Hvor ofte treffer dere besteforeldrene til barna?

[Amber]

Mine svigers er så tullete etter sitt første barnebarn ( nå tre mnd) at jeg blir irritert noen ganger. De har sagt ifra om at de gjerne vil treffe oss mer enn en gang i uka, og det synes mannen min er det minste vi kan gjøre, sien vi får så mye av de. Men jeg synes det blir for mye, men klarer ikke si nei. Mine foreldre treffer vi ikke så ofte, for skulle vi jo det hadde vi ikke tid til annet enn våre foreldre!! De henger i ansiktet på jenta hele tiden, og det er sånn styr med de synes jeg, selv om jeg nå føler meg slem når jeg sier det... Det blir for mye!! Mannen min synes jeg er sær selvfølgelig, da han gjerne snakker med de på tlf hver dag, og synes bare det er artig. Åh skulle ønske vi ble enige! Vi har kranglet sånn om dette, da jeg ikke skjønner hvorfor vi må være der i fem timer, og når jeg spør om vi skal dra (flere ganger) tar det en time før han får rævva i gir. Gud skulle ønske han ikke var så forb sosial noen ganger : ) Kan jo ikke dra opp en diskusjon om at "NÅ vil jeg hjem " forran svigers heller da... Hjelp, noen synspunkter? I dag skulle vi bare inn og hente jenta da de hadde passet henne i et par timer mens vi prøvekjørte bil, og jeg sa til mannen min at jeg vil rett hjem. Men da hadde de kaffen klar og jeg får meg ikke til å si nei! I tillegg så presterte svigermor å si, da jeg sa vi måtte dra hjem da min bror kom på besøk til oss, at han kunne vel komme dit han og!! ÅHHH jeg blir sprø av å ikke klare å si fra..... Jeg er vel feig....... Nok om det, dette ble litt langt... Noen synspunkter?

[Jinx]

Så heldig du er som har svigerforeldre som stiller opp..

Du vil nok dra godt nytte av dem i fremtiden

Mine barn har knapt sett mine "svigerforeldre", men de

har jevnlig kontakt med mine foreldre..

Ringes hver dag, og sees kanskje en gang i uken..

Du kan jo kanskje tenke på å holde deg hjemme enkelte dager,

hvis du ikke holder ut med å være på besøk til "svigers" ?

Eller du kan avtale med mannen din på forhånd at dere

bare skal være der et par timer..

Jeg syns dere er kjempe heldige jeg..

Det hadde vært verre om det hadde vært omvendt

[Fru Fomle]

Enig med Jinx her, egentlig er du kjempeheldig!

Men jeg skjønner at du kan bli litt frustrert også... Hva med å la mann og barn dra alene på besøk innimellom, så får du deg litt velfortjent fri også. Hvis du ammer så venn jenta til å drikke flaske innimellom. Da kan du pumpe deg litt og la han få med seg litt mat så han kan være borte noen timer. Når jenta blir større så la besteforeldrene passe henne av og til.

Hvis du føler at dine foreldre får mye mindre besøk av dere, så kanskje du skulle foreslå for mannen og dra dit også? Det kan fort bli skjevt hvis dine foreldre begynner å henge seg opp i at dere er mye mer hos de andre? Kanskje mannen din også vil forstå litt bedre hvordan du føler det når han er med til dine foreldre?

Men prøv å husk at engasjerte besteforeldre er en kjemperessurs. Jeg blir alltid litt misunnelig på dem som har slike inne rekkevidde når som helst. Selv bor vi 3 timer fra besteforeldrene, så det blir stort sett helgebesøk og i ferier.

[Silfen]

Det finnes en gylden middelvei.

Jeg hadde blitt gal om jeg skulle truffet besteforeldre så ofte som du gjør, Lille Trille.

Du får rett og slett sette foten ned og kreve at det først og frems er du, din mann og babyen som er en familie. De andre er annenrangs.

Det burde holde med en gang i uken.

Jeg treffer min mor kanskje en gang pr mnd. Selv om jeg skulle ønske mer avlastning fra henne (hun har aldri passet min sønn på 18 mnd) så vil jeg heller ha lite enn for mye.

Mitt privatliv er viktig for meg og jeg vil ikke ha det invadert med mindre JEG sier ja!

Her er det kommunikasjon som gjelder, Lille Trille. Du må snakke med din mann, uten å krangle, og fortelle hvor landet ligger. Jeg syns han bør ta hensyn til dine følelser oppi det hele. Det er jo ikke som om du ønsker dem ut av livet ditt!

Som Valla sier, er jeg enig i at det kanskje hadde vært en ide å la mann og barn dra på besøk alene et par timer innimellom. På den måten får han pleid sine relasjoner til familien, mens du får litt deilig alenetid.

