Uvenner med mor til gudbarn

[Gjest Gjest_Eva_*]

Hadde en venninne som er gudmor til min datter og jeg er gudmor til hennes. Jentene er 10 år. Nå vil jeg ikke ha noe med min eksvenninne å gjøre, hun har gjort noe helt utilgivelig (ikke kriminelt) og en forsoning er ikke mulig. Jeg vil ikke at hun skal lenger være gudmor til min datter og jeg vil heller ikke være gudmor til hennes.

Jeg har ikke noe mot datteren hennes, men det blir for komplisert og sannsynligvis umulig å forholde seg til ungen uten henne. Begge ungene hører til statskirka. Jeg vurderer å melde meg ut, men jeg vil ikke melde ut jenta mi før hun har tatt stilling til konfirmasjonen.

Hvordan løser jeg dette på best mulig vis?

[Gjest lillebøll]

Hentet fra kirken.no

Hva en fadder ikke er

Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

Så hva er problemet?

Du trenger jo ikke ha kontakt selv om dama stilte opp i kirken. Plager det deg så mye at dere står oppført i bøkene når det ikke har noen praktisk betydning?

[liv]

Det er ikke mulig å stryke faddere/gudforeldre etter dåpen.

[Gjest Labellamia]

Men hvorfor la det gå ut over barna? Tror nok det vil såre jenta du er gudmor til hvis hun får vite at du ikke vil være gudmor lenger på grunn av noe hennes mor har gjort. Det går fint å være tilstede for henne nå og senere selv om det er brudd mellom deg og mor.

[Gjest Gjest_Eva_*]

Men hvorfor la det gå ut over barna? Tror nok det vil såre jenta du er gudmor til hvis hun får vite at du ikke vil være gudmor lenger på grunn av noe hennes mor har gjort. Det går fint å være tilstede for henne nå og senere selv om det er brudd mellom deg og mor.

Moren og datteren vil bare få vite at jeg ikke lenger er i statskirka.

[Gjest Madre Mia]

Det er ikke mulig å stryke faddere/gudforeldre etter dåpen.

Hva? Skal ungen belemres med gudforeldre som ikke er skikket? Noen slags bestemmelsesrett må da foreldre ha over sine egne barn i denne sammenhengen ?Hva om barnet har en gudmor som er blitt alkoholiker, narkoman eller kriminell? Ikke noe gøy å ha sånne gudforeldre som gjester i konfirmasjon som kanskje er fulle og dumme og ødelegger. Jeg hadde en full onkel som stilte opp på kirketrappa og ropte teite kommentarer til meg da vi kom ut av kirka etter konfirmasjonen. Det var flaut det! En onkel er jo ikke en selvfølgelig gjest i en konfirmasjon feks., men det er gudforeldre. Både i kirken og på festen.

[Gjest Gjest]

Hva? Skal ungen belemres med gudforeldre som ikke er skikket? Noen slags bestemmelsesrett må da foreldre ha over sine egne barn i denne sammenhengen ?Hva om barnet har en gudmor som er blitt alkoholiker, narkoman eller kriminell? Ikke noe gøy å ha sånne gudforeldre som gjester i konfirmasjon som kanskje er fulle og dumme og ødelegger. Jeg hadde en full onkel som stilte opp på kirketrappa og ropte teite kommentarer til meg da vi kom ut av kirka etter konfirmasjonen. Det var flaut det! En onkel er jo ikke en selvfølgelig gjest i en konfirmasjon feks., men det er gudforeldre. Både i kirken og på festen.

Det er ingen som tvinger en til å invitere gudforeldre i konfirmasjon.

[*Mina*]

Hva? Skal ungen belemres med gudforeldre som ikke er skikket? Noen slags bestemmelsesrett må da foreldre ha over sine egne barn i denne sammenhengen ?Hva om barnet har en gudmor som er blitt alkoholiker, narkoman eller kriminell? Ikke noe gøy å ha sånne gudforeldre som gjester i konfirmasjon som kanskje er fulle og dumme og ødelegger. Jeg hadde en full onkel som stilte opp på kirketrappa og ropte teite kommentarer til meg da vi kom ut av kirka etter konfirmasjonen. Det var flaut det! En onkel er jo ikke en selvfølgelig gjest i en konfirmasjon feks., men det er gudforeldre. Både i kirken og på festen.

