Gå til innhold

Slalom


Blåklokke

Anbefalte innlegg

Sukk, har flere flotte blåmerker som souvenirer etter min jomfrutur på slalomski i helgen.

Men alle sier at det er så lett i forhold til langrenn ! Lett ?? Jeg hang fast i skålheisen og datt ned fra stolheisen. Og da jeg endelig kom til toppen av bakken ramlet jeg hundre og ørten ganger. Og fordi beina mine ble truet i den unaturlige vinkelen de får når man har på slalomstøvler, klarte jeg ikke å komme meg opp ved egen hjelp hver gang jeg tryna ! Heldigvis hadde jeg med meg en snill (og tålmodig..) mann, så han var heisekran for meg.

Må man begynne å lære å stå slalom når man er tre, eller går det an for en voksen dame for meg å lære det en gang ? Grøss, alle de knapt bleie-frie ungene som svusjet forbi meg i full fart tok nesten motet av meg.

Håper å få høre fra dere, negativt eller positiv. Har ikke lyst til å gi opp heller, men jeg ble så sinna og frustrert !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Tigress

Det går seg til, for det er slett ikkje så vanskeleg. Eg finn det i alle fall lett, og eg har hatt på meg slalomski fire gongar i heile mitt liv (eg køyrer telemark, det er mykje vanskeligare). Men det kjem sjølvsagt litt an på kor mykje skierfaring du har - har du god skikjensle er slalom riktig lett, har du nada skikjensle er du nok litt verre ute og kjører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke spesielt vanskelig, når du lærer deg det vil du nok synes det er kjempelett ;) Men det tar litt tid å bli vandt med støvler og ski og første punkt er å bli fortrolig med utstyret. Når du har blitt trygg på utstyret og føler du har mer kontroll på skiene kan du begynne å lære deg å svinge. Et tips er å starte i barnetrekket/familiebakken, det er ikke så skummelt (selv om det er lettere å svinge i litt brattere bakker). Og det går absolutt an å lære seg det i voksen alder, jeg har sett folk på opptil 70 år som har tatt skitimer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatt mot! Faren min lærte seg det i voksen alder (han måtte jo være med den hyperaktive broren min i bakken ;-) ). Men han er/var ganske god på langrennski også (og det er vanskeligere, synes i hvert fall jeg, å holde balansen i bakkene med langrenn- enn med slalåmski..). Jeg, derimot, ble aldri noe god, selv om jeg begynte som barn. Så det ER fler enn deg som ikke er eksperter, hehe. Uansett tror jeg du blir vant til å være "låst" fast i bena etterhvert.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stått slalom og gått masse på langrenn fra jeg var liten. Jeg blir nok aldri heeelt stø på langrennsskiene, men slalom derimot, det fikser jeg lett! Så jeg synes i hvertfall slalom er langt enklere enn langrenn.

Men - jeg kan godt forstå at det er vanskeligere å lære seg å stå slalom som voksen enn som barn. Mange (inkludert meg selv) blir mer engstelig med årene, man blir mer redd for knall og fall og skader. Husker selv hvordan jeg suste nedover i bratte løyper da jeg var liten, mens jeg i dag omtrent får hjertet i halsen når det blir i det bratteste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Blåklokke_*

Hihi ! Tusen takk for hyggelig svar ! Jeg bestemte meg for å ta tyren ved hornene og bestilte skitimer Jeg fikk en hyggelig jente på Hafjell som skilærer og jeg kan ikke tro resultatet ! Jeg hadde 90 minutters opplæring, bare meg og henne, da, og allerede etter første briefing suste jeg (vel, suste og suste, stilen var vel ikke helt proff, men... nedover familiebakke som bare det !

Jeg kan ikke tro at DET VAR MEG! Til og med heisen fikset jeg lett som en plett, plutselig. Men da jeg ble overmodig og ble opp helt til toppen og skulle prøve andre løyper, ble det en annen dans. Jeg ble redd for alle andre som kom dundrende bak meg, bakkene var for bratte og trange for meg, og jeg snublet, datt, bannet og skre i velkjent, gammel stil.

Men jeg lar ikke dette tilbakeslaget gå inn på meg. Jeg forsetter trøstig å gå i "familiebakken" i anleggene og begynner pent og rolig på min videre trening. Jeg har ingen ambisjoner om å dundre nedover de sorte bakkene med dødsforakt. Jeg vil bare kose meg og ha det gøy og la det gå så fort som det føles naturlig for meg.

