Barnetrygden

[Bomull]

Ok, jeg visste ikke at den var fjernet, men jeg synes likevel det er en god sammenligning.

[Snuppelure]

Barnetrygden har utspilt sin rolle og jeg er helt klart for behovsprøving.

Jeg er en av de som stuer barenetrygden bort på en konto jeg ikke har tenkt å se så mye på før barna ar store.

Jeg synes det er helt unødvendig at staten sender meg 970 kr i mnd fordi jeg har fått barn. Tenker at de heller kunne sendt 2000 til noen som virkelig trengte det.

For å bøte på min egen samvittighet er banet mitt Røde Kors fadder. Det trekkes hver mnd litt penger fra barnetrygkontoen til RødeKors sitt fadderprogram Nabo i nød. Det oppfordrer jeg andre sparere til å gjøre også.

Endret 28. januar 2008 av Snuppelure

[bella domina]

...

Endret 28. januar 2008 av bella domina

[Bomull]

Det er jo fint for deg at du ikke kan forstå det. Men for de som altså har det slik, følger det med andre ulemper. Som at man ikke kan ha samme klær som vennene sine, at man ikke kan gå på fest som vennene sine, at man aldri kan reise utenlands etc. etc. Og det føles pinlig for den som har det slik. Dere må gjerne velge å ikke tro meg, men det er litt lite empatisk....

Vet du hva, jeg var en av de barna du snakker så sårt om. Ja det var utrolig kjipt å aldri kunne melde om dyre og flotte gaver til jul, det var kjipt å ikke kunne flashe levis 501 bukser osv. Jeg fikk ikke nytt og flott skiutstyr, men brukt som vi arvet av venner og familie, eller vi kjøpte på bruktmarked. Men jeg har da overlevd? Mine foreldre lærte meg at man ikke kan ha alt som alle andre har, og jeg aksepterte at vi ikke hadde råd! Det er foreldrenes ansvar å bringe disse verdiene videre, ikke bygge oppunder hvor fælt det er å ikke ha råd til den samme luksusen som alle andre.

(Å dra på fest når man er under 15 år er forsåvidt ikke noe som koster all verden da man ikke drikker annet enn brus Og når barn blir såpass gamle at de kan gå med avisen eller få annet arbeid bør de lære seg at de kan jobbe for egne penger til fest og ferie. ) Samtlige av mine venner hadde deltidsjobb, det var en selvfølge. Det var heller de som ikke jobbet det ble sett rart på fordi de var bortskjemte. Kanskje noe å bringe videre til neste generasjon?

Som sagt... Jeg tror man skaper store deler nedverdigelsen selv... (må bare presisere at jeg ikke snakker om de som må gå på sosialen og slite for å få penger fra staten, det blir noe annet og jeg VET at det er tøft)

[Caramba]

Jeg synes ikke barnetrygden skal behovprøves. Vi tjener ganske godt begge to, men den 1000-lappen kommer godt med uansett. Bor i Oslo med et hel%¤#&es stort boliglån pluss at barnet skal ha mye utstyr. Nå skal vi også betale barnehage hver måned samt at det hele tiden er noe nytt som må skaffes til en unge som vokser raskt.

Jeg tjener mindre enn mannen min og får trygden på min konto. Det er også meg som står for omtrent alle innkjøp til barnet og synes ordningen er helt fin. Ved behovsprøving hadde vi helt sikkert ikke fått noe. Barnetrygden er jo ment som en slags utjevning mellom inntektene til dem som har barn mot dem som ikke har det. Nå koster barnet vårt mye mer enn en 1000-lapp i måneden, da...

[Gjest Blondie65]

Det er jo fint for deg at du ikke kan forstå det. Men for de som altså har det slik, følger det med andre ulemper. Som at man ikke kan ha samme klær som vennene sine, at man ikke kan gå på fest som vennene sine, at man aldri kan reise utenlands etc. etc. Og det føles pinlig for den som har det slik. Dere må gjerne velge å ikke tro meg, men det er litt lite empatisk....

Det var ikke meningen å være uempatisk. Men jeg mener altså at du konstruerer en virkelighet der du overfører dine tanker om å motta en behovsprøvd stønad mot en helt annen type stønad.

Jeg lærte hjemmefra at man stod for det man gjorde og sin egen levestil og det å være anderledes og skille seg ut. Jeg har lært mine meningers mot av dette.

Om grensen for behovsprøvd barnetrygd settes på toppskattinnslaget, har det ingen hensikt å sette noen grense. Reelt behov for 1000 kroner i måneden har man ikke om man tjener såpass, eller en del mindre.

Hvis de med denne inntekten ikke har behov for barnetrygd, hvorfor skal de da få det? Ut fra det du sier bør alle vi som ikke betaler toppskatt holde det godt hemmlig fordi vi da blir sett ned på pga vår "lave" inntekt. Er det logikk i det?

Poenget her er vel at noen "fattige" gjerne vil klare seg selv. For disse er barnetrygden en av få ordninger de kan motta og fortsatt ha følelsen av det. FOrdi alle får det. For dem ville det ikke være aktuelt å søke om man måtte bevise at man var verdig i form av dårlig råd. For dem er det kjærkomment, og en av få ting man kan ta i mot uten å føle at man tar i mot almisser.

Man burde slippe å søke, men få det ut fra forrige års ligning. Evt. melde inn - samtidig som man føder sitt barn - en forventet inntekt som da viser at man har krav på barnetrygd eller ikke.

