Har Norge For lavt straffenivå ?

[Gjest Gjest_GJEST_*]

I Norge straffes forbrytelser ganske mildt i forhold til andre land , den lengste straffen man risikerer å få idømt er 21 år .

Har Norge for lave straffer og burde dette endres?

[Mann 42]

I Norge straffes forbrytelser ganske mildt i forhold til andre land , den lengste straffen man risikerer å få idømt er 21 år .

Har Norge for lave straffer og burde dette endres?

Er det noen bestemte forbrytelser du tenker på som straffes for mildt? 21 år er jo ikke akkurat kort straff, da.

[Jalp]

Når man blir idømt lang fengselsstraff, soner man i praksis bare 2/3 av straffen. derfor blir 21 år ofte 14 år.

For å ta stilling til spørsmålet bør man vel ha en oppfatning om hvorfor vi har straff,- altså hva som er hensikten med den.

I Norge snakker vi om 3 forskjellige hovedformål:

-Preventive hensyn

-Rehabilitering

-Samfunnets krav på beskyttelse

Hevn er ikke en del av formålene med straff i Norge. Når særlige forhold tilsier det, kan man idømmes forvaring. For eksempel etter gjenntatte overtredelser og alvorlig kriminalitet. Da kan man sitte i fengsel i lenger enn det som er praksis i forbindelse med fengselsstraff, rett og seltt fordi man antar at rehabilitering ikke vil ha ønsket effekt.

Selv mener jeg lovens starfferammer er tilstrekkelige. Det er rattspraksis,- altså domstolens straffeutmåling som i visse tilfeller framstår som for lave. Men samtidig er det slik at alle saker skal bedømmes individuelt, og så lenge man ikke har vært tilstede under hele rettsforhandlingen, har man egentlig liten forutsetning for å uttale seg om straffen er riktig eller ikke.

[Gjest Gjest]

Selv mener jeg lovens strafferammer er tilstrekkelige. Det er rettspraksis,- altså domstolens straffeutmåling som i visse tilfeller framstår som for lave.

Jeg er enig i mye av det du sier. Jeg mener likevel at enkelte typer kriminalitet i for stor grad unngår etterforskning og straffeforfølging, og disse får dessuten for liten straff. Det som er felles for disse, er at de kriminelle som regel er ressurssterke, tilsynelatende lovlydige borgere. Noen eksempler er økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet à la mafia, seksuelle overgrep og uaktsomme drap (spesielt i helsevesenet der særlig legene har mange liv på samvittigheten der det aldri settes i verk etterforskning). Ressurssvake som narkomane, notoriske vinningsforbrytere (ofte narkomane), innvandrere i vanskelige sosiale situasjoner og mange som gjerne går under betegnelsen "kjenninger av politiet" derimot forfølges regelmessig selv om forbrytelsene de har gjort, er langt mindre alvorlige enn de som begås av tilsynelatende "vellykkede" personer. Når "ressurssterke" en sjelden gang blir kjent skyldig i slike typer saker, klarer de som regel å sno seg til en mild straff.

Jeg vedgår dog at seksuelle overgrep er utbredt i alle lag av folket, og der er strafferammen generelt alt for liten og rettsvesenets evne til å oppnå fellende dommer elendig.

[Gjest Antiliberalist]

Når man blir idømt lang fengselsstraff, soner man i praksis bare 2/3 av straffen. derfor blir 21 år ofte 14 år.

I tillegg er et fengselsår bare ni måneder. Slik at man i praksis bare soner 10 år av en dom på 21 år. Ellers er jeg helt enig i hovedbudskapet ditt. Hevn er ikke, og bør ikke være, en del av straffeutmålingens formål. Til sitt formål er faktisk straffenivået i Norge mer enn godt nok.

[mysan]

Hevn skal ikke ligge til grunn for straffeutmålingene, selvfølgelig, men det jeg reagerer sterkt på hver gang det skjer, er at en morder gjerne kan få 8 år, mens en dokumentforfalsker gjerne får det dobbelte og mer. Det sier noe om hva som teller her i landet.

