Folk er så dårlig i rettskriving.

[Gjest Madre Mia]

Ikke det at jeg har noe problemer med skrivefeil i et uhøytidelig forum som dette, men det er utrolig mange som konsekvent skriver feil som ikke kan skyldes en feiltasting. Er det virkelig så lite nøye på skolene rundt om i landet at man slipper fra med dårlig rettskriving?

Irriterer meg også over offentlige brev hvor de ikke klarer å skrive navnet mitt riktig enda jeg har stavet det for dem.

[Gjest Gjest]

Hvor mange ganger leste du over innlegget ditt for å forsikre deg om at det ikke var noen feil i det?

Neida, jeg er enig med deg i at rettskrivning er viktig!

[Gjest Madre Mia]

Ikke det at jeg har noe problemer med skrivefeil i et uhøytidelig forum som dette, men det er utrolig mange som konsekvent skriver feil som ikke kan skyldes en feiltasting. Er det virkelig så lite nøye på skolene rundt om i landet at man slipper fra med dårlig rettskriving?

Irriterer meg også over offentlige brev hvor de ikke klarer å skrive navnet mitt riktig enda jeg har stavet det for dem.

Hvor mange ganger leste du over innlegget ditt for å forsikre deg om at det ikke var noen feil i det?

Neida, jeg er enig med deg i at rettskrivning er viktig!

Hi hi, jeg visste det ville bli noe tull her. Kjente at fingrene liksom dirret når jeg skulle skrive det her innlegget. Ble så utrolig fokusert på fingrene på tastene at jeg bommet flere ganger. Og selvsagt måtte feilen komme nå! Nei, jeg leste ikke over innlegget, og det førte til noen problemer, ser jeg

Men jeg kunne jo ha latet som om jeg bevisst hadde lagt inn feilen der, for å sjekke om noen er våkne.... Forresten, hadde du gransket språket mitt så inngående hvis ikke jeg hadde skrevet om skrivefeil?

[Amanlis]

Hvor mange ganger leste du over innlegget ditt for å forsikre deg om at det ikke var noen feil i det?

Personlig tror jeg en del skrivefeil kommer av to ting:

SMS-språket. Mange unge korter ned ord når de skriver meldinger til hverandre, og etter hvert "automatiseres" disse skrivefeilene.

En del lærere retter ikke barnas skrivefeil for å ikke ødelegge skrivegleden. Hvordan skal man lære å skrive riktig dersom man ikke vet hva som er rett?

[Gjest veslo]

Eg får også heilt fnatt av skrivefeil, særleg på plakatar, i aviser og offentlege dokument. Anar ikkje kvifor det har blitt slik, folk er gjerne slappare enn før? Elles er det ei kjent sak at mange lærarar er svake på rettskriving...

[Gjest Gjest]

Det kommer av at man i dag kan skrive norsk som en lett beruset flodhest, og fremdeles stå i faget på videregående. Faktisk med karakteren 3 eller 4, dersom man har litt flaks.

... At inntakskravet på lærerhøyskolen er rundt 3 i snitt, sørger også for at fremtiden ikke ser videre lys ut.

[Gjest StearinPikken]

Min mening er at lærere er slappe på å rette feilene og gjennomgå dem nøyere. Selv har jeg alltid trodd jeg har klart meg ganske bra, men har jo sett de siste årene at jeg ikke var så flink som jeg trodde. Nå skal det sies at jeg ikke bruker tid på å finne feil når jeg skriver på forum, men jeg ser over så godt jeg kan på cvér o.l.

Rettskriving er viktig, spesielt i det offentlige (papirer, aviser, reklame m.m ).

[Gjest Gjest]

Jeg mener det er for lite pugging på rettskriving i skolen. Enkelte ting må man rett og slett pugge for å lære seg. Det er for lite fokus på staving og regler, rett og slett. Jeg har pugget engelske og franske gloser og grammatikkregler, men når mine utenlandske kollegaer spør meg om hjelp med norskleksene kan jeg ofte ikke forklare ting bedre enn at ting høres feil ut, uten å kunne referere til reglene.

