Komplimenter til nybakte mødre

[Gjest Gjest]

Vi jobber mange damer på min arbeidsplass, slik at det ganske ofte er noen som får barn. Etter en stund kommer de fleste på besøk på jobben med barnet, og det blir stor oppstandelse. Alle skal overgå hverandre i skryt og begeistrede utrop, og det virker helt akseptabelt at pausen forlenges med en time eller mer i slike tilfeller. Det gjør meg forsåvidt ikke så mye. Men da jeg selv ikke er spesielt barneglad, så pleier jeg ikke delta ved slike anledninger. Jeg sier selvsagt hei til moren og spør hvordan det går o.l, men ikke noe mer enn det. Men sist en mor var på besøk fikk jeg faktisk kommentar etterpå fra et par av de andre, at jeg hadde vært veldig kort, og at de godt syntes jeg kunne skrytt litt mer av ungen. De reagerte også på at jeg ikke hadde sagt hei til ungen , vi snakker da om en baby på et par måneder. Hva synes dere mødre, blir dere sure hvis noen ikke skryter av barna deres?

Det hører med til historien at jeg aldri får skryt for at jeg jobber mens de andre har ekstra pause, eller avlyser planer for å jobbe overtid når andre har syke barn etc.

[Hedda-78]

Nå har ikke jeg barn, så jeg bør kanskje ikke svare...

Men jeg mener det er vanlig høflighet å vise interesse for barnet når mor kommper på besøk for å vise frem. Hadde syntes det var litt merkelig om du ikke gjør mer enn å hilse høflig på mor. Det finnes grenser, naturligvis, men litt engasjement burde du klare å grave fram.

Det er ellers ikke så unormalt å ikke få takk for å jobbe ræva av seg. Ingen kommer til å takke deg den dagen du ligger der med magesår, heller.

[FrizzleSizzle]

Da jeg fikk tvillinger, følte jeg meg som rene A-kjendisen. Så når noen en sjelden gang IKKE gikk i taket av begeistring, men bare viste en måteholden interesse, syntes jeg nok det var litt pussig, men tenkte vel at vedkommende ikke syntes meg og mine barn var det viktigste i verden. Det er greit å huske for nybakte mødre.

Jeg ble altså ikke sur, men som en gammel lærer av meg sa; "det koster ikke noe å være høflig".

[Gjest Helen Parr]

Hvis du klarer å utvise normal høflighet, synes jeg ikke det er nødvendig å gå i taket av begeistring, som du sier.

Jeg er egentlig litt vàr for mødre som synes babyene deres er det viktigste i verden, men når sant skal sies er det sjelden jeg støter på de mest ekstreme eksemplarene av den sorten. Likevel stusser jeg over at du fikk tilsnakk etter en slik seanse. Kanskje du fremstår som mer kort enn det som egentlig er meningen?

Ellers vil jeg ikke si det er nødvendig å hilse på babyen, nei. Dessuten er stort sett de fleste babyer nokså like, men på den andre siden koster det ikke mye å slenge ut et "han var jo søt"-kompliment.

Når det gjelder å være hjemme fra jobb på grunn av sykt barn, kan jeg forresten opplyse deg om at det stort sett hverken er noe foreldrene har lyst til, eller er skyld i selv. Selv om jeg forstår det kan oppstå problemer i kjølvannet av fravær på grunn av dette, har man ofte ikke noe valg.

[nat26]

Jeg var på besøk på jobben da N var 3 mnd,synes enkelte kan være litt vel voldsomme jeg da.Man må ikke overdrive heller.Når en av de andre jeg jobber sammen med kommer på besøk med en baby går jeg bort og hilser til både babyen og moren og spør om hvordan det går og sånn.Jeg mener det er jo begrenset hvor mye man kan stå der og skravle om babyen når man faktisk er på jobb.Og jeg skjønner at det blir forskjellige kommentarer fra en med barn selv og en uten barn

[Gjest Gjest]

Det er vanlig å vise litt høflighet. Du blir selvsagt ikke belønnet for å bryte sosiale regkler om du er aldri så mye på jobb.

Du bør hilse på både mor og barn.

