Exer fra helvete

[Far til 2]

Mange av problemene som beskrives av debatantene hadde vært borte om foreldrene var likeverdige og det ble satt forventninger mht samvær.

Slik er det imidlertid ikke.

Ordlyden som myndighetene bruker signaliserer at det er ønskelig med samvær. Men loven sier noe helt annet. Dermed blir de eneste forpliktelsene og rettighetene til samværsforelder å betale bidrag. Resultatet er konflikter, konflikter og konflikter.

For enkelte foreldre (både samværsforeldre og bostedsforeldre) er det slik at de prøver å oppnå en økonomisk gevinst. Dette er nok ganske likt fordelt mellom de 2 foreldrefunksjonene. Men hadde bostedsforeldre måtte ivareta barnas behov for samvær med samværsforelder, og hadde samværsforelder hatt så mye samvær fra dag 1 at det ble bygget en relasjon mellom barn og samværsforelder, så hadde konfliktnivået vært mye lavere.

Nå vet vi dessverre at det er en del kommunalt ansatte som ikke har ønsker om å iverata barnas behov eller flertallet av partene. Dermed får myndighetene provosert frem den konflikten de så sårt ønsker å få frem. At konfliktene går ut over barna bryr ikke politikerene seg noe om.

[Gjest Gjest]

Mange av problemene som beskrives av debatantene hadde vært borte om foreldrene var likeverdige og det ble satt forventninger mht samvær.

Slik er det imidlertid ikke.

Ordlyden som myndighetene bruker signaliserer at det er ønskelig med samvær. Men loven sier noe helt annet. Dermed blir de eneste forpliktelsene og rettighetene til samværsforelder å betale bidrag. Resultatet er konflikter, konflikter og konflikter.

For enkelte foreldre (både samværsforeldre og bostedsforeldre) er det slik at de prøver å oppnå en økonomisk gevinst. Dette er nok ganske likt fordelt mellom de 2 foreldrefunksjonene. Men hadde bostedsforeldre måtte ivareta barnas behov for samvær med samværsforelder, og hadde samværsforelder hatt så mye samvær fra dag 1 at det ble bygget en relasjon mellom barn og samværsforelder, så hadde konfliktnivået vært mye lavere.

Nå vet vi dessverre at det er en del kommunalt ansatte som ikke har ønsker om å iverata barnas behov eller flertallet av partene. Dermed får myndighetene provosert frem den konflikten de så sårt ønsker å få frem. At konfliktene går ut over barna bryr ikke politikerene seg noe om.

Dette er ikke en krangel mellom kjønn.

Det er ingen trøst for trådstarter at det også finnes menn som forsøker å lure seg til å betale mindre bidrag, på samme måte som kvinner lurer seg til å motta mer bidrag.

De foreldrene som ikke gidder å ha det samværet de på papiret har påtatt seg, hvordan har du tenkt at de skal ha så mye mer samvær enn de har i dag fra dag 1?

Det finnes mange foreldre, av begge kjønn, som må forholde seg til en medforelder med råtten innstilling til barnets behov og null anstendighet i forhold til medforelders rettigheter. Det er ikke myndighetenes feil.

[Far til 2]

Dette er ikke en krangel mellom kjønn.

Det er ingen trøst for trådstarter at det også finnes menn som forsøker å lure seg til å betale mindre bidrag, på samme måte som kvinner lurer seg til å motta mer bidrag.

De foreldrene som ikke gidder å ha det samværet de på papiret har påtatt seg, hvordan har du tenkt at de skal ha så mye mer samvær enn de har i dag fra dag 1?

Det finnes mange foreldre, av begge kjønn, som må forholde seg til en medforelder med råtten innstilling til barnets behov og null anstendighet i forhold til medforelders rettigheter. Det er ikke myndighetenes feil.

Beklager. Jeg er delvis enig med deg. Det er misbruk av sin funksjon ovenfor barnet.

Men, det er også slik at praksis tilsier at det finnes de som mener at fedre ikke skal ta ansvar for sine barn. Raundalen er en av de "forståsegpåerene" som har gått ut på dato, som mener at pappa ikke skal ha en rolle som omsorgsforelder. En del kommunalt ansatte har adoptert denne holdningen og skyver fedrene bort fra barna. Det gjør de med et lovverk som bare ivaretar en del av barna som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene.

