Barnetrygden

[Gjest imli]

Hvorfor synes du det er merkelig?

Nå ble sitatet tatt veldig ut av sammenheng - jeg mener ikke at det er merkelig at folk sparer til barna, men jeg synes det er litt rart å sette hele barnetrygden av til sparing til barna. Altså - merkelig at noen har råd til det... Vi kommer så absolutt til å trenge barnetrygden...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er i utgangspunktet for behovsprøving. Men det ville først være interessant å se hvor mye ressurser man vil regne med å måtte bruke på byråkratiet rundt, for å se om det er verdt det.

[Gjest Gjest]

Nå ble sitatet tatt veldig ut av sammenheng - jeg mener ikke at det er merkelig at folk sparer til barna, men jeg synes det er litt rart å sette hele barnetrygden av til sparing til barna. Altså - merkelig at noen har råd til det... Vi kommer så absolutt til å trenge barnetrygden...

Det er vel ikke akkurat merkelig at noen har råd til det? Det er jo et faktum at noen har mer penger enn andre. En ting er om man bør behovsprøve barnetrygden, men når vi nå har et system der de som har god råd også mottar barnetrygd, så er det jo ikke noe rart at de ikke bruker pengene på "nødvendige ting"; de har jo allerede penger nok til å betale for disse tingene. Og da er vel ikke veien lang til å sette av barnetrygden så barna har litt egenkapital når de blir voksne. Jeg ville kalt det rasjonelt.

[Gjest Blondie65]

I prinsippet er jeg for behovsprøving med omfordeling av trygden til de barna som får svært lite hjemme, men i praksis skjønner jeg argumentet om at byråkratiet som kreves for å administrere dette vil være så kostbart at mye av vinningen går opp i spinningen.

Dette er jeg enig i. Jeg er også enig i at det burde vært slik at de med lavest inntekt (under en gj.sn. industriarbeiderlønn x 2 foreldre) fikk dobbelt eller trippelt av det de får i dag, at neste trinn og dagens sats begynte ved trinn en på toppskatten (p.t. 400.000 - og selvsagt x 2 foreldre) og at ingen barnetrygd ble gitt til inntekter over trinn to på toppskatten (620.000). Det er - som Hegnar har sagt mange ganger - sludder at folk med store inntekter skal få barnetrygd. Det er også tull at staten skal sponse sparing for enkelte unger og andre ikke.

Men hvordan dette administreres og hva det koster å administrere det vet jeg ikke noe om.

[Gjest Student m/barn]

Når det gjelder å spare barnetrygden eller ei, tror jeg det handler veldig mye om prioritering.

Vi er begge studenter med et barn, og har siden barnet var noen måneder gammelt satt av et par hundrelapper hver måned til barnet. Siden barnetrygden kommer inn på en separat konto fungerer denne som en bufferkonto, og vi tar sjelden noe ut av denne.

Det betyr at vi egentlig klarer oss uten barnetrygden, selv om vi antakeligvis tilhører den klassen foreldre som har absolutt minst å rutte med. (Hadde barnetrygden vært behovsprøvd hadde vi tilhørt de som hadde fått mest i måneden)

Når det er sagt så er det selvsagt lettere for noen enn andre å proritere sparing av barnetrygd. Men jeg har vanskelig for å tro at det er så mange som ikke kan unnvære barnetrygden.

[Gjest Gjest]

Når det er sagt så er det selvsagt lettere for noen enn andre å proritere sparing av barnetrygd. Men jeg har vanskelig for å tro at det er så mange som ikke kan unnvære barnetrygden.

Hvor gamle er barnet/barna dine?

Etter hvert som barna blir større, blir de også "dyrere i drift"...

Klær, utstyr til fritidsaktiviteter, turer med skole/fritidsaktiviteter, sykler, skøyter, ski, utesko, innesko, gymsko, vintersko...

Vet du at før barna blir ca 10 år koster skøyter 299, men den tid (størrelse 36) koster de samme skøytene 599?

Vet du at "barnesykler" koster rundt 1200 kroner, mens syklene de må ha fra de er rundt ti år koster minst 2000? (hvis en skal unngå billigmerkene som ikke har herdet nav og som dermed ikke varer mer enn en sesong).