[Gjest Tigress]

Tja, jeg må sende TS litt sympati jeg, da. Jeg er ikke barneglad selv, og å skulle hilse på en liten bylt i ei vogn hvor det knapt er synlig en nesetipp, det ser ikke jeg det helt meningsfylte i. Så jeg skjønner deg godt. Dessuten er jo alle unger helt like, på langt nær så søte som tigerunger, så jeg pleier å dodge ungen etter et lite "ååå" (som jeg håper høres oppriktig ut), for så å gi mora oppmerksomhet. Jeg er nemlig litt redd for at mora skal skjønne at eventuelle komplimenter til ungen ikke er så ektefølte. Jo, forresten - jeg pleier å si "så rolig liten tass" eller noe slikt, dersom ungen faktisk er stille, det er ektefølt. Hyler ungen har jeg ofte mageknip og må løpe på do... Hæler ikke hylende unger. Men du må vel nesten stikke snuta ned i vogna og markere av barnet er sett, det må vel regnes som vanlig høflighet.

Uff, jeg høres virkelig ganske fæl ut, gjør jeg ikke?

Endret 13. januar 2008 av Tigress

[Gjest Gjest]

Det er vel ingen sosiale regler som tilsier at man trenger være mer enn normalt høflig og spørre hvordan det går. Om man "hilser" på en baby har vel lite å si fra eller til for barnet. Har forresten også lagt merke til at det er stor forskjell på hvordan kvinner og menn oppfører seg i slike sammenhenger. Har aldri opplevd at en mann har gått i taket av fryd over å se et spedbarn på arbeidsplassen. De mannlige kommentarene i slike situasjoner består ofte i spøkefulle bemerkninger om smitteeffekten, og nå kommer det en haug unger til om 9 mnd osv. Kanskje ikke så rart når enkelte av kvinnene kommer med kommentarer om at det nærmest rykker i eggstokkene ved synet av de små

[Cata]

Sympatiserer med trådstarter jeg også. Å hilse på en baby som er bare et par måneder gammel er jo helt meningsløst. Ungen skjønner vel ikke filla om et vilt fremmed menneske stikker nesa inn i vogna og sier "hei, småen"?

Men klart man hilser på mora og spør hvordan det står til med henne. Det er normal høflighet - og noe som TS faktisk gjorde.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har ikke barn selv, og er heller ikke noe særlig glad i barn. Jeg hadde vel gjort som deg, spurt mor hvordan det gikk og latt det være med det. Jeg gir ikke komplimenter jeg ikke mener, og skjønner ikke helt hvorfor babyer skal være et unntak.

Når man ser hvordan enkelte nybakte mødre oppfører seg, så kan det vel tenkes at de og barnet allerede får nok oppmerksomhet.

[~white lady~]

Her er jeg bare nødt til å kommentere noe som ble sagt- barn er nemlig ikke like! Selv som nyfødt synes jeg det er lett å se forskjell på de. Alle har forskjellige trekk, noen har stor munn, andre liten. Noen har ikke hår i det hele tatt, mens andre har massevis, osv.

Og hvorfor ikke hilse på ungen? Når en baby er 3 mnd gammel er han i full stand til å sitte på et voksenfang og smile begeistret til den som snakker til han. Og selv om han skulle ligge og sove i vogna si når mor og barn ankommer den gamle arbeidsplassen, bør man klare å hoste opp noen hyggelige kommentarer. Det betyr veldig mye for moren, og er noe som vil bli husket (Det er jo tross alt en grunn til at en kollega i barselspermisjon tar med seg barnet til til arbeidsplassen...)

[Gjest Helen Parr]

Uff, jeg høres virkelig ganske fæl ut, gjør jeg ikke?

Overhodet ikke!

Jeg kjenner det av og til sånn selv, og jeg har tre barn...

[Arkana]

Jeg må si meg enig med trådstarter her. Litt høflighet bør selvsagt være forventet, men jeg ser ingen grunn til å overdrive og å få tilsnakk fordi man ikke overstrømmer mor og barn med komplimenter synes jeg er merkelig. En annen sak er at jeg synes det er vel så normal høflighet å takke om noen stepper inn og jobber overtid fordi du er hjemme med sykt barn, selv om det ikke er noe man har valgt selv. Jeg tror ikke alltid småbarnsmødre har forståelse for at det kan være irriterende å alltid være blandt de få som må jobbe i tide og utide fordi de må være hjemme pga barna de selv valgte å få.

[Gjest Gjest]

Så lenge du hilste på moren og spurte hvordan det gikk er du da ikke uhøflig. Det er forskjell på hvordan folk greier å forholde seg til små babyer også, ikke alle føler seg komfortable med å dikke og dulle. Selv synes jeg det er veldig stas med babyene til venner og nære slektninger, mens jeg ikke ser noe poeng i å forholde meg til mer fjerne relasjoners små babyer (med mindre det faller seg naturlig om man tilbringer mye tid i samme rom etc).