Det er INGEN andre enn konfimanten som er en selvfølgelighet i hans/hennes konfirmasjon, for gjestelisten bestemmer konfirmanten selv. Og hvorfor skal konfirmanten eventuelt invitere en gudmor som h*n ikke har sett på mange år, og som ikke er i livet hans/hennes lengre?

[Kristaa]

Hva? Skal ungen belemres med gudforeldre som ikke er skikket? Noen slags bestemmelsesrett må da foreldre ha over sine egne barn i denne sammenhengen ?Hva om barnet har en gudmor som er blitt alkoholiker, narkoman eller kriminell? Ikke noe gøy å ha sånne gudforeldre som gjester i konfirmasjon som kanskje er fulle og dumme og ødelegger. Jeg hadde en full onkel som stilte opp på kirketrappa og ropte teite kommentarer til meg da vi kom ut av kirka etter konfirmasjonen. Det var flaut det! En onkel er jo ikke en selvfølgelig gjest i en konfirmasjon feks., men det er gudforeldre. Både i kirken og på festen.

Enig med de to foregående her, og legger i tillegg til; er ikke ONKLER vanlig å be? :klø:

Jeg synes familien hører med i slike sammenkomster jeg da... - men etter hva jeg leser på KG har de aller fleste et eller annet svært komplisert forhold til enten tanter/onkler/søstre,/ekser/foreldre o.l., så jeg kan vel betegne meg som heldig som ikke har slike problemer

[Gjest Gjest]

Det er INGEN andre enn konfimanten som er en selvfølgelighet i hans/hennes konfirmasjon, for gjestelisten bestemmer konfirmanten selv. Og hvorfor skal konfirmanten eventuelt invitere en gudmor som h*n ikke har sett på mange år, og som ikke er i livet hans/hennes lengre?

Akkurat hvem som bestemmer gjestelisten har du vel i grunnen ingen myndighet til å uttale deg om?

[ToveM]

Forstår ikke hva problemet er, faddere idag har vel kun en symbolsk betydning, ingenting annet. De MÅ ikke inviteres i en evt konfirmasjon

[Gjest gjest nå]

Hadde en venninne som er gudmor til min datter og jeg er gudmor til hennes. Jentene er 10 år. Nå vil jeg ikke ha noe med min eksvenninne å gjøre, hun har gjort noe helt utilgivelig (ikke kriminelt) og en forsoning er ikke mulig. Jeg vil ikke at hun skal lenger være gudmor til min datter og jeg vil heller ikke være gudmor til hennes.

Jeg har ikke noe mot datteren hennes, men det blir for komplisert og sannsynligvis umulig å forholde seg til ungen uten henne. Begge ungene hører til statskirka. Jeg vurderer å melde meg ut, men jeg vil ikke melde ut jenta mi før hun har tatt stilling til konfirmasjonen.

Hvordan løser jeg dette på best mulig vis?

Hvor mye har du hatt med gudbarnet ditt å gjøre? Har datteren din vært mye sammen med gudbarnet ditt? Hvis dette dreier seg om et forhold som har vært nært så er det jo ikke enkelt. Jeg mener altså at dette handler om forhold mellom mennesker mer enn om faddergjerningen, som for mange bare er et ord uansett.

Jeg er i en situasjon ikke ulik din. Min tidligere venninne er ikke fadder for mitt barn, men jeg er for hennes. Nå har de flyttet langt unna, så for meg ble det lettere å bare la "vennskapet," og med det fadderskapet, dø ut. Og det er akkurat hva jeg har gjort. Synd, men jeg så ingen mulighet for noe annet.

[Kristaa]

Ellers er jeg litt delt her... Foreldrene mine angrer på sitt valg av faddere for den ene søsteren min (bare 50 % av adderne da, tanten min og jeg er fortsatt venner med de ), mens jeg har en venninne som står litt på motsatt side...

I dag er det vel ikke mange som velger verken stedfortredende foreldre (dersom mor og far går bort) eller bibellesende voksenpersoner.

Derimot tror jeg de fleste forsøker å velge voksenpersoner de tror kan være et positivt tilskudd i barnets liv, en som følger opp litt osv.

Jeg er fadder for sønnen til en venninne. Han føler jeg opp litt "mer" enn de andre barna i vennegjengen, jeg har passet han (bare en gang, men tenkte å spørre om å låne han en søndag snart eller noe (de flyttet tilbake hit jeg bor for ett år siden)).

