dere med 3 barn eller flere

[Gjest insert]

Tenker på skolen og lekser, blir det mye med så mange barn eller går det greit?

Hvor mange aktiviteter er barn med på?

Mannen min og jeg har 3 barn og vi jobber begge full tid. To av barna går på barneskolen og 1 i barnehage. De to største er med på 1 aktivitet hver. Aktivitene krever kjøring. De ønsker ikke å være med på mer selv.

Av ulike årsaker er jeg mye alene med de daglige gjøremålene med ungene. Ettermiddagene går til leksehjelp, husmorarbeid og kos/tilstedeværelse. Helgene går med til å finne på litt større aktiviteter sammen som turer i marka, basseng, kino etc. I tillegg kommer gjerne en del større husarbeidsoppgaver som jeg ellers i uka ikke har fått tid til å gjøre.

Det er krevende og jeg har liten tid til meg selv. En av ungene sliter på skola og det gjør det krever ekstra oppfølging. Jeg gjør så godt jeg klarer og summa summarium har vi det fint sammen.

Jeg ville aldri vært dem foruten. De er verdt hver dag med slit.

[Gjest Gjest_zellica_*]

Vi har fire egne barn og har i tilegg hatt et fosterbarn i 7 år. Det er selvfølgelig perioder hvor det er mer hektisk enn andre, feks før jul og sommerferie. Da er det fullt opp med avslutninger, men det er stort sett bare hyggelig. Det kan være et puslespill å få alle konferansetimer og foreldremøter til å ikke falle på samme dag, men det har alltid gått seg til. Vi har vært klassekontakt for alle barnas klasser, og alltid fulgt opp dugnader ol. Klart det kan være litt slitsomt å skulle ut på klassekontaktmøte på kvelden når man er slten, men det er jo en del av pakken med å ha mange barn.

Har man et system på lekselesing er det ikke så veldig mye tid man trenger å bruke. Dessuten er min erfaring at barna lærer å bli selvstendige når det er flere om beinet. De store barna synes det er greit å hjelpe de små, og lærer mye om sosial kompetanse ved å gjøre dette.

Våre barn har kun deltatt på en aktivitet av gangen, men det er alltid fullt opp av andres barn i huset, så de savner ikke flere aktiviteter.

Det å ha mange barn blir en livstil. Klarer man ikke tanken på å legge tilside mye av voksenlivet i en periode, bør man ikke få mange barn. Men det er en stor glede forbundet med en stor familie, så vi ville ikke vært foruten våre.

[Gjest Gjest]

Så om en har sosial angst og ikke klarer stille på dugnad, men ikke vil utbasunere for hele verden hvorfor; da bør like godt bv komme inn å vurdere omsorgsevnen? :klø:

Dette blir nesten for dumt å svare på

Snakk om å vri og vrenge på ting.

[Gjest ¤J¤]

Jeg tror det kan være veldig positivt med organiserte fritidsaktiviteter. Samtidig er det kanskje viktigere for barn med ett eller ingen søsken. Når en har mange søsken skjer det mer hjemme.

Endret 25. januar 2008 av ¤J¤

[Gjest Gjest]

Vi har noen slektninger med fem barn (helsøsken, eldste er rundt 30, yngste 16-17), og jeg må bare si at det i hvert fall der i huset har virket veldig positivt at de er mange. Alle har hatt ulike oppgaver i huset, og det virker som de kanskje har vært nødt til å gjøre sin del for at ting skal gå rundt, mer enn i hjem hvor det er ett eller to barn. De har blitt selvstendige (får mindre oppmerksomhet i antall timer, men kanskje vel så effektivt, i tillegg til at de må tenke selv og hjelpe andre søsken) og hensynsfulle - og alle har gjort det svært bra på skolen, i tillegg til at de som e gamle nok har tatt veldig gode utdanninger. Foreldrene er ganske "alminnelige folk", men de har engasjert seg mye i aktivitetene til barna (idrett f eks) og moren har i tillegg jobbet med barn og drevet familiebarnehage hjemme i perioder.

