hus vs leilighet

[Gjest Lilleulv]

Hva foretrekker du å bo i av hus og leilighet?

Jeg har alltid villet ha leilighet fordi jeg synes det har vært praktisk, og deilig å slippe alt arbeidet med hus. etter hvert som vi fikk 2 hunder har vi allikevel flyttet i enebolig med hage. Etter å ha bodd her i et halvt år, har jeg nesten begynt å savne leiligheten min igjen da jeg opplever det som noe overveldende å ta seg av huset. Det er alltid noe som må gjøres her (repareres, pusses opp, males), og i tillegg mer husarbeid, mer å vaske. det var så mye lettere å holde det rent og fint i leiligheten synes jeg. men det er fantastisk å ha så mye plass vi har, hundene stortrives og har sin egen hage på et halvt mål. vi er mye friere her, og huset ligger helt usjenert til. Deilig!!

Vi skal nok allikevel flytte etter hvert, da vi venter barn, og dette huset ikke ligger spesielt barnevennlig til. Jeg har sniktittet litt på et par helt nye leiligheter med 4 soverom og en liten hage. vi får jo råd til helt nytt hvis vi vil flytte i leilighet da!! hus er så dyrt...

men jeg vet ikke om jeg er villig til å gi opp plassen og friheten ved å ha eget hus. mulig jeg kommer til å angre etter en liten stund i leilighet... jeg vet ikke.

Hva er deres synspunkter og erfaringer med hus vs leilighet?

[Gjest Bond]

Jeg er mer leilighetmenneske, mesteparten fordi jeg gruer meg til hagearbeid. Har bare ikke grønne fingerne i det hele tatt, så det er ikke noe for meg. På den andre siden liker jeg å ha det pent, så uryddig hage hadde vært et konstant stressmoment for meg.

Men jeg er åpen til å bo i et hus, hvis det skulle være allerede hage som er enkel å ta vare på. Ellers er det nok mer leilighet for meg. Jeg liker også ideen å bo relativt sentralt, så jeg eventuelt kunne sykle til jobb i stedet for bil eller kollektivtransport.

[Gjest Lilleulv]

Jeg er mer leilighetmenneske, mesteparten fordi jeg gruer meg til hagearbeid. Har bare ikke grønne fingerne i det hele tatt, så det er ikke noe for meg. På den andre siden liker jeg å ha det pent, så uryddig hage hadde vært et konstant stressmoment for meg.

Men jeg er åpen til å bo i et hus, hvis det skulle være allerede hage som er enkel å ta vare på. Ellers er det nok mer leilighet for meg. Jeg liker også ideen å bo relativt sentralt, så jeg eventuelt kunne sykle til jobb i stedet for bil eller kollektivtransport.

Samme her egentlig! denne hagen går jo for lut og kaldt vann :/ en annen ting som er stressmoment for meg er at jeg aldri får alle rommene til å være strøkne på en gang. innen jeg får tatt badet og kjøkkenet så er det rot i de andre rommene. MURR. og det at det faktisk er rom som ikke er ferdige, eller som bare ikke er noe... murvegger og bare rot. STRESSSSSSSSSSS

[Gjest Bond]

Oh - det kan jeg godt forstå. Jeg er nok litt av en perfeksjonist med visse ting, så det hadde irritert meg grenseløst.

En annen ting - hvis vi skulle bo i et hus, må vi nesten bygge det - jeg liker ideen å ha murstein eller steinhus og noe som ikke kommer fra en katalog (dvs at det er hundrevis av sånne hus). Så for meg hadde det nok betydd at jeg må finne en arkitekt og bygge selv. Er ikke så stor fan av de typiske norske hus med trepanel.

[Daria]

Leilighet. Er oppvokst i leilighet og har alltid bodd i det som voksen også, helt til jeg flyttet på landet pga jobb for to år siden og endte opp i leid hus. Nå skal det selvfølgelig sies at det finnes hus som er finere og bedre vedlikeholdt enn det jeg bodde i, men hverken plenklipping (i form av en plen som var altfor bratt til at den faktisk kunne brukes til noe, men likevel måtte klippes), snømåking, høyere strønregning, kalde gulv og rom eller egen fauna (skrukketroll, ymse biller, maur, store edderkopper, rotter og mus) var ting jeg satte pris på eller noensinne hadde savnet i tilværelsen. Ikke trives jeg med å bo på bakkeplan heller...