En annen ting er at mine lærere ihvertfall var håpløse når det gjalst rettskriving selv... Norsklæreren min på barneskolen var veldig flink, så jeg fikk helt grøssninger når jeg kom på ungdomsskolen til en norsklærer som klarte å skrive flere ord feil enn rett på lekseplanen vår. Uff... Hun var helt ute av stand til å rette stilene våre, hun tok stort sett ingen feil. Så mine medelever der fikk skrive så feil de bare ville, uten at noen korrigerte dem og lærte dem hva som var rett. Det er godt mulig at hun hadde en dårlig lærer selv, og at det er derfro hun ikke kan det. Men dette burde vært plukket opp av folkene på lærerskolen. Lærere kan ikke få lov til å undervise i norsk når de selv skriver "beSkymret" og "NÅR jeg var liten så gikk jeg alltid Å pillet nese. " Og bøyer "å dette" som "å dette, detter, datt, har dotte". (Ja, her i byen -sier- vi dotte, men man skriver det da virkelig ikke).

Jeg tror også det kan komme av at ikke alle er like ivrige til å lese bøker som enkelte andre. Jeg har alltid slukt bøker, og i bøker pleier det ihvertfall fra andre opplag og utover å være lest ganske bra korrektur. I aviser og blader har de jo ikke korrekturlesere nu til dags, og språket er til tider smertefullt dårlig. Når man til stadighet leser korrekt språk så lærer man forhåpentligvis av det.

Så mine råd er ihvertfall mer pugging og mer lesing av bøker.

(Jeg bare -vet- jeg har en eller annen idiotisk feil inni her )

[Cata]

Melder meg inn i klagesangen. Denne trenden mot dårlig skriftspråk ser jeg også i arbeidslivet. Det er utrolig mange som skriver feil. Stavefeil og laber grammatikk er hverdagskost.

Jeg aksepterer uten videre at ikke alle har like godt språkøre og at noen rett og slett ikke har lært seg skikkelig norsk på skolen, men når "noen" ser ut til å være flertallet så er det irriterende. Jeg mener å kunne huske at jeg kunne skrive noenlunde feilfritt da jeg gikk ut av ungdomsskolen, så jeg synes ikke godt man kan skylde på manglende utdanning heller. (Dessuten merker jeg på jobb at høy utdannelse slett ikke er noen garanti for godt skriftspråk.)

[Usikker]

Tror mye skyldes det-er'kke-så-farlig-holdningen jeg. Alt er "lovlig" idag - det skal ikke være regler - man skal liksom kunne gjøre det som passer en best.

En gjennomsyret holdning i dagens samfunn - ikke bare når det gjelder skriftspråket.

Har også registrert at det i en periode ikke ble rettet skrivefeil på skolen. Jeg har en voksen niese som gikk på barneskolen i den tiden (80-90tallet). En "oppegående" jente - men hun har veldig mye skrivefeil. Og jeg er faktisk ikke i tvil om at det skyldes det hun lærte - eller ikke lærte - på skolen.

Og det argumentet med at "på et uhøytidelig forum" så skjønner folk hva jeg mener allikavel. Vel, joda - folk gjør nok det. Men - og det er et stort MEN i mine øyne; Vanen. Eller skal vi si uvanen..............

Jeg mener at man skal bestrebe seg på å skrive så korrekt og forståelig som mulig - det være seg på SMS, forum, brev, dagbok. Fordi vi innarbeider dårlige vaner - og som ordspråket sier "vond vane er vond å vende".

Hvis man er bevisst på å skrive korrekt - så blir det en vane. Tror også at man godt kan korrigere feil når man ser dem - vet at mange gir blaffen i det - og det er blir fort en uvane.

Og er enig i at brev fra seriøse aktører som inneholder skrivefeil - og dårlig norsk - ikke blir oppfattet som seriøse hos meg.

Kryssord er en fin ting - man lærer mye rettskriving av å løse kryssord. Og det å lese bøker (og andre ting) tror jeg også er veldig bra. Ikke bare for rettskrivingen sin skyld - men også for setningsbygging og godt språk.

Det norske språket er en del av oss - en del av vår kultur. Det mener jeg er veldig viktig å ivareta.

[Gjest Gjest]

Hi hi, jeg visste det ville bli noe tull her. Kjente at fingrene liksom dirret når jeg skulle skrive det her innlegget. Ble så utrolig fokusert på fingrene på tastene at jeg bommet flere ganger. Og selvsagt måtte feilen komme nå! Nei, jeg leste ikke over innlegget, og det førte til noen problemer, ser jeg

Men jeg kunne jo ha latet som om jeg bevisst hadde lagt inn feilen der, for å sjekke om noen er våkne.... Forresten, hadde du gransket språket mitt så inngående hvis ikke jeg hadde skrevet om skrivefeil?