Jeg forstår ikke hvordan du kan si at fedre på generelt grunnlag ikke "gidder" å ta ansvar når:

a) Loven tilsier at foreldrene ikke er likeverdige.

b) En del uegnede meklere kommer med omskrivninger av loven og presser far bort fra en omsorgsrolle.

c) Avdankede "fagfolk" og rådgivere lever i det forrige århundre og mener far ikke bør ha samvær på lik linje med mor.

d) Praksis rundt det å høre hva barnet ønsker blir ikke gjennomført av objektive 3.part.

e) Noen uegnede konsulenter på bl.a. NAV har sin personlige agenda i det arbeidet de gjør.

f) De fedre som ønsker å ivareta barnets behov for omsorg/samvær blir sett på som bråkemakere om mor ønsker omsorgsrollen alene.

Alle disse tingene medfører at for mange fedre trekker seg bort fra den farsrollen de var tiltenkt. Mange ser bort på naboen og ser hva han oppnådde av ansvarsfordeling da naboene ble skilt.

I slike tilfeller blir det faktisk en kjønnskamp.

Men du har rett i at det også er en kamp om funksjon. Også de fleste mødre vil av forstålige grunner kjempe for retten til å delta under barnets oppvekst. Også disse mødrene blir langt på vei sett på som bråkemakere. Myndighetene ønsker imidlertid ikke at disse mødrene skal delta som fullverdige omsorgsforeldre. Jeg forstår faktisk godt at mødrene ønsker å delta som en fullverdig forelder. Men det er politikere og uegnede rådgivere som har hovedansvaret for at det blir langvarige konflikter når de velger å praktisere et lovverk som fremelsker konflikter slik lovverket gjør.

[Gjest Gjest]

Beklager. Jeg er delvis enig med deg. Det er misbruk av sin funksjon ovenfor barnet.

Men, det er også slik at praksis tilsier at det finnes de som mener at fedre ikke skal ta ansvar for sine barn. Raundalen er en av de "forståsegpåerene" som har gått ut på dato, som mener at pappa ikke skal ha en rolle som omsorgsforelder. En del kommunalt ansatte har adoptert denne holdningen og skyver fedrene bort fra barna. Det gjør de med et lovverk som bare ivaretar en del av barna som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene.

Jeg forstår ikke hvordan du kan si at fedre på generelt grunnlag ikke "gidder" å ta ansvar når:

a) Loven tilsier at foreldrene ikke er likeverdige.

b) En del uegnede meklere kommer med omskrivninger av loven og presser far bort fra en omsorgsrolle.

c) Avdankede "fagfolk" og rådgivere lever i det forrige århundre og mener far ikke bør ha samvær på lik linje med mor.

d) Praksis rundt det å høre hva barnet ønsker blir ikke gjennomført av objektive 3.part.

e) Noen uegnede konsulenter på bl.a. NAV har sin personlige agenda i det arbeidet de gjør.

f) De fedre som ønsker å ivareta barnets behov for omsorg/samvær blir sett på som bråkemakere om mor ønsker omsorgsrollen alene.

Alle disse tingene medfører at for mange fedre trekker seg bort fra den farsrollen de var tiltenkt. Mange ser bort på naboen og ser hva han oppnådde av ansvarsfordeling da naboene ble skilt.

I slike tilfeller blir det faktisk en kjønnskamp.

Men du har rett i at det også er en kamp om funksjon. Også de fleste mødre vil av forstålige grunner kjempe for retten til å delta under barnets oppvekst. Også disse mødrene blir langt på vei sett på som bråkemakere. Myndighetene ønsker imidlertid ikke at disse mødrene skal delta som fullverdige omsorgsforeldre. Jeg forstår faktisk godt at mødrene ønsker å delta som en fullverdig forelder. Men det er politikere og uegnede rådgivere som har hovedansvaret for at det blir langvarige konflikter når de velger å praktisere et lovverk som fremelsker konflikter slik lovverket gjør.