Så jeg tror ikke antall barn er det som setter begrensninger for kvalitativ oppfølging, selv om det for meg som foreløpig ikke har barn virker kaotisk å ha mer enn en hund Oppfølging hjemmefra, eller enklere; å ha ressurssterke foreldre, har nok derimot sin ikke ubetydelige rolle i hvordan et barn klarer seg på skolen og i samfunnet. Sånn har det vært, sånn er det, og det er vanskelig å se at det kommer til å forandre seg noe særlig.

[Gjest Gjest]

Det var kanskje lettere å være forelder tidligere? Jeg er 60-tallsbarn og begynte på skolen på slutten av 60-tallet. Ingen av mine foreldre fulgte opp skolearbeidet mitt, det måtte jeg klare selv. Det var ikke mange foreldremøter og klassekontakter var et fremmedord, det samme med konferansetimer. Og de fleste mødre i vår omgangskrets var hjemmeværende på den tiden.............

I hele tatt kreves det mer oppfølging fra foreldrenes side idag, og på den ene side syns jeg det er greit for jeg liker å være oppdatert på det som skjer i forhold til mine barn. På den annen side har det blitt en hvilepute for skolen, samt at nå er det vanlig at begge foreldre er ute i full jobb og samtidig har de fått mer ansvar for oppfølgingen av sine barn. ommer helt an på kapasiteten til foreldrene, noen klarer fint å følge opp fire mens andre har problemer med å følge opp to, det er individuelt.

Det kreves nok ikke mer med hensyn til lekser. Husmødrene i vår barndom satte barnaa i gang med leksene, og det hersket en regel i de tusen hjem om at leksene var viktige og skulle pioriteres. Barna kom hjem tidlig fra skolen og hadde mange timer fri. Selv om det var både idrettslag og musikkorps, var ikke barna organisert på alle bauer og kanter. I dag kommer barna hjem fra sfo kl 16.30. Mor og far kommer fra jobb. Det skal lages middag, og så er det fotballtrening kl 18.00.

Eldre kolegaer kan fortelle at de ser stor forskjell på hvordan foreldre prioriterer barnas skolearbeid siden 60-tallet. Ser det selv og med "bare erfaring fra de to siste tiårene" Det går særlig ut over guttene. (Og dette gjelder barn av to-karriere familier)

Antall foreldresamtaler (2 i året) har vært likt siden 50-tallet. Felles foreldremøter har gått fra ett i året til to. Før var det ganske riktig verken foreldrekontakter eller dugnader, så skolen krever nok mer samtidig som vi har mindre tid.

Jeg har fire barn. Til tider har det vært mye arbeid. De eldste er nesten voksne nå. Men jeg har vært klassekontakt, som det het dengang til 2. Mannen har vært til en. 17-mai-kommite, arrangementkomite for skoleturer. Vi har også hatt en politikk ang aktiviteter at barna ikke skal lide for at vi har fått mange. Ett par av barna har til tider hatt veldig mane aktiviteter.

Sikkert ikke alltid vi har greidd å følge opp helt topp, men det er noe som heter "godt nok".

[Gjest Aud Berit]

Hei. Vi er en travel familie med 3 barn på 6, 3 og 1 : Vi har 2 i barnehage og 1 på skole. Ungene har utrolig mye glede av hverandre. Og den tiden da vi måtte aktivisere barna er forbi. Krangling blir det av og til men det hadde vi når de bare var 2 også. Er begge foreldre i full jobb, en som går på svømming og fotball og en som går på turn. Henting og levering til barnehage/Skole går som en lek, men det tar en stund før du venner deg til det. Fritids aktiviteter er bare kjekt å være med på for då treffer du gjerne bekjendte som du slår av en prat med mens barna er opptatt. Klesvask blir der litt mer av men det er i det store og hele ikke noen stor forskjell og gå fra 2 til 3. Og tilrette legger du ukene på forhånd med ukehandling om Mandagen( Noe som også er mye billigere enn småhandling) har du mat for hele uken i hus og du kan bruke den tiden på hyggeligere ting:)

Selv prøver jeg og min mann og få barnevakt 1 gang i mnd. enten for å gå på tur en time, kino, bowling eller rett og slett shopping uten stress. Dette hjelper veldig på par forholdet og det trenger som sagt ikke koste skjorten.

Jeg angrer ikke på at vi fikk nr 3. Det har bare vært positive erfaringer med det. En må bare lære å jenke forventningene en har til seg selv og ta hvær dag som den kommer!!