Jeg synes videre at vi er for pusete når det gjelder kriminelle individer. Det er jo så synd på dem hele tiden. At det også er synd på ofrene som utsettes for deres mistilpasning er det liksom ikke verdt å snakke om.

For meg måtte det gjerne være så høye straffer at de kriminelle sakte men sikkert forsvant fra gata og kunne finnes igjen på en øde øy langt ute i havet et sted. Nulltoleranse for voldsforbrytelser f.eks.

[Gjest asdfgh]

Jeg synes videre at vi er for pusete når det gjelder kriminelle individer. Det er jo så synd på dem hele tiden. At det også er synd på ofrene som utsettes for deres mistilpasning er det liksom ikke verdt å snakke om.

Svært mange av de vanekriminelle er rusavhengige. Disse er avhengig av en meget høy "inntekt" for å kunne dekke sitt rusbehov og unngå å bli syke av abstinens. Straff er ikke veien å gå for disse som i tillegg ofte lider av psykiatriske sykdommer eller har erfart sosial misere (ofte som følge av svikt hos foreldre/skole eller uhell med miljø i tenåringstida). Disse må møte forståelse og få målrettet behandling mot sitt grunnleggende problem om de skal kunne rehabiliteres. Fengsel er uegnet for dette formålet. Rehabilitering vil ikke oppleves av den kriminelle som pusete fra behandlerapparatets side, da dette er en tøff prosess for den enkelte.

Det er de som er tilsynelatende vellykkede, men som av ren og pur egoisme begår kriminalitet (vinningskriminalitet i hvit-snipp-stil, maktmisbruk eller slendrian/latskap i yrkesutøvelse) som slipper så alt for billig. Her er det den kriminelle selv som har hele skylda, og de kan ikke legge skylda på annet enn trangen til makt og rikdom.

Jeg er imidlertid enig i at voldsbruk straffes for mildt, men også her må en se volden i en større sammenheng. Vold i narkotikamiljø skyldes dels desperasjon fra de rusavhengige , dels nådeløse pengeinnkreving fra selgerne. De rusavhengige må her behandles forskjellig fra pusherne og de som står bak pengeinnkrevingen og salget. De sistnevnte må gjerne straffes mye strengere enn i dag.

Vold i nære relasjoner, spesielt mot kvinner og barn er likevel kanskje det feltet der det er mest åpenbart at straffenivået er alt for lavt. Etterforskningen og evnen til å oppnå fellende dommer er i tillegg under lavmål i slike saker.

[Gjest Gjest]

Viss noen gjør noe fullstendig hensides (f. eks stor bombe i Oslo City under julestria eller voldtar og dreper flere titalls små barn) tror jeg det vil kolidere med folk sin rettferdighetsoppfattning viss den sku\yldige slipper ut etter 10 år.

Det har blitt foreslått en maksimumsstraff på 30 år, noe jeg støtter.

Nå er det slik at (etter de jeg har forstått) mulig å bli dømt til sikring i fengsel i tillegg til en dom på 21 år. Jeg tror hovedmannen bak Baneheila-drapene fikk en slik dom og Toska stod i fare for å få en også. En slik dom kan i praksis bli en livstidsdom. Stemmer dette?

[Gjest Farao på ferie]

Nå er det slik at (etter de jeg har forstått) mulig å bli dømt til sikring i fengsel i tillegg til en dom på 21 år. Jeg tror hovedmannen bak Baneheila-drapene fikk en slik dom og Toska stod i fare for å få en også. En slik dom kan i praksis bli en livstidsdom. Stemmer dette?

Før var det mulig å dømme en person til sikring i maksimalt 10 år i tillegg til den ordinære fengselsstraffen hvis det ble sett som sannsynlig at personen ville være en fare for samfunnet i lang tid fremover.

