div problemstillinger ang min ene tispe

[Gjest Lilleulv]

Jeg har 2 problemstillinger med hunden min.

1. Gneldring. Hun var ikke så gneldrete, men har bare blitt verre og verre det siste året. Nå har hun blitt helt ram. Hundene disponerer en stor hundehage der de liksom skal kunne kose seg, men denna står bare og kjefter og smeller konstant. I begynnelsen så var det liksom konkrete ting hun bjeffet på, f.eks. mennesker på veien eller andre hunder. Men når jeg nå går ut og ser så er det seriøst ingen i nærheten. Har hun blitt helt skrullete?? Det har ikke noe med at hun er understimulert å gjøre. Hun får turer og trening, og bjeffingen er der uavhengig om hun er utslitt eller full av energi. Synes det er frustrerende. Endelig kan jeg gi hundene mine den hagen jeg har drømt om er, og så står den ene bare å bjeffer uavbrutt hun har et sterkt vakthundinstinkt, og har alltid bjeffet litt på folk som kommer. men dette tar jo helt av...

2. Å ri på den andre hunden. OK, å jokke på en annen hund er dominans, jeg vet det. Jeg tenkte jeg ikke skulle blande meg for mye inn i hva de 2 driver med av sånne ting, MEN eldste hunden rir konstant på valpen. det er HELE tiden jo. det virker noe slitsomt for valpen. Hva kan jeg gjøre med dette?

Har dere noen tips til noen av problemene mine?

[Gjest rikkerikke]

1) jeg hadde bare droppet å ha hunden som bjeffer ute jeg (men så er jeg "allergisk" mot gneldrebikkjer..). Min erfaring er at hunder som står ute og bjeffer slik kjeder seg, min gjorde i alle fall det. Hun visste at vi (flokken) var inne eller borte og gjorde helt andre ting som hun helst ville være med på. dette selv om den andre hunden var ute med henne.

2) Jeg tror jeg på et tidspunkt ville gått inn og korrigert adferden. Min antagelse er at den eldste hunden fremdeles er litt usikker på sin rolle i flokken. Som leder kan du gå inn og korrigere adferden. Samtidig kan du være flink til å vise henne at valpen står lavere henne i reng ved å gi den eldste hunden mat litt før den yngste, slippe den først inn døren (etter deg) etter turen. Kort sagt alt du gjør med begge hundene, gjør det med den eldste først. Det kan jo være det hjelper.

[la Flaca]

Det høres ut som den eldste hunden din føler at den hele tiden må jobbe for å understreke posisjonen sin, det er sikkert stressende for henne. Å jokke på valpen syns jeg ikke hunn skal få lov til. Da ville jeg fjernet henne en liten stund, eller helst lokket med noe mer interessant.

Men du kan hjelpe til ved å gi mat til den eldste først, slippe den først ut gjennom døra etc. (etter deg selvfølgelig) og i det hele tatt understreke hvem som er sjefen av de to, for øyeblikket.

Når det gjelder bjeffingen kan det kanskje hjelpe å gjøre det mer interessant å være ute? Gjemme godbiter rundt om kring, eller være ute med hundene og leke. Så da dem inn igjen før bjeffehunden (er det den eldste?) begynner på. Det er mindre lurt å vente til etter at bjeffingen begynner, for da blir det mer krevende å plukke den atferden av igjen.

[Tabris]

Jeg ville bare latt hundene være inne. Hunder er flokkdyr og det gir for dem ingen mening i at de skal være ute når dere er inne.

[la Flaca]

Jeg ville bare latt hundene være inne. Hunder er flokkdyr og det gir for dem ingen mening i at de skal være ute når dere er inne.

Klart det gir hundene en mening å være ute uten mennesket sitt, jeg tror du overvurderer rollen din litt. Lukter, lyder, frisk luft, aktivitet utenfor gjerdet og godt feste under beina er absolutt noe å trakte etter. Selv om matmor leser avisa på kjøkkenet. Dessuten er jo disse to, og har selskap i hverandre den stunden.

De fleste hunder vil streife et godt stykke avgårde på egen hånd dersom de ikke var trent til noe annet, og har behov for å gjøre hundeting innimellom selv om de også er knyttet til "flokken". Men det er ikke bare flokkleder som betyr noe for dem.

[Gjest Lilleulv]

Jeg ville bare latt hundene være inne. Hunder er flokkdyr og det gir for dem ingen mening i at de skal være ute når dere er inne.

jeg vet ikke om jeg er helt enig i det. Yngste hunden elsker å være ute. Hun kan være ute i timesvis og storkoser seg. dessuten utgjør de 2 en liten flokk i seg selv

ellers synes jeg at jeg har fått mange gode råd her! (eldstemann får alltid mat og sånn først, men er kanskje mer jeg kan gjøre ja)

[CrizzBee]

Jeg har 2 problemstillinger med hunden min.

1. Gneldring. Hun var ikke så gneldrete, men har bare blitt verre og verre det siste året. Nå har hun blitt helt ram. Hundene disponerer en stor hundehage der de liksom skal kunne kose seg, men denna står bare og kjefter og smeller konstant. I begynnelsen så var det liksom konkrete ting hun bjeffet på, f.eks. mennesker på veien eller andre hunder. Men når jeg nå går ut og ser så er det seriøst ingen i nærheten. Har hun blitt helt skrullete?? Det har ikke noe med at hun er understimulert å gjøre. Hun får turer og trening, og bjeffingen er der uavhengig om hun er utslitt eller full av energi. Synes det er frustrerende. Endelig kan jeg gi hundene mine den hagen jeg har drømt om er, og så står den ene bare å bjeffer uavbrutt hun har et sterkt vakthundinstinkt, og har alltid bjeffet litt på folk som kommer. men dette tar jo helt av...

Har i grunnen noe av det samme problemet med min hund, han bjeffer også en del når han er ute(nå er han alene, men dog). Mye av bjeffinga foregår mot lyder og fugler/katter, samt mot andre mennesker. Jeg har nesten sluttet og ha han ute alene, fordi dette trigger bjeffelysten hans. Skal han være ute så er jeg ute sammens med han og får stoppet han tidlig.

2. Å ri på den andre hunden. OK, å jokke på en annen hund er dominans, jeg vet det. Jeg tenkte jeg ikke skulle blande meg for mye inn i hva de 2 driver med av sånne ting, MEN eldste hunden rir konstant på valpen. det er HELE tiden jo. det virker noe slitsomt for valpen. Hva kan jeg gjøre med dette?

Har dere noen tips til noen av problemene mine?

Dette er ditt ansvar og få slutt på, i mine øyne er slik adferd strengt forbudt. Valpen har overhode ikke godt av og bli behandlet slik, samtidig som det kanskje kan tyde på at eldstehunden ikke er trygg nok på seg selv til å oppføre seg skikkelig ovenfor valpen og dermed føler at hun må domniere, og dette stresser henne opp. Du må gå inn og styre elstehunden, du må si på en bestemt måte at slik adferd ikke er tillatt. Avled eldstehunden. Være konsekvent, valpen er en valp og skal ikke bli behandlet slik. En vakker dag når valpen blir unghund/voksen finner h*n seg kanskje ikke i å bli behandlet slik lengre, og da kan det smelle skikkelig.

Samtidig som du avleder og styrer eldstehunden, bør du og jobbe litt med henne rundt valpen. Gjøre henne trygg på seg selv og sin posisjon. Ros henne når hun oppfører seg skikkelig.