Noen som har erfaring m vold "light"??

[Gjest Vega]

Sett en klar grense - dette finner du deg ikke i! Si i fra når dere ikke krangler - eller om han klyper - slår... hvis du tør å si i fra akkurat da, det er jo ikke sikkert.

Gjør ham oppmerksom på at du anmelder saken - dersom det neste gang går for langt. (Du kan vanskelig anmelde dersom du ikke har merker ... men du skjønner hva jeg mener.) Truer han - så si at du anmelder ham, også for trusler. Det kan være nok til å stoppe ham.

Men hva sier han selv da? Ser han ikke på dette som et problem? Hvis ikke, virker det for meg som han bare har ventet til småen ble født, slik at han vet hvor han har deg, og lettere kan herje fritt... (og det er vanlig å unnskylde seg etterpå...)

Kom deg vekk, dersom han ikke vil oppsøke hjelp. Ingen har rett til å fysisk gå til angrep på et annet menneske. Kvinner er som regel mye mindre enn menn - tenk deg når småen er ni år og om du skulle begynt å gå løs på ungen - blir cirka samme styrkeforholdet.

Kontakt gjerne krisesenteret, de kan gi deg råd.

[Atmi]

Ja jeg syns og at her må du sette en grense. Klart det er vanskelig - og spesielt for utenforstående å sette seg inn i. Til og med som Waco sier - vi vet jo ikke hva som startet og hva som egentlig har skjedd, for vi har bare hørt din side av saken. Men det har seg slik at uansett om du har oppført deg som en drittsekk (sier ikke du har gjort det, for det tror jeg ikke, vil bare sette det litt på spissen) så kan du faktisk ikke ha det slik. Du kan ikke bli fysisk misbrukt på denne måten selv om det ikke er direkte vondt, for det vil gjøre deg engstelig og usikker. Det gjør uansett at du vil gjøre ting for å unngå det (regner jeg med) og da blir du ydmyk og litt etter litt undertrykkt.

Og jeg syns at du må avgjøre selv hvor alvorlig det egentlig er da. Men hvis du finner ut at du ikke syns det er alvorlig nok til å kalle ham psykopat og gå fra ham - så syns jeg uansett du MÅ få ham med til samtaler. For det er en så dårlig sirkel dere er kommet inn i.

Noen ganger kan det gjøre så utrolig mye å bare få satt ord på ting overfor hverandre - da klarer dere forhåpentligvis forstå hverandre og kan kanskje klare å finne ut av ting.

uansett hva du gjør ønsker jeg deg lykke til. Og husk da at mannen din skal være en du kan støtte deg til, han skal ikke være noen som du er skeptisk til og ikke føler deg helt trygg sammen med.

[Tusenfryd]

Hold kjeft Waco! Dette er ikke en generell diskusjon, men en som ber om råd. Dine betraktninger forøvrig får du legge på Skråblikk.

Og du lille venn som sliter med dette - du fortjener bedre. Hva hadde du rådet en venninne i samme situasjon til å gjøre?

[Gjest Dr Zoidberg]

Plasser en fot midt i ræven hans og gi fyren fyken. Ingen vits å forsøke å omvende en slik personlighet. I så fall, så gjør du det best ved å vise det på denne måten, så får han heller skjerpe seg på egen hånd. Kanskje han greier å skjerpe seg på egenhånd ved å innse at han selv taper, eller kanskje han trenger hjelp.

Voldelige personer skulle vært....sparket og slått. Ja, ellernoe.

[Eowyn]

Ja, kom deg bort...fort! Ikke la han utnytte deg på den måten, si til deg selv at du fortjener noe bedre enn en slik drittsekk, blir mye lettere å komme seg bort da...

Waco, passer ikke inn med de diskusjonene dine her......

[Gjest Anonymous]

Har egentlig to kommentarer:

1) Lilja - selv om det er ubehagelig; kom deg ut av forholdet!! Ut fra beskrivelsen er det lite som tyder på forbedringspotensiale, og både du og ungen er best tjent med å være uten ham.

2) Waco - det finnes enkelte tråder der "festlige" eller kvasiprovoserende utsagn ikke hører hjemme. Dette er definitivt en slik tråd!

[Gjest Lott@]

Waco, hvor gammel er du egentlig????? 17??? 16???

Det overrasker meg til stadighet at du i tråder som denne med et så alvorlig tema, kommer med slike lavpannede utsagn.

Til deg som startet tråden vil jeg si: KOM DEG BORT FØR DET ER FOR SENT!!!

Jeg arbeider ved siden av min faste jobb ved et krisesenter - og etter utallige samtaler med mishandlede kvinner, ser jeg klare likhetstrekk. Mishandling som har pågått i årevis starter slik du beskriver det - som "light", deretter utarter det seg. Etter hvert som årene går blir det vanskeligere og vanskeligere for kvinnen å bryte ut - grunnet massiv mishandling psykisk. Til slutt ender det ofte med en kamp på liv og død, og i slike kamper, er som oftest kvinnen den tapende part.

Jeg kunne fortalt deg utallige tragiske historier - og jeg håper, tror og ber om at du kommer deg bort, jo før jo heller!!!

Lykke til!!!