I 2002 ble loven endret slik at det nå er mulig å dømme ekstra farlige personer til forvaring, og det finnes nå ingen tidsbegrensning oppad. Det er derfor teoretisk mulig å holde personer som utgjør en stor trussel mot samfunnet innesperret resten av deres liv. Saken blir regelmessig tatt opp i rettsapparatet og dommerne avgjør om personen er skikket til å bli sluppet fri eller ikke. Dette regnes for øvrig som en ekstra belastende dom ettersom den domfelte ikke vet når/om han skal slippes fri.

Det er riktig at Viggo Kristiansen (Baneheia-hovedmannen) fikk 21 års forvaring med en minstetid på 10 år.

[mamut75]

.

Endret 27. januar 2008 av mamut75

[Jalp]

Vold i nære relasjoner, spesielt mot kvinner og barn er likevel kanskje det feltet der det er mest åpenbart at straffenivået er alt for lavt. Etterforskningen og evnen til å oppnå fellende dommer er i tillegg under lavmål i slike saker.

Hvorfor skal vold mot kvinner og barn straffes hardere enn vold mot menn? Man kan diskutere starffenivået generelt, men er menn mindre verdt som offer? Er det ikke så farlig når menn utsettes for vold? Skal straff utmåles etter hvilket kjønn eller alder offeret har?

Hvis det er det du mener, tillater jeg meg å være helt uenig med deg.

Endret 27. januar 2008 av Jalp

[Gjest asdfgh]

Hvorfor skal vold mot kvinner og barn straffes hardere enn vold mot menn? Man kan diskutere starffenivået generelt, men er menn mindre verdt som offer? Er det ikke så farlig når menn utsettes for vold? Skal straff utmåles etter hvilket kjønn eller alder offeret har?

Hvis det er det du mener, tillater jeg meg å være helt uenig med deg.

Jeg mener at skade som forvoldes, skal straffes likt enten det er mot menn eller kvinner. Vold mot barn mener jeg derimot at er mer alvorlig, da konsekvensene, spesielt psykisk, er mer alvorlige når en voksen angriper et barn enn når det skjer mellom to voksne. Dette bør derfor straffes strengere.

Når det gjelder vold mellom menn og kvinner, skjer dette begge veier, men de største skadene er det menn som forvolder da de jevnt over er fysisk sterkere, i tillegg til at voldtekter utøves mye hyppigere av menn enn av kvinner. Det er derfor volden mot kvinner som er det største problemet.

[mysan]

Svært mange av de vanekriminelle er rusavhengige. Disse er avhengig av en meget høy "inntekt" for å kunne dekke sitt rusbehov og unngå å bli syke av abstinens. Straff er ikke veien å gå for disse som i tillegg ofte lider av psykiatriske sykdommer eller har erfart sosial misere (ofte som følge av svikt hos foreldre/skole eller uhell med miljø i tenåringstida). Disse må møte forståelse og få målrettet behandling mot sitt grunnleggende problem om de skal kunne rehabiliteres. Fengsel er uegnet for dette formålet. Rehabilitering vil ikke oppleves av den kriminelle som pusete fra behandlerapparatets side, da dette er en tøff prosess for den enkelte.

Det er de som er tilsynelatende vellykkede, men som av ren og pur egoisme begår kriminalitet (vinningskriminalitet i hvit-snipp-stil, maktmisbruk eller slendrian/latskap i yrkesutøvelse) som slipper så alt for billig. Her er det den kriminelle selv som har hele skylda, og de kan ikke legge skylda på annet enn trangen til makt og rikdom.

Jeg er imidlertid enig i at voldsbruk straffes for mildt, men også her må en se volden i en større sammenheng. Vold i narkotikamiljø skyldes dels desperasjon fra de rusavhengige , dels nådeløse pengeinnkreving fra selgerne. De rusavhengige må her behandles forskjellig fra pusherne og de som står bak pengeinnkrevingen og salget. De sistnevnte må gjerne straffes mye strengere enn i dag.

