg er fint, ellers kan det fort bli et sånt bryllup som gjestene ser på som en kjedelig affære.

Bruk sunn fornuft, så tror jeg alle er fornøyde med en slik dag!

[Imax]

Kanskje greit å presisere at jeg er en EKSTREM People Pleaser, så når jeg sier at det skal være VÅR dag, så betyr det for meg at jeg faktisk denne dagen skal tenke litt på meg selv også. Så det er ikke snakk om å ikke tenke på gjestene - det gjør jeg masse uansett - men min erkjennelse er at jeg skal dempe forventningene litt. For på festen min i helgen tenkte jeg MASSE på gjestene, med det resultatet at det var en som ble skuffet over festen og det var meg! Så denne gangen skal jeg tenke på meg OGSÅ!

[Kaktus]

Nei, litt sunn fornuft synes jeg man bør bruke. Man kan prøve å korte ned på talene og antall sanger uten at brudeparet får noen dårligere dag av den grunn. En gylden middelvei tror jeg er fint, ellers kan det fort bli et sånt bryllup som gjestene ser på som en kjedelig affære.

Bruk sunn fornuft, så tror jeg alle er fornøyde med en slik dag!

Så enig, så enig...

[14062003]

Vi skal ha vår dag slik:

Vielse en liten kirke på landet, selv med mange bekjente i byen.

Middag i en gammel skole, selv med luksuriøse muligheter.

Meny etter vårt ønske.

Gjester etter vårt valg.

Gjestene skal få dette:

Transport til/fra kirke og til/fra fest.

Anbefaling på hotell.

Mat og drikke som faller i smak - i lange baner - hele dagen/kvelden.

Musikk i mest mulig alles smak.

All nødvendig informasjon.

Gjennomtenkt bordplassering.

Humoristisk toastmaster.

[viwi]

Klart det er deres dag og dere må jo gjøre det som passer dere best.

Vi var veldig opptatt av at vårt bryllup skulle bli en stor dag for oss ,men også en flott dag for gjestene våre. OG den balansegangen ble faktisk helt perfekt.

Vi fikk toastmaster til å gi beskjed om at evt taler ikke måtte ta mer enn 10-15 min, og det holdt stortsett det. Ingen kjedet seg og i etterkant har gjestene sagt til oss at de følte at det ikke bare var VÅR dag, men også deres dag der de kunne feire oss.. Litt morsomt det da :D

Dersom gjestene hadde kjedet seg så tror jeg at jeg hadde blitt stressa og det ville nok ødelagt litt av min dag iallfall..

[Gjest loppe]

Kanskje greit å presisere at jeg er en EKSTREM People Pleaser, så når jeg sier at det skal være VÅR dag, så betyr det for meg at jeg faktisk denne dagen skal tenke litt på meg selv også.

Disse følelsene og tankene du sliter litt med Imax tror jeg er ganske allmenne, og spesielt blant oss kvinner. Hva er det som skjer med enkelte av oss som gjør at vi tror vi må Please alle? Er det redselen for hva andre synes, at de ikke er fornøyde med vårt bidrag og at vårt hovedmål skal være å bli godt likt. Jenter skal jo være søte og snille!! :x

Det er en utrolig spennenede problemstilling du tar opp, for det omhandler ikke kun forberedelser enkelte av oss kvinner gjør til bryllup. Jeg må jo erkjenne at jeg til tider har tenkt og følt mye av det du beskriver, og det kan være vannvittig slitsom. Noen ganger kan jeg studere min samboer og bli fasinert over hvor deilig avslappet når vi f.eks holder en fest. Mens jeg flyr rundt, biter negler og er panisk redd for at det er for lite mat, at den ikke smaker, om noen av hybelkaninene skal komme frem å bite gjestene i tærne

Det er vel igjennom selvinnsikt at jeg har lært meg til å prøve og slappe litt mer av. Og helller nyte - istedenfor å kun yte. Jeg hadde ei tante som i oppveksten hadde en del sammenkomster for familie. Hun sprang rundt og serverte og sto på kjøkkenet hele kvelden. Når jeg tenker meg om så fikk jeg aldri en følelse av at hun deltok på festen, nødt den. Det hele ble liksom et eneste stress/ mas, og flere av gjestene satt med en vond samvittighet for at de kanskje burde hjelpe til. Et smil smitter, og slik er det med de fleste andre uttrykk for følelser også

Og so what, hvis en eller annen gammel, sur tante ikke er fornøyd med festen din. Det vil alltid finnes de som aldri blir fornøyd. Og det min kjære venn er ikke ditt problem, men deres.

Det viktigste er at du kan observere at mange av de gjestene som er på festen nyter den fordi de ser at du nyter den. Og hvem vet, men det kan jo tenkes at også de har store forventninger i forhold til hvordan DE på best mulig måte skal bidra for at de gjør festen bra for deg og din kjære - fordi de er glad i deg.

Ønsker deg lykke til med bryllupet og håper du for en fantastisk dag - for det fortjener DU. :blunke:

[diddi]

Hmmm...

Jeg synes at det er viktig å tenke på dette.

Man legger det jo opp til at alle skal trives, men.....

Selv så brukte jeg en del tid på å hilse på familien til mannen min. Noen hadde jeg aldri møtt før. Så gikk jeg og snakket litt med noen som satt alene akkurat da jeg så meg rundt.

Snakket derfor ikke noe særlig med mine beste venner, som koste seg og hadde det veldig flott.

Min farmor prøvde derimot hele tiden å få meg til å sitte permanent ved hennes bord. Det var ikke aktuelt. Jeg snakket litt, og svermet videre. Hun må vel være den eneste som ikke skjønte at festen ikke var for henne (skulle vel sikkert ønsket det!!!). For hun presterte å si senere at "det nok var mer interessant å snakke med de unge!!". Da svarte jeg at jeg ikke hadde fått muligheten til det, men at jeg hadde forsøkt å hilse litt på folk som jeg ikke hadde møtt før, og som hadde sendt dåpsgave til sønnen vår osv. Og at jeg hadde snakket med de som kom fra utlandet og som jeg svært sjeldent så.

Og i ettertid så angrer jeg på at jeg ikke lot folk komme til meg, og at jeg ikke hadde et solid grep i armen til mannen min. Vi fikk snakket så lite sammen utover kvelden. Skulle nok tatt noen pusterom bare vi to, og nydt vår store dag. Den forsvant så altfor fort.

[Gjest Anonymous]

Har ikke gjestene det bra får du det heller ikke bra. Og når folk bruker masse ressurser og tid på dere fortjener de også å bli tatt hensyn til.

[Seraphine]

[Gjest Anonymous]

Hallo Saraphine, hadde du lest hele lenken hadde du fått med deg at JA vi ønsker å ha gjester der, og JA vi skal sørge for at de har det bra, men at jeg ikke orker å BARE tenke på dem. Derfor!

[Seraphine]

[waco]

Som en bryllupsgjest må jeg få lov til å si at det lett har en tendens til å bli vel internt på en del brylluper, man skulle nesten tro vertskapet bare tenkte på seg selv.

Dersom jeg er et sted vil jeg mores og underholdes. Nå skal jeg være helt ærlig, med den egoistiske innstillingen mange av dere har, så minner det mest om at dere kun er lealause blindpassasjerer på livets T-bane.

Det er ofte sånn når man samles på brullyp at de som kjenner hverandre holder sammen.

Hvorfor skal jeg befinne meg et giftemålsted hvor jeg ikke føler meg invitert?

Waco