"Egoistisk å få barn!"

[Gjest TS]

Jeg har ei venninne som er skikkelig provosert over folk som får egne barn, i en verden der det allerede er altfor mange barn som ikke har det bra. Hun synes det rett og slett er moralsk forkastelig så lenge man kan adoptere noen som trenger hjelp. Og at folk absolutt vil ha egne barn, skyldes deres eget egoistiske ønske om å gå gravid/være en vordene pappa, og vite at ungen de duller med er av deres eget kjøtt og blod osv. Jeg skal ikke engang gå inn på hva hun mener om folk som går inn på kunstig befruktning...! DET er forkastelig det! ("Det er ingen menneskerett å få barn"-argumentasjon..)

Så vidt jeg forstår henne, er det til og med litt dårlig gjort å føde barn inn i en verden som denne, da den er for forferdelig til at det er en hyggelig handling å gi noen livet. Man gjør det altså kun for egen gledes skyld.

Synspunkter?

[Kosemose]

Tja, spørs vel hvordan man definerer egoistisk det? Men å velge å få barn er vel begrunnet ut i fra et "egoistisk" ønske om å reprodusere seg/få et eget barn, så sånn sett er det kanskje egoistisk? (Men tenker man sånn blir jo ALT man foretar seg egoistisk...).

Det å få og oppfostre barn handler jo i høy grad om forsakelse og det å vie livet sitt til et annet menneske (barnet). I et samfunnsperspektiv er det veldig bra at det fødes flere barn (som kan sørge for generasjonen før dem), så sånn sett kan man like gjerne argumentere for at det er egoistisk å velge å ikke få barn.

[Modern woman]

Vet at det ikke er noen menneskerett å få barn ...

Verden er bare grusom, om du velger å se den slik.

Jeg syns synd på henne som har den oppfattningen av verden.

Men hun har så rett, vi er alle egoistiske individer, det kommer vi ikke unna, så vi kan like godt akseptere det. I mange tilfeller er det lettere å få egne barn, enn å få lov til å adobtere andre sine. Har selv prøvd i drøye to år å få egne barn, uten hell. Jeg ønsker meg mange barn. I fremtiden når økonomien min er mer stabil, vil jeg nok prøve å adobtere, uavhengig om jeg har fått egne barn eller ikke.

[mysan]

Selvfølgelig får man barn ut fra egne interesser. Det finnes ikke ETT barn i denne verdenen som har bedt om å bli født.. (såvidt vi vet per i dag og med vår kunnskap om ting).

[Gjest GossipGirl]

Jeg har ei venninne som er skikkelig provosert over folk som får egne barn, i en verden der det allerede er altfor mange barn som ikke har det bra. Hun synes det rett og slett er moralsk forkastelig så lenge man kan adoptere noen som trenger hjelp. Og at folk absolutt vil ha egne barn, skyldes deres eget egoistiske ønske om å gå gravid/være en vordene pappa, og vite at ungen de duller med er av deres eget kjøtt og blod osv. Jeg skal ikke engang gå inn på hva hun mener om folk som går inn på kunstig befruktning...! DET er forkastelig det! ("Det er ingen menneskerett å få barn"-argumentasjon..)

Så vidt jeg forstår henne, er det til og med litt dårlig gjort å føde barn inn i en verden som denne, da den er for forferdelig til at det er en hyggelig handling å gi noen livet. Man gjør det altså kun for egen gledes skyld.

Synspunkter?

Med den logikken er det også egoistisk å adoptere, ettersom det gir god samvittighet, og en kan føle at en har gjort noe for å hjelpe et vanskeligstilt barn.

[Gjest Gjest-mortil2-]

Det å få barn er selvfølgelig en egoistisk handling, tror ingen tenker tanken på å få barn for barnets egen skyld.

Når det er sagt, er jeg likevel ikke enig i din venninnes syn på saken. Å få barn er jo en måte å føre generasjonene videre på. Og i Norge får vi jo for få barn. Samfunnet vil få et problem om x antall år, så lenge vi ikke produserer flere barn enn vi gjør.

Hvem skal ta seg av alle de gamle i Norge i framtiden, feks....