Men INGENTING av det du sier her forsvarer at en far (eller mor) bevisst gir feil opplysninger til myndighetene for å tjene økonomisk på det selv.

OK. Kall det gjerne at man vil ta igjen mot "systemet" fordi "systemet" (med Raundalen i spissen?) har "straffet" en og fordi "systemet" er urettferdig. (livet er urettferdig - get used to it!!!) Men det er ingen unskylding!!!! Men de fleste tenker ikke så langt. De fleste tenker bare på at de helst ikke vil gi penger til den møkka-eks-kjærringa eller han møka-eks-dritten! Og de tenker ikke på at pengene skal gå til å forsørge barna de selv har vært med på å sette til verden. Nei, da er det bedre å være en dritt mot et menneske du ikke klarte å leve sammen med.

Jeg må si jeg er lite imponert.... Og før eller siden får barna vite om dette lureriet. Fantastisk så fin rollemodell man er for dine barn da!

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke hvordan du kan si at fedre på generelt grunnlag ikke "gidder" å ta ansvar når:

a) Loven tilsier at foreldrene ikke er likeverdige.

b) En del uegnede meklere kommer med omskrivninger av loven og presser far bort fra en omsorgsrolle.

c) Avdankede "fagfolk" og rådgivere lever i det forrige århundre og mener far ikke bør ha samvær på lik linje med mor.

d) Praksis rundt det å høre hva barnet ønsker blir ikke gjennomført av objektive 3.part.

e) Noen uegnede konsulenter på bl.a. NAV har sin personlige agenda i det arbeidet de gjør.

f) De fedre som ønsker å ivareta barnets behov for omsorg/samvær blir sett på som bråkemakere om mor ønsker omsorgsrollen alene.

Du må ikke bare skylde på systemet da.

Det finnes nok av uegnede foreldre der ute også.

Og at en mekler eller konsulent hos NAV er ukompetent betyr ikke at man som far eller mor skal legge seg på samme lave nivå.

Vær heller litt snille mot hverandre! Tenk mer på barna deres enn på at dere skal straffe eksen deres.

[Gjest *TS*]

Takk for svar!

Vi kommer til å ta dette videre. Selvfølgelig skal vi betale det som er korrekt beløp, men det blir IKKE korrekt når avgjørelsen er tatt av NAV på grunnlag av feilaktige opplysninger. Derfor kommer vi til å anke saken, men som det sto i vedtaket fra NAV, måtte vi allikevel betale mens anken er under behandling. Det hjelper ikke oss veldig økonomisk nå, liksom...

Det er tydelig at det er flere der ute som har opplevd de samme problemene som vi har erfart. I vårt tilfelle har mor forsøkt å sabotere samvær, hun har ringt og forlangt at barna skal komme hjem til henne når det har vært "vår helg", pepret oss med SMS'er om at de egentlig ikke vil være hos oss, pepret dem med all mulig dritt om oss - ja, egentlig gjort det meste for å kutte kontakten mellom oss og barna. Heldigvis er eldstemann nå så voksen at han forstår hva hun driver med, men yngstemann er det verre med.

Jeg blir så sint og fortvilet over at slike mennesker skal få lov til å ødelegge barna sine på den måten, og at de overfor myndighetene kan lyve og styre på for å "straffe" oss økonomisk.

Vi har fortalt barna hva hun har gjort - uten å slenge noe dritt - bare fortalt dem fakta, og konsekvensene det har for oss - og dem (de er 17 og 19 nå, så de er store nok til å høre det).

Det er bare så forferdelig leit at barna alltid blir skadelidende i slike saker. Konsekvensen av at hun nå har løyet seg til høyere bidrag, er at vi ikke har mulighet økonomisk til bl.a. å hjelpe yngstemann med kjøretimer i den grad vi hadde planlagt, så dette går jo utover ham. I tillegg føler nok han at det er *han* som er problemet, noe det selvfølgelig ikke er!

Nei, slikt skulle vært straffbart! Psykisk terror av barn og exer, kaller jeg det!

Men, men - mor har jo alltid rett, så da så....

Nok et sukk...