Det samme gjelder ski... etter størrelse 37 blir prisen på skisko og ski doblet!

Og når det gjelder klær! Det er nesten umulig å finne normale klær til barn mellom 10 og 14 år! De har "ingenting" i barneavdelingen på kjedebutikkene, og ungdomsbutikken har ikke klær som er passende for en ti-tolvåring...

Dermed blir også klær dyrere!

Når barna blir større har foreldrene gjerne også huslån og studielån som også skal betales, samtidig som barnas behov/kostnader øker.

Det handler om prioriteringer, men jeg har full forståelse for at mange ikke klarer å spare barnetrygden. Jeg klarte det da jeg var fattig student og leide bolig, men ikke da vi fikk økte kostnader på grunn av boligkjøp osv.

Og bare for ordens skyld: det er lettere å spare barnetrygden mens barna er små. Kostnadene på barn øker helt klart proporsjonalt med alderen!

[Bomull]

Dette er jeg enig i. Jeg er også enig i at det burde vært slik at de med lavest inntekt (under en gj.sn. industriarbeiderlønn x 2 foreldre) fikk dobbelt eller trippelt av det de får i dag, at neste trinn og dagens sats begynte ved trinn en på toppskatten (p.t. 400.000 - og selvsagt x 2 foreldre) og at ingen barnetrygd ble gitt til inntekter over trinn to på toppskatten (620.000). Det er - som Hegnar har sagt mange ganger - sludder at folk med store inntekter skal få barnetrygd. Det er også tull at staten skal sponse sparing for enkelte unger og andre ikke.

Men hvordan dette administreres og hva det koster å administrere det vet jeg ikke noe om.

Dette synes jeg høres veldig fornuftig ut. Mine foreldre sparte mesteparten av min barnetrygd til meg slik at de skulle ha råd til skiutstyr, sende meg på skoleturer og andre turer uten foreldrene mine da jeg var liten. De ville likevel havnet i gruppen som får barnetrygd da de hadde veldig dårlig råd da jeg var liten. Barnetrygden ville de ikke røre nettopp fordi de visste det kom tider da jeg trengte dyrt utstyr som de ikke ville hatt råd til ellers.

Jeg synes det hadde føltes merkelig å fått en liten sum på rundt 1000-lappen på konto hver mnd fra staten hvis ungene mine løp rundt i merkeklær og jeg selv kjørte bil til nærmere en mill og spankulerte rundt med min nye mekeveske til 10 000....

[Gjest Gjest_trollmor_*]

Det er greit at barna koster mer når de blir eldre, men de bruker også klærne lenger. Du har heller ikke barnehage og SFO utgifter til barna lenger, så det argumentet holder ikke!!

[Gjest Gjest]

La oss ta to forskjellige familier. En (familie A) som er helt avhengig av barnetrygden til den daglige driften og en (Familie B) som har anledning til å spare den.

Familie B vil sannsynligvis ha råd til å ta de økte kostnadene når barna blir større. Når barnet blir tenåring så vil barn B kunne dra på språkreise, være med på dyre fritidsaktiviteter, få sponset førerkort, har penger oppspart når de skal flytte for seg selv.

I familie A er sånne ting mer fraværende. Her blir det ingen dyre ferier, ingen dyre fritidsaktiviteter, ingen egen laptop, ikke betalt førerkort og ei heller penger til depositum når de flytter for seg selv.

Forskjellen mellom familie A og B vil bare øke over tid.

Jeg er for behovsprøving av barnetrygden, men som en påpekte her. Det koster noe å administrere dette og dersom vinninga går opp i spinninga så er det mer uinteressant.

[Gjest Gjest_Trine_*]

Det er greit at barna koster mer når de blir eldre, men de bruker også klærne lenger. Du har heller ikke barnehage og SFO utgifter til barna lenger, så det argumentet holder ikke!!

Kan ikke se at de bruker klærne sine så mye lenger når de er tenåring som en 6-åring. Ser selvfølgelig bort fra de første to årene. De vokser jo fortsatt. Nå vokser noen også i rykk og napp og jeg har faktisk opplevd å måtte skifte ut hele garderoben i løpet av 4 mnd. Det stemmer at man ikke har utgifter til barnepass, men samtidig så er det mer vanlig med fritidsaktiviteter som koster. Jeg tenker ikke bare på organisert fritid, men alt det sosiale en tenåring er med på.