Samtidig er det ikke bare egoistisk å få barn. Man får jo et ansvar i mange, mange år framover, og i perioder må man faktisk forsake en god del for å ta vare på barnet på best mulig måte.

[Annikken]

Man kan jo på en måte si at det å få barn springer ut fra egoisitiske ønsker, i og med at man vil lage et menneske som er en del av begge de som lager det (eller adopterer det). Kjærlighet skaper barna, men likevel kan man jo argumentere for at det er en del "meg og mitt" inn i bildet. Man vil ha noen å overføre SINE tanker og bruke SIN tid på. Selv synes jeg det er vanskelig, og jeg vet ikke ennå selv om jeg vil ha barn, selv om jeg tipper 27 dette året. Jeg vil ikke ta på meg en oppgave uten at jeg virkelig ønsker det, for jeg vet hvor oppslukende det å få barn er.

Samtidig trenger verden flere barn, og det er jo naturlig å føre generasjonene videre. Man får liksom en bedre forståelse av "livet" gjennom barna.

[Gjest Gjest_Tinka_*]

Tror nok mange flere hadde adoptert hvis ikke prosessen tok så lang tid og kosta så mye penger.

Å drive egenproduksjon koster lite og tar bare 9 mnd!

[Gjest Frk Åberg]

Når det er lange adopsjonskøer, og man må ha avtaler med de landene man kan adoptere fra, så forundrer det meg litt at hun mener det er egoistisk å få egne barn. Det er nok av barn som lider i denne verden, men når det ikke er mulig å adoptere en god del av dem, så er man like langt.

Man kan også si at det å føde barn er et bidrag til å skape verdier for det norske samfunnet.

Men i bunn og grunn er det vel egoistisk motivert å få barn, om man føder eller adopterer dem. Og jeg syns det er helt greit. Kanskje man er ekstra motivert for å ta vare på dem på best mulig måte også da, om man har et inderlig, personlig ønske.

[Gjest Gjest]

Spør venninnen din om hun kunne ønske foreldrene hennes hadde samme syn på dette som hun. Da hadde ikke hu vært født og tviler på at hun kunne ønske hun ikke var til og at foreldrene heller hadde adoptert enn å fått egne barn for å ikke sette flere barn til en verden som denne..

Jaja verden er grusom fæl... men jeg er glad for at jeg lever og vil heller leve i denne "grusomme" verden enn og ikke være til i det hele tatt..

Ja man kunne adoptert et foreldreløst barn. men det er da ikke egoistisk å gi ett nytt liv. Livet er den største gaven jeg har fått.

[Eve Luna]

Jeg har ei vennine som er i adopsjonskø for å adoptere et barn fra kina. De har ventet nå i 3 år og hun tro at de må vente i 1-2 år til før de faktisk får det barnet.

Hun sier at spesielt de siste årene har adopsjonskøene blitt lengre. Det er vanskeligere å adoptere og det settes ikke mange nok barn til adopsjon i forhold til etterspørselen.

Så for meg virker det som om verden er ikke grusomt. Og det er ikke bare å dra til en hvilken som helst fattig land å finne seg et barn. Det er veldig avhegning av myndigheten i det landet. Ikke alle kan gjøre som Madonna eller Angelina Jolie.

Og jeg lurer på om vennina di ha barn? Og hvorfor har hun ikke søkt om å adoptere noen siden hun syns det er så enkelt?

Endret 5. februar 2008 av May Helen

[Gjest brokkoli]

skjønner venninna di veldig godt jeg.

har kanskje ikke så sterke meninger om akkurat det selv da men..

[Gjest Gjest_Nathalie_*]

Jeg ser hva din venninne ser, samtidig som jeg ser den andre siden av saken. Vi er allerede 6 mrd mennesker, og blir straks 9 mrd (i 2020!). Å sette barn til verden er en hyggelig gjerning, men dersom foreldre får mer enn tre barn synes jeg det er forkastelig. Dette handler ikke om å være et dårlig menneske, jeg har rett og slett utviklet et mer fornuftig syn på saken (og ikke rent følelsesladet).