I tillegg skriver jeg et julebrev hvert år hvor jeg oppsummerer året, hva vi har gjort sammen, morsomme historier osv

Håper dette er noe han og foreldrene setter pris på, men man kan selvsagt alltid gjøre mye mer som fadder.

Nå er han fem, litt lettere nå enn før fordi vi kan kommunisere på en annen måte.

Jeg sa fra på forhånd at jeg ikke kom til å lese Bibelen med han og sånn, men å ta en tur i kirken kunne vi alltids gjort; det er for all del stemningsfullt og dersom de har søndagsskole kan jo det være moro for han

[Gjest Blondie65]

Hva? Skal ungen belemres med gudforeldre som ikke er skikket? Noen slags bestemmelsesrett må da foreldre ha over sine egne barn i denne sammenhengen ?Hva om barnet har en gudmor som er blitt alkoholiker, narkoman eller kriminell? Ikke noe gøy å ha sånne gudforeldre som gjester i konfirmasjon som kanskje er fulle og dumme og ødelegger. Jeg hadde en full onkel som stilte opp på kirketrappa og ropte teite kommentarer til meg da vi kom ut av kirka etter konfirmasjonen. Det var flaut det! En onkel er jo ikke en selvfølgelig gjest i en konfirmasjon feks., men det er gudforeldre. Både i kirken og på festen.

Ville du invitert narkomane, alkoholikere eller kriminelle i konfirmasjonen du da, selv om de ikke var gudmor/far/fadder? Hva er logikken bak det? Sånne folk (i alle fall hvis de ikke kan oppføre seg som folk blant folk) er ikke velkommen i noe arrangement som involverer barn etter min mening.

[Gjest Gjest_Eva_*]

I vårt miljø er det en selvfølge at gudforeldre er "på banen", både med oppfølging kirkelig, sosialt, og med råd og hjelp. Det er også en selvfølge at gudforeldre er med og gir varige gaver til konfirmanten. Så jeg kommer ikke unna hvis hun fremdeles står som gudmor ved konfirmasjonen.

Vi var gode venninner inntil for etpar år siden. Jentene våre kjente hverandre og vi gudmødre hadde jevnlig kontakt med ungene til hverandre. Vi har ikke hatt kontakt på noen år nå, men jenta mi vet at hun er gudmor. Jeg skulle ønske at jeg kunne se bort fra uvennskapet mellom oss, men det er umulig. Hun har forårsaket så mye vondt for oss at jeg vil ikke overhodet ha noe med henne å gjøre mer. Hun er til skade for meg og min familie.

Jeg vil ikke såre jenta hennes, og mener derfor å melde meg ut av statskirka (har ikke noe der å gjøre uansett) slik at jeg blir ekskludert som gudmor. Mener også at jenta hennes er bedre tjent med en gudmor som hun kjenner og som kan følge henne opp og være til støtte og hjelp for henne og mammaen. Det kan ikke jeg.

Er det noen som kjenner til de kirkelige reglene for faddere/gudforeldre?

[Kristaa]

I vårt miljø er det en selvfølge at gudforeldre er "på banen", både med oppfølging kirkelig, sosialt, og med råd og hjelp. Det er også en selvfølge at gudforeldre er med og gir varige gaver til konfirmanten. Så jeg kommer ikke unna hvis hun fremdeles står som gudmor ved konfirmasjonen.

Vi var gode venninner inntil for etpar år siden. Jentene våre kjente hverandre og vi gudmødre hadde jevnlig kontakt med ungene til hverandre. Vi har ikke hatt kontakt på noen år nå, men jenta mi vet at hun er gudmor. Jeg skulle ønske at jeg kunne se bort fra uvennskapet mellom oss, men det er umulig. Hun har forårsaket så mye vondt for oss at jeg vil ikke overhodet ha noe med henne å gjøre mer. Hun er til skade for meg og min familie.

Jeg vil ikke såre jenta hennes, og mener derfor å melde meg ut av statskirka (har ikke noe der å gjøre uansett) slik at jeg blir ekskludert som gudmor. Mener også at jenta hennes er bedre tjent med en gudmor som hun kjenner og som kan følge henne opp og være til støtte og hjelp for henne og mammaen. Det kan ikke jeg.

Er det noen som kjenner til de kirkelige reglene for faddere/gudforeldre?

Det er vel referert til reglene.

Du kan melde deg ut alt du vil, navnet ditt står fortsatt på papiret. Du kan ikke fjerne det.