Og belønningen for skitimen min hadde jeg klart for meg : Så snart det blir salg skal jeg kjøpe meg noen råspreke ski, støver og klær !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hihi ! Tusen takk for hyggelig svar ! Jeg bestemte meg for å ta tyren ved hornene og bestilte skitimer Jeg fikk en hyggelig jente på Hafjell som skilærer og jeg kan ikke tro resultatet ! Jeg hadde 90 minutters opplæring, bare meg og henne, da, og allerede etter første briefing suste jeg (vel, suste og suste, stilen var vel ikke helt proff, men... nedover familiebakke som bare det !

Jeg kan ikke tro at DET VAR MEG! Til og med heisen fikset jeg lett som en plett, plutselig. Men da jeg ble overmodig og ble opp helt til toppen og skulle prøve andre løyper, ble det en annen dans. Jeg ble redd for alle andre som kom dundrende bak meg, bakkene var for bratte og trange for meg, og jeg snublet, datt, bannet og skre i velkjent, gammel stil.

Men jeg lar ikke dette tilbakeslaget gå inn på meg. Jeg forsetter trøstig å gå i "familiebakken" i anleggene og begynner pent og rolig på min videre trening. Jeg har ingen ambisjoner om å dundre nedover de sorte bakkene med dødsforakt. Jeg vil bare kose meg og ha det gøy og la det gå så fort som det føles naturlig for meg.

Og belønningen for skitimen min hadde jeg klart for meg : Så snart det blir salg skal jeg kjøpe meg noen råspreke ski, støver og klær !

Så morsomt, gratulerer med fremgangen!

:duskedame:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd slalom foreløpig en gang og slet virkelig med å ha beina sånn i spenn. Fikk jo aldri slappet av i lårmusklene. Beina skalv som bare det til slutt. Når jeg endelig prøvde en av de store bakkee til slutt måtte jeg falle for å hvile bena mine hvert minutt omtrent. Det er ikke lårmusklene mine det er noe i veien med, er sterkere enn "damen i gaten" der..

Hvordan venner en eg til en slik stilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd slalom foreløpig en gang og slet virkelig med å ha beina sånn i spenn. Fikk jo aldri slappet av i lårmusklene. Beina skalv som bare det til slutt. Når jeg endelig prøvde en av de store bakkee til slutt måtte jeg falle for å hvile bena mine hvert minutt omtrent. Det er ikke lårmusklene mine det er noe i veien med, er sterkere enn "damen i gaten" der..

Hvordan venner en eg til en slik stilling?

Slalomstøvler er jo noe av det mest støttende og stabile som fins. Ta de på deg hjemme, slapp helt av og len deg bakover så kjenner du hvor støttende de er. Det er ikke meningen at man skal bli skjelvende i føttene, men dette er nok noe som kommer av at du ikke er helt trygg på utstyret enda og derfor innbiller deg at du må bruke mer krefter enn nødvendig. Hvis det da ikke er noe galt med støvlene? Bruker du rett størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg skjønner ikke hvordan en kan slappe av med bena med bøyde knær i stående stilling..

Jeg prøvde både lånte sko/utstyr og leide litt mer tilpasset egen størrelse. De leide var nok litt bedre, men jeg fikk ikke slappet av i disse heller.

Kan ikke være det med at jeg var uttrygg på utstyret, for skjelvingen begynte allerede før jeg kjørte ned min første bakke. Ble helt utslitt bare av å gå 50m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i slalåm og synes det er lett, men det har kanskje noe med at jeg har stått på det siden jeg var veldig liten og det krever jo litt trening. Jeg har heldigvis en familie som er glad i stå på det og blitt dratt med, selv om jeg husker jeg synes det var ekkelt da jeg var rundt 8-9 årsalderen. Det gikk seg heldigvis til, man må liksom bare "slippe seg løs", ellers stopper det opp har jeg funnet ut. :)

Lykke til! Vi må alle begynne et sted. :)

Mvh Yvonne :duskedame:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Gjest

Åhhh det høres kjempekult å stå på ski generelt enten det er langrenn eller slalom. Har stått litt på langrenn, men ikke mye. Er ikke oppvokst med ski på beina nei. Skal stå på ski sammen med noen norske venner av meg til helgen. Gruer meg litt samtidig som jeg gleder meg....

ikke etnisk norsk jente 27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer meg i barnebakken, selv om 5 åringer suser forbi meg. I de vanskeligere løypene går det litt tregere, men det går nå noenlunde greit. Kanskje jeg burde hatt instruktør selv? :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...