For å være ærlig med deg leste jeg ikke innlegget ditt for å finne feil, jeg bare gikk ut fra at du hadde studert det inngående ettersom det er en klassisk tabbe å klage over skrivefeil samtidig som ens egen tekst er full av feil. Så jeg trodde altså du hadde gjort ditt for å unngå det. Tydeligvis tok jeg feil og du misforsto meg. Men du fant i hvert fall noe i ditt eget innlegg! :D

[Gjest Bond]

Jeg mener det er for lite pugging på rettskriving i skolen. Enkelte ting må man rett og slett pugge for å lære seg. Det er for lite fokus på staving og regler, rett og slett. Jeg har pugget engelske og franske gloser og grammatikkregler, men når mine utenlandske kollegaer spør meg om hjelp med norskleksene kan jeg ofte ikke forklare ting bedre enn at ting høres feil ut, uten å kunne referere til reglene.

Det at en ikke lenger husker reglene er faktisk ganske vanlig, synes jeg. Jeg har samme problemet med morsmålet mitt også. Da jeg startet å lære meg norsk var det jo helt håpløst å få noe informasjon fra samboeren - alt var bare 'fordi det bare er sånn'.

Men det er egentlig ganske mange ulogiske ting og unntak på norsk. Det er ingen logikk bak kjønn, mange av preposisjoner. I tillegg finnes det ufattelig mange utrykk som må bare læres.

Jeg tok norskkurs nå sånn rundt 2 år siden og da var jeg faktisk flinkere med grammatikk enn samboeren var. Ikke at han gjorde flere feil eller var dum, men alt det med pronomer og konjuksjoner hørtes helt sprøtt ut for ham. Nå snakker jeg bedre norsk enn jeg snakket tidligere, men husker ikke lenger grammatikken så bra. Så da en starter å snakke mer naturlig, husker en ikke lenger regler.

Men jeg gjør sikkert en god del feil. Så, som generell svar til ts sitt spørsmål - jeg gjør feil fordi jeg er ikke så flink med norsk ennå

En ting til - det med dårlig språk er ikke noe norsk problem, det er et problem i mange land, synes jeg, også der jeg kommer fra.

Endret 5. februar 2008 av mrs_bond

[FrøkenStrøken]

Jeg tok norskkurs nå sånn rundt 2 år siden og da var jeg faktisk flinkere med grammatikk enn samboeren var. Ikke at han gjorde flere feil eller var dum, men alt det med pronomer og konjuksjoner hørtes helt sprøtt ut for ham. Nå snakker jeg bedre norsk enn jeg snakket tidligere, men husker ikke lenger grammatikken så bra. Så da en starter å snakke mer naturlig, husker en ikke lenger regler.

Hatten av for deg, som skriver så godt norsk uten å komme fra Norge!

[Gjest GossipGirl]

Jeg mener det er for lite pugging på rettskriving i skolen. Enkelte ting må man rett og slett pugge for å lære seg. Det er for lite fokus på staving og regler, rett og slett. Jeg har pugget engelske og franske gloser og grammatikkregler, men når mine utenlandske kollegaer spør meg om hjelp med norskleksene kan jeg ofte ikke forklare ting bedre enn at ting høres feil ut, uten å kunne referere til reglene.

En annen ting er at mine lærere ihvertfall var håpløse når det gjalst rettskriving selv... Norsklæreren min på barneskolen var veldig flink, så jeg fikk helt grøssninger når jeg kom på ungdomsskolen til en norsklærer som klarte å skrive flere ord feil enn rett på lekseplanen vår. Uff... Hun var helt ute av stand til å rette stilene våre, hun tok stort sett ingen feil. Så mine medelever der fikk skrive så feil de bare ville, uten at noen korrigerte dem og lærte dem hva som var rett. Det er godt mulig at hun hadde en dårlig lærer selv, og at det er derfro hun ikke kan det. Men dette burde vært plukket opp av folkene på lærerskolen. Lærere kan ikke få lov til å undervise i norsk når de selv skriver "beSkymret" og "NÅR jeg var liten så gikk jeg alltid Å pillet nese. " Og bøyer "å dette" som "å dette, detter, datt, har dotte". (Ja, her i byen -sier- vi dotte, men man skriver det da virkelig ikke).