[Gjest Madre Mia]

Ville du invitert narkomane, alkoholikere eller kriminelle i konfirmasjonen du da, selv om de ikke var gudmor/far/fadder? Hva er logikken bak det? Sånne folk (i alle fall hvis de ikke kan oppføre seg som folk blant folk) er ikke velkommen i noe arrangement som involverer barn etter min mening.

Nei jeg ville ikke invitert noen som kan ødelegge dagen for konfirmanten. Men til kirken kan jo hvem som helst komme, spesielt hvis de føler at de har plikt til det. For noen lokalsamfunn er konfirmasjon og gudforeldre veldig viktig og konfirmantene snakker seg imellom hvem de har til faddere/gudforeldre. Tenk resten selv.

[Gjest Gjest_Eva_*]

Det er vel referert til reglene.

Du kan melde deg ut alt du vil, navnet ditt står fortsatt på papiret. Du kan ikke fjerne det.

Ikke det? Hvor kan jeg finne disse reglene?

[:-) anna]

Tja... hvordan har du fungert som gudmor for datteren hennes frem til nå da?

Om du har vært en nær person for datteren hennes i ti år, synes jeg faktisk at det er ganske dårlig gjort av deg å kutte henne ut fordi du har kranglet med mora. Og er jentene venninner? Det er veldig lett at de blir rammet for noe som de jo ikke er ansvarlige for i det hele tatt.

Egentlig så blir jeg ganske overraska over at folk kan vurdere å kutte ut et fadderskap. Oppriktig talt?!! Noe må man da vurdere når man skal plukke ut faddere for barna sine. Da velger man de vennene man har tenkt skal være der livet ut. Jeg synes også at det er rart at man kan gå fra å være så nære venner til å ikke ønske noe kontakt i det hele tatt. Med all respekt så virker det litt "fjortis" på meg. (Nå vet jeg jo ikke hva som har skjedd mellom dere da, men det "bør" være rimelig alvorlig for at du skal gå til dette skrittet)

Jeg håper at dere greier å finne en måte der dere kan fungere sammen, uten at familiebildene skal røskes ut av albumet. Det må da kunne finnes en mellomløsning. Presanger til jul og bursdag og høflig tilstedeværelse i konfirmasjonen f.eks?

[Gjest TS]

Tja... hvordan har du fungert som gudmor for datteren hennes frem til nå da?

Om du har vært en nær person for datteren hennes i ti år, synes jeg faktisk at det er ganske dårlig gjort av deg å kutte henne ut fordi du har kranglet med mora. Og er jentene venninner? Det er veldig lett at de blir rammet for noe som de jo ikke er ansvarlige for i det hele tatt.

Egentlig så blir jeg ganske overraska over at folk kan vurdere å kutte ut et fadderskap. Oppriktig talt?!! Noe må man da vurdere når man skal plukke ut faddere for barna sine. Da velger man de vennene man har tenkt skal være der livet ut. Jeg synes også at det er rart at man kan gå fra å være så nære venner til å ikke ønske noe kontakt i det hele tatt. Med all respekt så virker det litt "fjortis" på meg. (Nå vet jeg jo ikke hva som har skjedd mellom dere da, men det "bør" være rimelig alvorlig for at du skal gå til dette skrittet)

Jeg håper at dere greier å finne en måte der dere kan fungere sammen, uten at familiebildene skal røskes ut av albumet. Det må da kunne finnes en mellomløsning. Presanger til jul og bursdag og høflig tilstedeværelse i konfirmasjonen f.eks?

Jeg har ikke vært en nær person for datteren hennes og hun har heller ikke vært for min siden vi har bodd langt fra hverandre de siste årene. Da vi spurte om hun ville være gudmor, var hun en god venn og fortrolig, og det var et stort sjokk da hun misbrukte vår tillit på verst mulig vis. Og ja, jeg har verdens beste grunn til å kutte henne ut. Det hun gjorde rammet ikke bare meg, men verst gikk det ut over min jente, hennes guddatter. Så man kan trygt si at hun ikke er skikket til å være gudmor for henne. Og det var nok mer enn en krangel, ja. Ikke undervurder min dømmekraft, takk. Og nei, vi er ikke fjortiser, men godt over 35 begge to.

Jentene blir ikke rammet i det hele tatt, hvis ingen bevisst lager bråk ut av det.