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ser hva din venninne ser, samtidig som jeg ser den andre siden av saken. Vi er allerede 6 mrd mennesker, og blir straks 9 mrd (i 2020!). Å sette barn til verden er en hyggelig gjerning, men dersom foreldre får mer enn tre barn synes jeg det er forkastelig. Dette handler ikke om å være et dårlig menneske, jeg har rett og slett utviklet et mer fornuftig syn på saken (og ikke rent følelsesladet).

Er det like forkastelig å få fire barn i Norge, som i et mer folkerikt land?

[Gjest Gjest_Nathalie_*]

Er det like forkastelig å få fire barn i Norge, som i et mer folkerikt land?

Ja. Ser ingen grunn til å doble befolkningen, uansett hvilket land det måtte dreie seg om.

[Sheba]

Ja, det er egosistisk å velge å få barn. Akkurat som det er egoistisk å velge å ikke få barn. Uansett hvilken av delene man velger er det jo det man selv har lyst til - ergo - mennesket er grunnleggende egoistisk uansett!

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke problemmet med venninna di jeg. Mennesker reproduserer seg selv uansett hvordan verden er. Den var sikkert ikke så veldig morsom å leve i i istiden, eller for noen tusen år siden, ellerfor noen hundre år siden eller i dag, men hva så? Dersom hun angrer på at hun lever og er sure på foreldrene sine for det så er det hennes sak. Min sønn ser ut til å ha det helt fint og synes ikke at verden er en så gale plass.

Det vil alltid finnes nød, krig og sult og å slutte å reprodusere oss av den grunn er etter min mening bare tull. Det finnes masse foreldreløse barn som har det veldig vondt, og det vil alltid være de uskyldige som vil lide mest, men det er ikke dermed sagt at man skal adoptere disse barna istedenfor å få barn selv. Dette er en temmelig snever tankegang i mine øyne.

På den annen side så er det vel langt fra alle barn som er planlagt

[*melis*]

Jeg bare lurer: Dere som sier at verden trenger flere barn, hvor får dere egentlig det fra? Vi har jo allerede i mange år drevet rovdrift på naturressursene og snart risikerer vi å stå igjen med atskillig mindre landareal å bevege oss på ettersom store områder angivelig vil befinne seg under vann om noen år. Og i Kina har de innført rasjoneringer på fødsler for lenge siden.

Så klart er ønsket om å få barn egoistisk motivert, selv om tanken i bunn og grunn er god, som regel. Og det er egentlig en skam at vi er såpass opptatt av å få våre egne barn, når det allerede er mange millioner foreldreløse barn der ute som dør hvis de ikke blir tatt hånd om.

Så venninnen din har helt klart noen poeng, men jeg synes dog synd på henne som har et så negativt syn på verden.

[Trampe]

Javisst er det egoistisk å få barn. Jeg er gravid, selv om jeg ikke MÅ det. Jeg trenger det jo ikke, det er jo bare å la være. Og vi får ikke barn for å hjelpe noen, vi får barn fordi vi har lyst på barn. Jeg lurte på hvordan det er å gå gravid, jeg vil føde selv, og jeg vil ha en liten en som er halvparten meg og halvparten mannen. Det er bare jeg og han som kan lage det, ergo er ikke adopsjon et alternativ. Vi var veldig enige om at om vi ikke kan få egne barn skal vi ikke adoptere.

Egoistisk?? Veldig. Har jeg dårlig samvittighet?? Niks.

[Gjest imli]

Jeg ser hva din venninne ser, samtidig som jeg ser den andre siden av saken. Vi er allerede 6 mrd mennesker, og blir straks 9 mrd (i 2020!). Å sette barn til verden er en hyggelig gjerning, men dersom foreldre får mer enn tre barn synes jeg det er forkastelig. Dette handler ikke om å være et dårlig menneske, jeg har rett og slett utviklet et mer fornuftig syn på saken (og ikke rent følelsesladet).

Så får man tre barn eller mindre, er mean ikke egoistisk, får man fire eller mer, er man egoistisk. Jo, den var logisk.

Tror man skal få problemer med å bli godkjent som adoptivforeldre om motivet er å redde verden.