[bella domina]

...

Endret 28. januar 2008 av bella domina

[Bomull]

Jeg ser ikke at det skal være noe værre å få barnetrygd ut i fra inntekt enn stipend til studerende og hjemmeboende barn? Begge disse er beregnet for å hjelpe barnet i oppveksten, men stipend får man bare hvis man har foreldre som tjener lite nok dersom man bor hjemme.

Samme greia...

[Nala]

Jeg mener den ikke bør behovsprøves.

Dere som mener den bør det - bør ikke kontantstøtten også det for eksempel? Og stønad til barnehageplasser - så det blir dyrere for de "rike" igjen slik det var før?

Interessant spørsmål. Jeg har mange ganger diskutert kontantstøtten med tilhengere (er selv sterk motstander av ordningen), og da påpekt at det å få en fast sum hver måned uavhengig av inntekt skaper store forskjeller i muligheten til å benytte seg av ordningen. Man snakker så varmt om valgfrihet med kontantstøtten, men valget blir veldig ulike for ulike familier. For mens kontantstøtten for noen utgjør en god kompensasjon for tapt inntekt, blir den for andre bare en dråpe i havet. Men da er det liksom greit da, for da er det de med god inntekt som kommer dårligst ut av det. Og da er det så enkelt å si at det handler om prioriteringer. Men å dra inn prioriteringer som et argument i diskusjonen om behovsprøvd barnetrygd er liksom ikke legitimt.

Nei, kontantstøtteordningen blir aldri rettferdig. Ei heller barnetrygden. Men så er vel ikke rettferdighet bakgrunnen for ordningene heller.

[bella domina]

...

Endret 28. januar 2008 av bella domina

[Gjest Gjest]

Barnetrygd bør alle få. Har dere tenkt over hvilket enormt byråkrati det ville blitt for å finne ut hvem som var "verdige" mottakere?

Nettopp det er grunnen til at jeg ikke synes barnetrygden bør behovsprøves. Og hvor skal man sette grensen - barnetrygden har jo tradisjonelt vært for alle, ikke bare for de med inntekt langt under snittet, og den er fortsatt et kjærkomment tilskudd for mange normale familier i en periode hvor man har ganske mye ekstra kostnader; tapt inntekt og/eller barnehageutgifter først og fremst i starten, etter hvert til aktiviteter etc. Selvsagt er det mange som ikke trenger barnetrygden, og behovet er nok mindre enn tidligere, nå når gjennomsnittsinntekt ligger rundt 400 000 (på den annen side har folk også mer gjeld enn før).

At barna til RIMI-Hagen også har fått barnetrygd er forsåvidt lett absurd, men tross alt representerer de aller rikeste et lite mindretall, og administrasjon og byråkrati vil nok koste vesentlig mer enn staten ville spart i ikke utdelte trygder. Dessuten - manges økonomiske situasjon forandrer seg jo fra år til år, her i huset kan f eks samlet inntekt variere fra 400 000 til 700 000 fra ett år til et annet, og tilbake igjen. Det styret det ville vært å søke om å få, avslutte og få trygd igjen virker veldig tungvint...

Men om dette kunne skje helt automatisk, uten kostnader til byråkrati og grensen var satt på et greit nivå ville jeg antagelig vært tilhenger av behovsprøving. Det oppleves jo som mer rettferdig.

(Ellers synes jeg sammenlikningen med kontantstøtte er interessant, men kanskje ikke helt rett - kontantstøtte med fører vel at flere lavtlønte/lavt utdannede blir gående ute av arbeidslivet og medvirker til "gamle kjønnsroller" og stiller dårlig når de skal ut i jobb igjen)

[Bomull]

Jeg syns ikke det er særlig vanskelig å se forskjellen på å være voksen med superdårlig råd og behov for sosial støtte for å forsørge sine egne barn med mat og klær, og det at man som ungdom kan få stipend fordi foreldre tjener dårlig. Det er ganske riktig samme inntektsutjevning som ligger bak, men FØLELSEN av å klare seg selv er ganske så forskjellig.