Vold i nære relasjoner, spesielt mot kvinner og barn er likevel kanskje det feltet der det er mest åpenbart at straffenivået er alt for lavt. Etterforskningen og evnen til å oppnå fellende dommer er i tillegg under lavmål i slike saker.

Dette med de rusavhengige er jeg enig i. Tvangsbehandling kan være en grei ting, og det viser seg at det funker selv om det ikke er frivillig til å begynne med, men det er en annen diskusjon.

Ellers er kanskje den verste volden i forbindelse med rus den som foregår mellom bakmenn og mellommenn som ikke gjør opp for seg i tide osv...

Ellers har vi all gjengkriminalitet og sånne ting, som ikke har noe med rus å gjøre. Jeg vet ikke om de heroiniavhengige er så veldig voldelige av seg, ser liksom ikke det helt for meg.... de blir liksom litt for langsomme slik jeg ser dem.

Ikke er de spesielt agressive heller, i motsetning til folk på fylla. Og helgefylla lager mye vold. Sykehuskøene våre har jo i alle år vært et direkte resultat av helgefylla.

[Gjest Antiliberalist]

Viss noen gjør noe fullstendig hensides (f. eks stor bombe i Oslo City under julestria eller voldtar og dreper flere titalls små barn) tror jeg det vil kolidere med folk sin rettferdighetsoppfattning viss den sku\\yldige slipper ut etter 10 år.

Da er det bare hevn som ligger til grunn for ”rettferdighetsoppfatningen”. Det synes jeg er et primitivt element som fortsatt bør holdes utenfor norsk strafferett. Som Jalp skriver er norsk strafferett fundert på tre hovedlinjer.

-Preventive hensyn

-Rehabilitering

-Samfunnets krav på beskyttelse

Dette synes jeg er strafferett som er et sivilisert samfunn mer verdig enn ren hevn. Lange fengselsdommer vil slik sett gå på bekostning av rehabiliteringsdelen av strafferettens formål. Det er også godt dokumentert at strengere straffer (lengre soningstid) fungerer dårlig som preventivt virkemiddel. Det er ikke gjennom strengere straffer at et samfunn beskytter seg mot kriminalitet, og spesielt ikke grov kriminalitet. Her vil det være langt mer virkningsfullt å kurere årsakene framfor å straffe symptomene.

Et lite eksempel som illustrerer dette vil være å sammenligne USA og Norge. I USA har de seriøst strengere straffer enn i Norge. De har over dobbelt så stor andel av befolkningen i fengsel som det Norge har, og forholdene i amerikanske fengsler er betydelig verre enn i Norge. Likevel blir det begått langt flere og grovere forbrytelser i USA enn i Norge.

Nå er det slik at (etter de jeg har forstått) mulig å bli dømt til sikring i fengsel i tillegg til en dom på 21 år. En slik dom kan i praksis bli en livstidsdom. Stemmer dette?

Man kan bli idømt sikring dersom man antas for å være en fare for omgivelsene ved at gjentagelsesfaren blir regnet som svært høy. Ettersom jeg forstår er det ingen øvre grense for hvor lenge sikring kan idømmes. I prinsippet kan man jo da ”sikres” så lenge en lever. Men nøyaktig hva sikring innebærer, eller hvordan det fungerer i praksis, vet jeg ikke så mye om.

[Gjest Frk Åberg]

Hevn skal ikke ligge til grunn for straffeutmålingene, selvfølgelig, men det jeg reagerer sterkt på hver gang det skjer, er at en morder gjerne kan få 8 år, mens en dokumentforfalsker gjerne får det dobbelte og mer. Det sier noe om hva som teller her i landet.