[Babyface]

Dette har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre, men de tre-fire første ukene etter fødselen holdt jeg på å bli sprø her hjemme. Det var besøk hver eneste dag, flere ganger om dagen, og telefonen kimte i ett! Og det var faktisk ikke barnets besteforeldre som var verst, de hadde vett på å spørre om det paset med besøk, men hennes oldemødre og mine venninner. Sambos bestemor, som jeg knapt kjenner, dukket opp uanmeldt tre ganger i løpet av 14 dager. :evil: Alle disse menneskene kom selvsagt når sambo var på jobb, så jeg synes ikke jeg og tulla fikk ro på oss i det hele tatt. Jeg sa selvsagt i fra til folk dersom de ringte på forhånd hvis det ikke passet med besøk, men problemet var jo at de fleste bare dukket opp. Dersom jeg ikke tok tlf fordi jeg ammet eller vi forsøkte å sove, var det et helvetes mas om hvorfor jeg ikke svarte. Det er liksom ikke helt greit å være nybakt mamma for første gang med alt det medfører og venne seg til den totalt ny hverdagen og forsøke å bli kjent med den nye verdensborgeren, samtidig som man ikke har overskudd i det hele tatt. Nå har tulla mi blitt 7 uker og alt har roet seg betraktelig ned. Jeg tror forresten bestevenninnen min, som for tiden bor i utlandet, som har måttet høre på mine klager, har kjeftet litt på de felles venninnene våre De er vel litt unnskyldt også, siden de ikke aner hva det vil si å få barn.

Når det gjelder besøk hos svigers, synes jeg det er koselig hvis vi er sammen alle fire (nå fem) når vi er der. Men sambo og svigerfar har en tendens til å virre rundt eller så skal de se på noe ute eller et eller annet. Jeg synes det er gørr kjedelig å bli sittende igjen alene med en av svigerforeldrene mine, selv om jeg liker begge to. For tre-fire måneder siden satt jeg t o m alene å glodde i veggen der i tre timer mens sambo og svigerfar var ute og ordnet bilen til sambo. :evil: Svigermor var ikke hjemme, men verken det eller at sambo i det hele tatt hadde planer om å ordne bilen under besøket, fortalte han meg på forhånd. Han kunne heller ikke forstå hvorfor jeg ble sur av å sitte alene i tre timer. :o Det er liksom litt anderledes enn å være alene hjemme i sitt eget rede da.

[Gjest Lottemor]

Tulla ser sin mormor og ste-farmor sånn rundt 2-3 ganger i året.

Vi treffes i jula og til sommerferien og om de kommer ned til oss.

på en måte er det greit og ha de ¨så lengt borte slik at jeg får oppdra henne selv uten kritikk og innblanding og forstyrrelser fra bestemödre som mener de kan og vet best.

På en annen måte er det dumt for det er jo ingen jeg kan be om hjelp sånn hviss jeg er syk og sambo må på jobb eller om det skulle henne sambo noe.

har hatt et par sånne opplevelse i löp av den stunden vi har bodd vekke fra familie og venner.

Jeg husker hvordan det var det förste året,huff ja jeg låste dörer og allt jeg og den eneste som fikk komme hjem til oss fra Tulla var 1 månde til hun var 6 månder var bestevenninnen min og min mor.

Tulla hadde kolikk og det var ikke mye jeg fikk sove så de andre fikk nöye seg med å treffe oss når jeg fölte for det og da gikk vi på besök slik at jeg kunne velge når jeg ville gå hjem.

Si i fra til dine sviger foreldre det er normalt å väre sliten og oppjaget,det er jo hele tiden inn og ut av rutiner med den lille serskillt det förste året.

Din svioger mor vil sikkert forstå og bruk dem til å se til tulla og legg deg og sov litt når de er der vend det om til en vile tid for deg om det går

[Amber]

Jeg kjenner meg veldig igjen Babyface... Selv om det ikke var fult så ille her. Slet litt etter at vi kom hjem fra sykehuset, og med en mann som er ultra sosial, hardde vi en del konfrontasjoner om det med besøk. Selv om jeg nå er i fin form og alt har fått en rutine, er det enkelte ganger jeg ikke vil ha besøk, uten at jeg vet hvorfor. Synes ikke jeg behøver å ha en grunn heller. Sånn er det bare. Min datter er tre mnd nå, men det tok sånn ca to mnd før jeg følte meg helt trygg på det meste, og først da var kroppen sånn nesten tilbake til normalt igjen... Jeg prøver å bite det i meg, for jeg er vel litt ekstra følsom på det der med svigers. Merker at det er greiere med mine egne foreldre, og det er jo igrunn urettferdig.

[Gjest salma]

Mine svigerforeldre og jeg er enige om det at vi alle kan foreslå å treffes, og om det ikke passer skal vi ikke ha noen sure miner. Det skjer faktisk ganske ofte at det ikke passer og at en av partene må si nei. Men da vet vi at det bare er å foreslå et annet tidspunkt.

Alt blir mye enklere når man kommuniserer bra og er enige om premissene på forhånd. Så, det kunne kanskje være lurt å ta seg en seriøs prat med mannen din og med svigerforeldrene dine?

Det er jo tross alt du og mannen din som er nærmeste familie for barnet. Besteforeldre er viktig, men det er også en families private sfære.