Grunnen for å legge det ved toppskatteinnslaget i trinn en (altså 400.000) er jo for at det skal være en så allmenn trygdeytelse som mulig og at det faktisk skal være slutt på den ved høye inntekter (dagens sats fra 400.000 til 620.000 og ingen bt over 620.000 som jeg skrev i innlegget mitt tidligere). Har man ikke beholv for barnetrygd, hvofor skal da staten betale det ut?

[Caramba]

Grunnen for å legge det ved toppskatteinnslaget i trinn en (altså 400.000) er jo for at det skal være en så allmenn trygdeytelse som mulig og at det faktisk skal være slutt på den ved høye inntekter (dagens sats fra 400.000 til 620.000 og ingen bt over 620.000 som jeg skrev i innlegget mitt tidligere). Har man ikke beholv for barnetrygd, hvofor skal da staten betale det ut?

Selv om man tjener rundt 400 000 så kommer barnetrygden godt med... Vi har et digert boliglån og skal nå også betale 2300,- ekstra i mnd i barnehage. Jeg setter pris på de 1000,- kr og bruker dem tilgode for barnet vårt.

Jeg synes ikke det skal være et "fattigtilskudd", men et allment gode. Folk FLEST har det godt her i Norge, men det er veldig få som er så rike at de ikke samtidig merker at de har utgifter. Alle vennene mine har småunger, alle har gode jobber og utdannelse og alle har høye utgifter fordi det koster dyrt å etablere seg når man får barn. Hadde jeg vært singel og barnløs så kunne jeg fortsatt bodd i min lille men kule leilighet midt i byen, men nå måtte vi ha større plass. Det koster selv om vi tjener godt begge to.

[Gjest Blondie65]

Selv om man tjener rundt 400 000 så kommer barnetrygden godt med... Vi har et digert boliglån og skal nå også betale 2300,- ekstra i mnd i barnehage. Jeg setter pris på de 1000,- kr og bruker dem tilgode for barnet vårt.

Jeg synes ikke det skal være et "fattigtilskudd", men et allment gode. Folk FLEST har det godt her i Norge, men det er veldig få som er så rike at de ikke samtidig merker at de har utgifter. Alle vennene mine har småunger, alle har gode jobber og utdannelse og alle har høye utgifter fordi det koster dyrt å etablere seg når man får barn. Hadde jeg vært singel og barnløs så kunne jeg fortsatt bodd i min lille men kule leilighet midt i byen, men nå måtte vi ha større plass. Det koster selv om vi tjener godt begge to.

Jeg har foreslått - på side en i denne debatten at:

Inntekter mindre enn innslaget for toppskatt pr forelder skal gi HØYERE barnetrygd enn i dag (foreslått en dobling eler t.o.m. en tredobling).

Inntekter mellom innslaget for toppskatt trinn 1 (altså 400.000) og trinn 2 (ca 600.000) skal beholde dagens sats. Inntekter i trinn 2 (altså inntekter større enn 600. og noen 1000) får ingen barnetrygd.

Grunnen til at jeg vil at barnetrygden kobles til toppskatteinnslaget er at dette justeres jevnlig samt at det allerede i dag behandles av skattemyndighetene (f.eks. når du søker skattekort).

Hvis du mener at familier der begge foreldrene tjener mer enn 600.000 pr år trenger barnetrygd har du et litt annet bilde enn det jeg har på hva som er høy og lav inntekt.

Legg også merke til at det er familiens SAMLEDE inntekt som skal være over innslagene for toppskatt - en enslig person som tjener 400.000 vil ikke miste barnetrygdens laveste innslag.

Altså: poenget mitt er å "straffe" de med de aller høyeste inntektene som overhodet ikke har bruk for barnetrygd. Kan det være så vanskelig?

[Gjest Gjest]

Skulle trygden blitt behovsprøvd mot bruttoinntekt eller skattbar inntekt? Mange med grei bruttoinntekt har ikke nødvendigvis mer å rutte med enn folk med lavere inntekt, pga boliglån etc. Om man tar utgangspunkt i skattbar inntekt får man regnet med rentefradrag etc og får kanskje et bedre bilde av hva familien har. Samtidig er det kanskje ikke helt rettferdig det heller. Og for selvstendig næringsdrivende som ikke har minstefradrag føles det kanskje litt surt.

Behovsprøving er vel i prinsippet positivt, men i praksis synes jeg ikke det er noen god løsning for barnetrygden. Kanskje man bare skulle se på den som en påskjønnelse fra staten fordi de er glad man får barn, og som en liten utjevning mot de som ikke har barn. Så får heller noen spare trygda - da jeg vokste opp i drabantby på 70-80-tallet var det flere av mine klassekamerater som fikk satt hele trygden inn på sparekonto selv om foreldrene hadde lavtlønnede jobber og de bodde i enkle leiligheter. For noen var det kanskje den eneste sparekontoen de hadde, ikke vet jeg. Det er i hvert fall ikke noe nytt fenomen at ikke alle har et strengt behov for dette tilskuddet.

Og forresten - om man behovsprøvde barnetrygden ville man kanskje stilt samme krav til økonomi som ved sosialtjenester, f eks at man ikke har anledning til å sette pengene på bok?

[Bomull]

Og forresten - om man behovsprøvde barnetrygden ville man kanskje stilt samme krav til økonomi som ved sosialtjenester, f eks at man ikke har anledning til å sette pengene på bok?

I enkelte tilfeller har man jo heller ikke det. Som sosialklient kan staten ta skatt av alle penger som havner på din konto, og da kan man ikke spare noe som helst uten å tape på det. Slik var det i allefall før uten at jeg kjenner detaljene.