Nå er jeg lykkelig innstallert i dyrefri leilighet med sentralvarme og uten plen, og har ingen planer om å flytte i hus igjen før noen tvinger meg...

Endret 17. januar 2008 av Daria

[Brukernavn]

Jeg er oppvokst i hus, og min leilighets erfaring strekker seg til leie ca et år før vi kjøpte huset vi bor i nå. Jeg vil aldri tilbake i leilighet. Synes det er slitsom å ha andre mennesker SÅ TETT innpå. Dessuten hører du de tramper, eller spiller musikk eller bråker på annet vis. Jeg har en hage som går for lut og kaldt vann, og det skal den få fortsette å gjøre, for meg kommer ingen noensinne til å se med fingrene i jorda og rumpa i været.

Dessuten...heller et stort hus utenfor sentrum enn en bitteliten leilighet i sentrum..

[Gjest Gjest]

Jeg skal flytte til leilighet om en ukes tid, etter et helt liv i enebolig.. Jeg gruer meg litt.

Hovedproblemet med leilighet for meg er støy fra naboene/at jeg er redd for å plage naboene med min støy. I min leilighet hører jeg når den gamle damen ved siden av spiller "høydare fra DaCapo".. og da vil hun garantert høre når jeg spiller blackmetal, selv om jeg bare pleier spille på ganske lavt volum. Og hun har allerede klaget på bråk grunnet oppussing (som foregikk i arbeidstiden, helt etter borettslagets regler). De laget nemlig bankelyder (mens de smurte membran på badet...). Jeg kan ikke trene karate i mitt eget hjem lenger, ettersom det medfører at jeg må hoppe og trampe en del, samt brøle KIAI... Og det liker neppe naboene under meg. Jeg kan ikke vaske klær når jeg vil (jeg kommer hjem såpass sent i ukedagene at jeg kan glemme å få vasket noe da, så da må all vask foregå i helgene). Og det verste er at jeg ikke kan ha et ordentlig piano, men må nøye med el-piano som jeg bare kan spille på med øreklokker

Jeg har også allerede rukket å irritere meg over unger som leker i trappeoppgangen med tilhørende hyling og hoiing som jo ljomer i de nakne betongveggene der.

Det nest største problemet er at jeg ikke kan ha katt eller hund Jeg synes ikke noe om innekatter, og jeg synes hunder bør ha en hage å gå ut i. I tillegg til at hunder bjeffer og naboer blir sure... Siden jeg heller ikke synes det er noe kjekt å putte dyr i bur er også alle andre typer kjæledyr utelukket.

Plassmessig sett er det ikke noe problem, leiligheten er helt fin størrelse for meg. Badet kunne vært litt større, men det er ingen krise.

Det ideelle for meg hadde vært en liten enebolig med en -liten- hage, på en liten høyde uten innsikt men med utsikt. Hvis plenen er liten og plan har jeg ikke noe imot å klippe den. Men det kan jeg jo bare drømme om å ha råd til.... Det er så mange regler, både uskrevne og skrevne, man må følge når man bor så tett innpå andre folk, jeg blir sliten av å tenke på det.

[Suzy]

Jeg vil ha hus - ingen tvil om det. Har bodd i blokkleilighet, kjellerleilighet, rekkehus og enebolig og trives definitivt best med det siste. Liker å drive med hage og liker å ha friheten som et hus innebærer.

[Gjest Lilleulv]

Jeg skal flytte til leilighet om en ukes tid, etter et helt liv i enebolig.. Jeg gruer meg litt.

Hovedproblemet med leilighet for meg er støy fra naboene/at jeg er redd for å plage naboene med min støy. I min leilighet hører jeg når den gamle damen ved siden av spiller "høydare fra DaCapo".. og da vil hun garantert høre når jeg spiller blackmetal, selv om jeg bare pleier spille på ganske lavt volum. Og hun har allerede klaget på bråk grunnet oppussing (som foregikk i arbeidstiden, helt etter borettslagets regler). De laget nemlig bankelyder (mens de smurte membran på badet...). Jeg kan ikke trene karate i mitt eget hjem lenger, ettersom det medfører at jeg må hoppe og trampe en del, samt brøle KIAI... Og det liker neppe naboene under meg. Jeg kan ikke vaske klær når jeg vil (jeg kommer hjem såpass sent i ukedagene at jeg kan glemme å få vasket noe da, så da må all vask foregå i helgene). Og det verste er at jeg ikke kan ha et ordentlig piano, men må nøye med el-piano som jeg bare kan spille på med øreklokker

Jeg har også allerede rukket å irritere meg over unger som leker i trappeoppgangen med tilhørende hyling og hoiing som jo ljomer i de nakne betongveggene der.