Forøvrig er det BARNET som får stipend, det er FORELDEREN som får barnetrygden. Det er heller ingen automatikk i at barn med foreldre som tjener lite får stipend (eller var ikke da jeg var ung), man måtte søke og fortelle at "jo, vi har så jævlig dårlig råd at jeg trenger subsidier for å få gå på skole". Ikke akkurat noe som bidrar med stolthet og ikke noe man skryter av på fest, for å si det slik...

Men akkurat dette er nok vanskelig å sette seg inn i om man ikke har vært i situasjonen selv.

Vet du, man trenger ikke sitte å skryte av at man får stipend Da jeg var student var det mange som søkte som stipend for å få litt ekstra penger, og det var INGEN som synes det var noe negativt i det. De færreste fikk, og synes det var svært positivt for de som faktisk fikk! Det ble nesten en misunnelsesgreie fordi de av oss som ikke fikk stipend jobbet for å få lommepenger. Det var få av oss som fikk penger av foreldrene våre til annet enn nødvendige skolebøker. Og siden stipendet gikk til studentene selv hadde de ofte bedre råd enn oss andre, og vi misunte dem faktisk. Det er en grunn til at mange oppgir falsk informasjon og later som om de for eksempel bor hos sine besteforeldre for å få stipend. Så å si at man synes det er nedverdigende avfeier jeg glatt.

[bella domina]

...

Endret 28. januar 2008 av bella domina

[Gjest Blondie65]

Det kan jo tenkes at det bare føles nedverdigende for de som får det da? Jeg var en av dem, og jeg syns ikke det var stas, for grunnen var at husstandsinntekten vår var veldig lav. Og pengene ble ikke brukt som lommepenger, men til klasseturer, skolebøker etc. så jeg måtte jobbe like mye som dem som ikke fikk stipend (dette var på VGS).

Klart andre misunner de som får penger "gratis", men for de som er i situasjonen og vet hvorfor er caset litt annerledes.

Jeg var en av dem som ikke fikk stipend fordi jeg bodde hjemme og hadde en far med for høy inntekt. Det ødela min skolelyst den gangen - spesielt siden jeg også hadde en i klassen som hadde oppgitt adresse hos kjæresten på en annen side av byen mens hun i realiteten bodde hjemme hos foreldrene like ved skolen og kjørte sin egen bil (som hun hadde fått av far) hver dag til skolen.

Jeg forstår ikke helt hvorfor det skulle være pinlig å ta i mot et behovsprøvd stipend eller en behovsprøvd barnetrygd? Er det virkelig slik at man ser så ned på de som tjener mindre enn en selv her i landet? Hvis grensene settes ved toppskattinnslaget (som stadig endres) så betyr det at man må tjene MER enn gjennomsnittet for å få barnetrygd. Er det flaut å få barnetrygd fordi man da innrømmer at man tjener mindre?

[Bomull]

Jeg tror det blir så nedverdigende som man selv gjør det til! Jeg har aldri sett ned på noen som tjener dårlig, og ingen jeg kjenner gjør det heller. Jeg synes heller det er flott at de som trenger penger får det, og irriterer meg grenseløst over dagens trygdeordninger fordi det ikke gjør tilværelsen så mye lettere for de som har minst.

Foreldrene mine pantet flasker på slutten av mnd, fordelte maten til middag slik at alle fikk litt, jobbet masse overtid osv da jeg var liten, men de har aldri synes at det var nedverdigende. De var heller stolte for at de klarte å få alt til å gå rundt.

[Rosalie]

Jeg ser ikke at det skal være noe værre å få barnetrygd ut i fra inntekt enn stipend til studerende og hjemmeboende barn? Begge disse er beregnet for å hjelpe barnet i oppveksten, men stipend får man bare hvis man har foreldre som tjener lite nok dersom man bor hjemme.

Samme greia...

Dersom du snakker om videregående skole, så er den ordningen fjernet fom. dette skoleåret, da den skapte store urettferidgheter.

Nå er skolebøker blitt gratis, "lommepengestipendet" fjernet, og det eneste stipendet hjemmeboende barn når kan få, er utstyrsstipend (f.eks. til tegneutstyr når man går formgiving eller arbeidsklær når man går snekker).