Jeg tror også det kan komme av at ikke alle er like ivrige til å lese bøker som enkelte andre. Jeg har alltid slukt bøker, og i bøker pleier det ihvertfall fra andre opplag og utover å være lest ganske bra korrektur. I aviser og blader har de jo ikke korrekturlesere nu til dags, og språket er til tider smertefullt dårlig. Når man til stadighet leser korrekt språk så lærer man forhåpentligvis av det.

Så mine råd er ihvertfall mer pugging og mer lesing av bøker.

(Jeg bare -vet- jeg har en eller annen idiotisk feil inni her )

Da du kom?

Nå har jeg lest alle innleggene i tråden, og det fryder meg at alle som klager over andres elendige rettskriving, ofte gjør en eller annen tabbe selv også.

Jeg er enig i at det er forskjell på å ha en eller ti skrivefeil i samme brev/innlegg, men personlig kritiserer jeg aldri andres skrivemåte, fordi jeg vet at jeg ikke er hundre prosent stødig selv.

[Serene]

Jeg gikk ungdomsskolen på slutten av 80-tallet, og hadde en norsklærer som jeg den dag i dag kan høre formane når jeg skriver. Takket være ham vil jeg aldri sette komma på gal plass eller ta feil av å/og. Når/ da, hvis/ visst. Jeg kan til og med huske reglene fra barneskolen "det er nok med en k i nok". "aldri to L'er i aldri" og "alltid to L'er i alltid". Helt utrolig at slike ting sitter. Bortsett fra en og annen trykkleif i farta, så mener jeg at har upåklagelig rettskriving, noe som må tilskrives de ulike norsklærerne jeg har hatt.

I videregående hadde vi en norsklærer som gjorde noe genialt første time etter innlevering av skriftlig stil: Over hele tavla skrev han med svære bokstaver: MERE. Sa ingenting, klassen satt dryppstille og lurte på om det hadde rabla for han. Slik fikk han vår fulle oppmerksomhet på dette ordet. Så satte han et stort kryss over ordet, før han sa: "Dette ordet eksisterer ikke i norsk rettskriving! Det vil jeg aldri mer se i en stil!"

Og jeg er ganske sikker på at ingen av hans elever noen gang skrev det ordet. Men jeg registrerer at dette må være den mest utbredte skrivefeilen i norsk skriftspråk, da jeg ser ordene i reklamer, teksting og diverse skriflig materiell.

Jeg føler meg smålig når jeg reagerer på skrivefeil, så det er fint å se at andre reagerer. Jeg vet at slike fora som dette har litt mer uhøytidelig preg enn brev fra det offentlige, men jeg ser en stygg gjenganger som jeg ikke forstår: å utelate mellomrom mellom punktum og neste ord (eks: sa han.Og så...) Og/ å er også en vanlig skrivefeil hos mange, og det får meg til å muntlig "rette" opp feilen mens jeg leser. Av og til klør det i fingrene etter å skrive en kommentar, men jeg prøver å la være. Men det er klart, fra det offentlige bør vi kunne regne med korrekt rettskriving.

Jeg jobbet en gang som vikarlærer på skolene i Oslo indre øst, og kan forstå at en del skoler vil slite med nivået på rettskriving ut fra hva jeg erfarte der. Når noen elever ikke snakker norsk overhode, og ganske mange bare delvis snakker norsk, så sier det seg selv at opplæringen i rettskriving blir en utfordring. Dette var før SMS-språket gjorde sitt inntog, men det hadde vært interessant å høre fra norsklærere i dag om de merker en endring. Koz og klemz osv...

Endret 6. februar 2008 av Serene

[Tabris]

Jeg vil se på rettskriving som en god vane. Dermed er det ikke logisk for meg at man "slapper av" på dette forumet fordi det er uformelt. At man slapper litt av på formuleringene og ikke skriver som om man skal levere inn en univeristetsoppgave forstår jeg jo, selvsagt - og er helt enig i - men rettskriving blir vel en vane når man er vant med det?