Det nest største problemet er at jeg ikke kan ha katt eller hund Jeg synes ikke noe om innekatter, og jeg synes hunder bør ha en hage å gå ut i. I tillegg til at hunder bjeffer og naboer blir sure... Siden jeg heller ikke synes det er noe kjekt å putte dyr i bur er også alle andre typer kjæledyr utelukket.

Plassmessig sett er det ikke noe problem, leiligheten er helt fin størrelse for meg. Badet kunne vært litt større, men det er ingen krise.

Det ideelle for meg hadde vært en liten enebolig med en -liten- hage, på en liten høyde uten innsikt men med utsikt. Hvis plenen er liten og plan har jeg ikke noe imot å klippe den. Men det kan jeg jo bare drømme om å ha råd til.... Det er så mange regler, både uskrevne og skrevne, man må følge når man bor så tett innpå andre folk, jeg blir sliten av å tenke på det.

oj, nå ble jeg plutselig skikkelig glad for huset mitt!! hehe

[Arkana]

Jeg er oppvokst i et stort hus med stor hage og har alltid vært klar på at det er det jeg selv ønsker etterhvert og vil at barna mine skal få ha god plass og hage de også, det er helt utenkelig for meg å ha barn i en leilighet.

Inntil i fjor bodde jeg og mannen i en leilighet. Det var greit nok det, praktisk med vaktmester og ikke behøve å tenke på gressklipping og snømåking, men nå bor vi i et hus og jeg synes fordelene er langt større. Det er herlig med god plass, slippe å tenke på om de over/under deg hører musikk, bråk e.l. (og jeg slipper å irritere meg over andres bråk). Det er koselig med hagen, og ikke minst kan kattene være utekatter. Det er praktisk med alternative fyringsmetoder (vi kan fyre med både parafin og ved i tillegg til elektrisk oppvarming). Nå har vi bare bodd her ett år, men vi har ikke hatt behov for noe oppussing, reparasjoner eller maling og regner ikke med at det trengs i år heller, det er da ikke sånt man gjør hvert eneste år. Hagearbeid sliter vi oss heller ikke ut med, det blir jo litt hva du gjør det til selv, jeg velger å ikke ha planter som krever mye stell. Jeg vil ikke si vi bor spesielt usentralt heller. Jeg bruker kortere vei til Oslo sentrum enn mange av de som bor innenfor bygrensen. Toget går ofte fortere enn buss/T-bane.

Kort fortalt er altså plassen, utemulighetene og friheten er det klart viktigste for oss.

[Uno]

Som singel: Leilighet

I forhold: Enebolig

[Gjest Mayamor]

Jeg har bodd i leilighet i 31 år og enebolig de siste 4 årene. Må innrømme at begge deler har sine fordeler og ulemper. Men med 5 barn, er det få leiligheter som ville passet oss med våre behov. Vi trenger nemlig 5 soverom, kontor, tv-stue og vanlig stue; noen leiligheter som passer? Kanskje men de koster en formue, så enn så lenge er enebolig løsningen for oss. Men en dag tror jeg at jeg vil tilbake i blokk.

[Gjest Pupsilure]

Jeg er vokst opp i hus, men trives best i blokkleilighet. Alt styr med hage og snø trekker huset ned så voldsomt for min del. Jeg bryr meg ikke så mye om bråk fra naboer, og har ingenting imot å ha naboer på alle kanter. Jeg liker å bo sentralt, og litt i høyden. Er livredd edderkopper

[monja]

Jeg er vokst opp i enebolig, men har bodd i ulike leiligheter i mange år. For 5 år siden kjøpte vi oss en enebolig langt ute på landet og det er sånn jeg vil ha det. Aldri mer leilighet før jeg blir så skrøpelig at jeg ikke kan bo i hus.

[Gjest nextlife]

Bodde i vertikaldelt bolig, i leilighet i mange år og trivdes egentlig godt med det. Flytttet så til ny, stor enebolig på stor tomt, og ser nå at dettte er ideelt for meg. Kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil uten å måtte ta hensyn til naboen vegg i vegg. Er ikke noe hagemenneske, hater å grave i jorda, så her er det naturtomt, med en liten plenflekk som må klippes. Ellers bare krukker med sesongblomster som kun trenger en skvett vann innimellom.