Jeg gjetter meg til at en av grunnene til at visse økonomiske forbrytelser får høy straff sammenlignet med det de fleste oppfatter som mer alvorlige forbrytelser (f.eks. voldtekt, seksuelt misbruk av barn, grov vold), er at det er flere som er tilbøyelige til å utføre økonomisk kriminalitet. Jeg tror ikke nødvendigvis at færre vil misbruke eller voldta om de få noen år ekstra i fengsel. Jeg tror kanskje at noen voldtekstmenn tenker mindre rasjonelt enn som så, men at flere som vurderer økonomisk kriminalitet gjør det. En del av funksjonen til fengselsstraff skal også være å sende ut sinaler til potensielle kriminelle.

[Jalp]

Jeg mener at rusavhengighet først og fremst er et heleproblem. Omsetning av ulovlige rusmidler er noe annet og langt alvorligere, fordi dette bidrar så til de grader til andres ulykke.

Det er imidlertid en misforståelse å tro at f.eks. dokumentforfalskning straffes like hardt eller hardere enn drap. Strafferammen for dokumentforfalskning er vanligvis bøter eller fengsel i inntil 2 år etter straffeloven. Maks 4 år i visse tilfeller.

Hvordan måler man så hvor sivilisert et samfunn er? Jo det kommer an på hvordan vi behandler våre kriminelle. Derfor er jeg enig med "antiliberalist" som på en god måte synliggjør sammenhengen mellom straffeutmåling og muligheten for rehabilitering.

Til slutt kan det jo for ordens skyld gjøres oppmerksom på at sikring ikke lenger benyttes i den form den hadde. Vi har fått noe nytt som heter forvaring, som skal ha en del av samme funksjonen, men med et mer humat innhold.

[Gjest dommer]

Hevn skal ikke ligge til grunn for straffeutmålingene, selvfølgelig, men det jeg reagerer sterkt på hver gang det skjer, er at en morder gjerne kan få 8 år, mens en dokumentforfalsker gjerne får det dobbelte og mer. Det sier noe om hva som teller her i landet.

Hvor i huleste har du det fra at en dokumentforfalskning - eller økonomisk kriminalitet i det hele tatt - straffes med opp til 16 års fengsel!??

For et mord, i betydningen forsettlig eller overlagt drap, skal det være særdeles mange formildende omstendigheter tilstede for at domstolen går ned til åtte år. Et "alminnelig" forsettlig drap straffes med rundt 13-15 år - med overlegg opp mot lovens maksimum.

13+ år i fengsel er mer enn lang nok tid for å ivareta straffens formål.

[FoxyFish]

Mange mener voldtekter burde straffes betyderlig hardere enn det gjør i dag. Dette kan bli farlig! Menn som er tilbøyelige til voldtekt er ikke mentalt stabile. Om Straffen for voldtekt nærmer seg straffen for drap, blir overgangen til drap forsterket. Man kan da risikere å ende opp med mange flere drapsoffer i sammenheng med voldtekter. Kinkig sak - straffer.

[Cidric]

I tillegg er et fengselsår bare ni måneder. Slik at man i praksis bare soner 10 år av en dom på 21 år. Ellers er jeg helt enig i hovedbudskapet ditt. Hevn er ikke, og bør ikke være, en del av straffeutmålingens formål. Til sitt formål er faktisk straffenivået i Norge mer enn godt nok.

Fengselsår er bare en folkelig måte å uttrykke det at man kan (og så og si alltid vil bli) løslatt etter 2/3 soning. Fengselsåret er således på ca. 8 måneder, ikke 9. Så du tar nok feil, det er ikke slik at man først får redusert straffen med 1/3 og så med 1/4 per år etterpå.

[Cidric]

Hevn skal ikke ligge til grunn for straffeutmålingene, selvfølgelig, men det jeg reagerer sterkt på hver gang det skjer, er at en morder gjerne kan få 8 år, mens en dokumentforfalsker gjerne får det dobbelte og mer. Det sier noe om hva som teller her i landet.

Det at økonomisk kriminalitet ofte får relativt lange straffer er jeg faktisk helt for. Det er vel det eneste feltet der man ikke får (fullt så mye) strafferabatt for å ha begått forbrytelser mot flere ofre (ofte flere hundre eller tusen).