[Ambivalent]

Skrivefeil plager meg for eksempel ikke i et forum slik som dette, eller i andre uhøytidelige sammenhenger. Men jeg kommer i større og større grad over skrivefeil på stooore plakater (som inneholder få ord...), reklame, annonser, og til og med på TV. Jeg må si jeg blir ganske sjokkert når mennesker som jobber med tekst og uttrykk profesjonelt klarer å skrive "vi har eget svømmebaseng!" på en 10x10m stor plakat uten at de ser at noe er galt. Og at ingen andre gjør det heller før den blir hengt opp på utsiden av byens beste hotell... Blir for useriøst.

[Gjest både skriver og leser feil]

Kan bare snakke for meg selv. Jeg skriver feil, mye feil og skjemmes veldig over det. Skjemmes så over det at jeg alltid forsøker å slippe unna håndskriving og det er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg er gjest her.

Hadde fantastiske lærere som rettet på meg og tvang meg til å pugge. Det hjalp noe men var ingen kur. Fikk hjelp av PP-tjenesten for sen lesing og ekstra undervisning med min mor som er lærer for rettskrivning.

Leser mye både faglig og for underholdning hver eneste dag. Merker at dette hjelper meg på de mest brukte ordene. Men når jeg kommer til mindre brukte ord og ord som jeg stort sett uttaler så klarer jeg rett og slett ikke å se for meg hvordan jeg skal skrive dem.

Det samme gjelder med lesning, jeg klarer ikke å uttale nye ord jeg leser korrekt selvom jeg husker dem. Og når ord staves for meg så klarer jeg rett og slett ikke å se dem for meg.

Ofte lurer jeg på om problemene mine grunner i at jeg rett og slett er dum. Får helt skrive angst når jeg tenker på stiler fulle av rødpenn og pugge timer mens de andre hadde fri.

Bruker ikke sms språk og tenker heller ikke at skriftspråket er mindre nøye. Prøver faktisk å skrive så riktig jeg kan.

Muntilig er jeg veldig flink til å ta språk. Snakker 3-4 språk helt flytende, så kan ikke skylde på dårlig språkøre. Jeg hører feil men en gang når noen snakker/leser, men jeg ser dem bare ikke.

At høyere utdanning ikke gjør rettskrivningen bedre er jeg et godt eksempel på, har akkurat fullført medisinstudiet og er turnuslegen med alle skrivefeilene.

Altså jeg har hatt fantastiske lærere, ekstra undervisning, god oppfølging hjemme, pugget, leser mye, godt språkøre og høyere utdanning. Allikevel skriver feil på feil så snart jeg er utenfor mitt "standar" ordforåd.

Men jeg skjønner godt dere som irriterer dere og trekker konklusjoner om både latskap og lav iq.

[Gjest Madre Mia]

Men jeg skjønner godt dere som irriterer dere og trekker konklusjoner om både latskap og lav iq.

Nå var det ikke de med dysleksi jeg tenkte på da jeg skrev dette innlegget. De med dysleksi er bare en bitteliten del av befolkninga. Jeg undret meg bare over hvorfor folk flest skriver så bort i natta feil. Er det noe galt med innstillinga til den enkelte eller finnes det bakenforliggende grunner?

Jeg har ingen rett til å mene at folk er dum og har lav IQ fordi de ikke skriver korrekt. Men latskap og slurv tror jeg er en god grunn til all den dårlige rettskrivinga blant etnisk norske.

[Gjest Farao på ferie]

I videregående hadde vi en norsklærer som gjorde noe genialt første time etter innlevering av skriftlig stil: Over hele tavla skrev han med svære bokstaver: MERE. Sa ingenting, klassen satt dryppstille og lurte på om det hadde rabla for han. Slik fikk han vår fulle oppmerksomhet på dette ordet. Så satte han et stort kryss over ordet, før han sa: "Dette ordet eksisterer ikke i norsk rettskriving! Det vil jeg aldri mer se i en stil!"

Og jeg er ganske sikker på at ingen av hans elever noen gang skrev det ordet. Men jeg registrerer at dette må være den mest utbredte skrivefeilen i norsk skriftspråk, da jeg ser ordene i reklamer, teksting og diverse skriflig materiell.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...=n&renset=j

Mere er fullstendig gangbar norsk; faktisk er det foretrukket i riksmål. Hvis jeg hadde vært i det klasserommet skulle jeg tatt læreren i skole for å være en samnorsk-elskende kvakksalver.