Kanskje jeg vil se mer negativt på dette med enebolig etterhvert som behov for rehabilitering, reperasjoner o.l begynner å vise seg?

[Gjest Gjest]

Jeg har vokst opp i hus, men bodd endel i leiligheter og hybler. Bor nå i leid enebolig. begge deler har sine fordeler - om vi ikke hadde dyr (utekatt og evt hund) ville vi kanskje vurdert å kjøpe leilighet neste gang vi flytter.

Men det verste (eller største problemet for oss) med å bo i leilighet bortsett fra det med dyrehold er støy, synes jeg. Jeg har alltid vært litt sensitiv for støy fra andre, spesielt når jeg prøver å sove. Studietiden dels med gal natte-brølende nabo og dels hauger av andre studenter som fester på andre dager enn meg (jeg kunne jo ikke feste sju dager i uka) - vel, ingenting i nærheten av noe sånt frister. Vi vil også kunne LAGE lyd, samboern min spiller endel musikk, og vi liker å høre musikk eller se film på tidspunkt av døgnet som kanskje ikke passer andre. Plass er også et moment, men jeg tror en 3-4-roms ville dekket de fleste av våre behov også om vi fikk barn. Den ideelle leiligheten måtte vært en som likner den jeg bodde i i utlendighet; en lang, smal leilighet som gikk dels over to etasjer med bare én leilighet under og tydeligvis litt avstand til naboene på siden så det ble lite støy. Med sju rom som det var der har man jo også nok av plass. Kombinert med en stille gate...

Jeg liker hagearbeid og vil gjerne ha noen hjemmedyrkede grønnsaker, men vi er ikke veldig lystne på et altfor stort boligprosjekt, så vertikaldelt enebolig eller rekkehus virker som et ok alternativ, eller en liten enebolig med tomt på ca et mål.

[Titta]

Jeg er oppvokst i enebolig, men har de siste 6 årene bodd i leilighet. Det er veldig behagelig å bo i en borettslagleilighet (ikke noe ytre vedlikehold osv), og jeg ville nok ikke bodd i hus idag. Men, om noen år ønsker jeg å flytte til en enebolig. Jeg gruer meg litt til ytre vedlikehold og hagearbeid, men gleder meg stort til å få litt større plass og at det ikke bor noen så tett innpå oss. Så slipper vi bråk fra naboene, og at folk klager på oss for ting vi ikke har gjort. Det er ett irritasjonsmoment i hverdagen vår nå.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Leilighet skal jeg ha når jeg blir gammel og skral.

Vi har bygget hus selv så det er forholdsvis nytt - dermed minimalt med vedlikehold. Hagearbeid elsker jeg og hadde fått "hetta" om jeg ikke hadde hatt hagen å jobbe i og å slappe av i .. Jeg har doble dører rett ut fra kjøkken til en diger og avskjermet terrasse så våren og sommeren her er som en drøm ... Baksiden av huset er forbeholdt kjøkkenhage - der er vi selvforsynt med bær, plommer, epler og urter .. Hadde ikke fått alt dette inn i et leilighet

Dessuten har jeg en liten hund som trenger et sted hvor han kan løpe fritt uten bånd .. og da er en inngjerdet stor hage det ideelle.

[liv]

Leilighet her er, men gjerne i et rekkehus. Vi er begge veldig allergisk for gress så hage går dårlig!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg drømmer om hus. Hovedgrunnen er nok at jeg vil ha hage, med boltreplass for oss og eventuelle barn. Jeg vil også ha frukttrær og urte- og grønnsakshage.

Det er også deilig med mer plass inne. Jeg har vokst opp i et stort hus med stor og usjenert hage, og jeg lengter tilbake til det. Jeg vil kunne synge høyt i min egen bolig uten tanke for at andre kan plages av det (selv om det er veldig godt lydisolert i leiligheten vi bor i nå).

Jeg ser ikke fram til vasking av mange rom, men det får gå. Jeg klarer nok likevel ikke å ta helt innover meg hvor mye jobb det kan være med hus sammenlignet med leilighet, siden jeg var barn/ungdom da jeg bodde i hus sist, og sånn sett ikke hadde så mye ansvar.

Det eneste jeg tenker på er avstand til jobb for oss begge. Særlig samboeren vil nok aldri kunne bo langt unna en av de store byene med tanke på jobb, og det koster jo mye mer med enebolig forholdsvis sentralt. Jeg er ikke interessert i at noen av oss skal bruke betydelige deler av dagen på pendling heller. Så vi får se hva det blir til om noen år.