En flott konfirmasjonsdag er over!

[Væren]

Så flott å høre at dere stiller opp på denne måten, Kristine 80!

Det er fint at du ser at din mor trenger litt ekstra hjelp nå, for det er faktisk en del som skal tenkes på og ordnes opp i! Så selv om det jo er en koselig begivenhet å ha konfirmant i familien, så er det faktisk likevel ganske mye arbeid!

Jeg håper også at dere får en skikkelig fin dag!

Så må jeg få si at jeg synes din bror er heldig som har en søster som stiller opp, og som er så glad i ham!

Lykke til med forberedelsene!

Klem fra

[Gjest gjesta]

Gratulerer med vel overstått dag, Væren.

Neste år er det min tur.... Skal prøve å begynne planleggingen tidlig. Akkurat en slik dag som du beskriver er det jeg ønsker å skape. Ro og fred i heimen, selv om jeg vet at jeg kommer til å stresse mye på forhånd. Må prøve å unngå litt av det for når jeg stresser så fælt blir jeg sur.

Jeg er helt enig med deg ang. pengegave. Jeg håper at vi har klart å oppdra en sønn med verdier som strekker seg litt utover beløpet han får i gave fra mor og far, selv om det er litt tøft og være med på pengegaloppen i vennekretsen.

En ting som bekymrer meg litt er plassen, jeg har et lite hus, men ønsker alikevell å holde konfirmasjonen hjemme. Forstår på deg at du også holdt den hjemme. Har du stor plass? Mange gjester? Jeg satser på "der det er hjerterom, er det husrom" varianten.

Jeg er så smått begynt å tenke på dette med tale / sang. Vanskelig egentlig, når jeg tenker etter har sønnen min alltid vært så snill og grei, jeg mangler de helt store sprellene å skrive om. Jeg finner vel på noe nå som "kvernen" er satt i gang.

Nok en gang gratulerer med overstått dag. Kjempefint av deg og dele dine erfaringer med oss som holder på med planleggingen. Takk også for at du fokuserer på verdiene, ikke bare det materielle.

[Væren]

Takk for det, og for fint innlegg, Mie!

Mitt råd til deg: Begynn tidlig med det du kan gjøre tidlig, og KOS deg med det! Jeg satt f.eks. en kveldsstund og "tutlet" med serviettringer, og en dag malte jeg gjestenes navn med gull på glass som jeg brant i stekeovnen. Det er alltid nok av det som bare MÅ gjøres de siste par dagene, så få unna det som ikke behøver å vente!

Jeg tror vi er veldig på linje mht. holdninger og verdier.

Men at det kan være tøft å være med i pengegaloppen i vennekretsen, det har du helt rett i. Det gjelder visst både konfirmanten og oss foreldre. Han føler nok kanskje han fikk "for lite" i forhold til vennene, og vi lurer på om vi er "gjerrige" som ikke følger opp og gir 10.000. Synes det "tar helt av", jeg!

Jeg synes det var veldig koselig å ha konfirmasjonen hjemme hos oss selv, men har man lite hus og mange gjester, kan man nok ikke velge her. Vi har romslig hus, så vi dekket bord i stua nede allerede tre dager i forveien. Dermed kunne stua oppe være som den pleier, uten noe behov for ommøblering.

Ellers har vi naboer og venner som har lite hus og liten stue, men her kjørte de "hjerterom og husrom" varianten, som du sier. Uken etter vår konfirmasjon hadde noen naboer sin store dag, og da jeg kjørte forbi i styrtregnet, tenkte jeg på at i det ikke så altfor romslige huset befant det seg 34 middagsgjester som ikke engang kunne gå ut på terrassen for å trekke frisk luft og strekke på beina uten å bli gjennomvåte... Jeg tror de hadde en fin dag, tross alt!

Det å skrive sang til "poden" var vel kanskje det vanskeligste!

Jeg har alltid pleid å skrive sanger til alle mulige anledninger, alt fra blåturer med jobben og store dager i familie og vennekrets. Men det å skulle skrive til sitt eget barn/ungdom, det var slettes ikke så lett! Gutten vår har også alltid vært god og snill, så det handlet mest om barndomsminner, interesser mm. Det er heller ikke gøy å bli gjort til latter på konfirmasjonsdagen, så alt behøver nødvendigvis heller ikke å nevnes i en slik sang. Velg en tone som alle kan, og som er lett å dikte på. Ellers blir du sittende og synge alene! Skriv ned stikkord i den rekkefølgen du ønsker å ha dem med, og så nynner du i vei mens du formulerer versene på ulike måter. Det går nok bra, skal du se!

Er det noe du lurer på, er det selvfølgelig bare å spørre "oss erfarne"...

God klem fra

[Gjest gjesta]

Ellers blir du sittende og synge alene!

:o Ja, det skulle tatt seg ut.

Du hører nok garantert fra meg her inne!

Jeg skal legge meg på minnet det du sa om størrelsen på pengegaven. Det kan sikkert være greit å begynne tidlig å fokusere på verdier overfor konfirmanten, for på en måte å bygge ned foventningene til gavesum fra både foreldre og andre. Skal prøve med litt diskret påvirkning her.

Takk igjen, Væren.

[Væren]

:D Bare hyggelig å dele sine erfaringer og tanker. Litt egoistisk også, antagelig, jeg har jo behov for å prate og fortelle om den store begivenheten! *takknemlig for at noen i det hele tatt gidder å "høre på"*

Et tips: Dette med størrelse på gaven kan jo være noe du kan diskutere med foreldre til konfirmantens venner! Jeg tror faktisk mange foreldre føler de MÅ gi en større pengegave pga. forventninger hos konfirmanten og mht. hva hans/hennes venner og klassekamerater får.

Selvfølgelig må alle få lov til å gi det de ønsker, vi har alle forskjellig lommebok og vektlegger ulike ting. Men dersom motivet er forventninger, og slett ikke er basert på økonomisk evne, så blir det jo helt feil! Kanskje flere som hadde satt pris på at du tok opp dette?

Hilsen

[Gjest Anonymous]

Kjekt å høre at konfirmasjonen gikk så bra, Væren. Jeg har vært gjennom to - one to go - og har storkost meg med både planlegging og gjennomføring. Til minstemanns dag om 4 år har jeg allerede begynte å tenke........

Til Mie: Et lite tips ang. sang; velg en sang med "lange linjer", da får du sagt mye på hver linje og slipper å rime så ofte (tenk selv forskjellen på f.eks. "Jeg er en gammal teddybjørn" og "Lisa gikk til skolen".......)

[Væren]

Til Mie:  Et lite tips ang. sang; velg en sang med "lange linjer", da får du sagt mye på hver linje og slipper å rime så ofte (tenk selv forskjellen på f.eks. "Jeg er en gammal teddybjørn" og "Lisa gikk til skolen".......)

Meget godt tips fra gjest! Følg det rådet, Mie!

Klem fra