Å skryte og oje og akke seg, enten det dreier seg om barn eller en ny hårfarge, er heller ikke noe jeg ser på som obligatorisk. Skryter jeg gjør jeg det fordi jeg mener det. Og jeg foretrekker også at folk gir meg og mitt komplimenter når det mener det de sier, ikke "fordi det er høflig". Hvordan kan jeg da vite hva de egentlig tenker :klø: ? Det er lettere å forholde seg til folk som er seg selv, selv om det betyr at de ikke skryter uhemmet av alt du gjør.

(men noen nybakte foreldre er nok litt vel fokusert på mirakelet sitt uten å klare å se situasjonen fra andre perspektiv.)

[Gjest Gjest-M-]

Jeg har barn selv, og jobber i barnehage, så pr definisjon bør jeg jo fyke i taket hver gang jeg ser en baby. Dikke og dille og få eggstokkene i knute og ønske det var meg.

Men neida, slik er jeg ikke.....Jeg gratulerer, spør hvordan det står til, titter på vidunderet, og that`s it.....

Skjønner jo hvordan det er å være nybakt mor, sprekkferdig av stolthet og hormoner. Men å forvente at omgivelsene er like opptatt av nurket som meg, hadde jeg neppe gjort.

Kanskje kom kollegaen innom for å få litt voksenkontakt, og for å hilse på sine kolleger. Ikke bare for at alle skulle rope over seg og dille med babyen.

[Gjest Tigress]

Overhodet ikke!

Jeg kjenner det av og til sånn selv, og jeg har tre barn...

Takk, Ms. Parr.

Forresten godt å se at vi er flere, jeg syntes virkelig jeg hørtes ganske skrekkelig ut. Du skulle se meg når ungen begynner å hyle - Tigress i panikk mot nærmest utgang, om det så er et vindu...

[Gjest Gjest]

Jeg pleier bare si gratulerer og smile til moren, og spørre om alt står bra til. Jeg pleier ikke hilse på ungen. Jeg liker ikke barn, og har ikke lyst til å måtte si dikke-dikk og full pakke. Jeg har ikke interesse av å glo ned i vognen og hoste opp noen falske komplimenter. Jeg er redd ungen skal begynne å hyle, og er veldig ukomfortabel med situasjonen.

Jeg mener folk bør ha forståelse for at ikke alle føler liker babyer. Det er da mer enn høflig nok å gratulere moren og forhøre seg om hvordan det går?

[Ciara]

Jeg synes det må være sunt for enkelte å innse at deres barn faktisk ikke er verdens sentrum. At en kollega hilser på deg, men ikke diller eller overøser ungen med oppmerksomhet er noe alle bør tåle. Enkelte kollegaer som har kommet på min jobb med nyfødte snakker om barna sine kontinuerlig, og selv om jeg skjønner at det er barna som er livet deres i denne fasen, så er det ikke dermed sagt at det interesserer alle andre.

TS utviste normal høflighet, mer kan man faktisk ikke forlange.

[venus*]

Nå vet jo bare TS selv og hennes kollegaer hvordan situasjonen faktisk utspilte jeg.

Men generelt vil jeg tro at det skal MYE til for at kollegaer kommenterer uhøflighet, så det ligger kanskje noe i deres kommentar. Du TS trenger selvsagt ikke å fake glede, men kanskje tenke over at du muligens ikke oppfattes slik du tror?

Jeg hilser på alle, fra 0,1 til 100 år.. Med mindre de sover

[Helen]

På min tidligere arbeidspalss var det også en del som fikk unger etterhvert. Det var sjelden jeg hilste på de nybakte mødrene når de kom på besøk. Grunnen til det var at jeg jobbet på en fabrikk der det jobber over 50 kvinnfolk, da kan dere jo tenke dere hvordan de flokket seg rundt mor og barn. Barnet gikk som regel fra arm til arm, mens disse kjærringene dillet og dallet. Moren stakkar blir helt overfalt av spørsmål, for disse kjærringene vil vite alt.

Da tusler jeg heller stille og rolig forbi når fabrikk-klokken ringte.

Jeg er veldig glad i unger og jeg har selv 3 stykker, men jeg har ikke så dilla så jeg brøyter meg veg fordi jeg må hilse på.

Da jeg selv hadde født holdt jeg meg unna arbeidsplassen til jeg var ferdig med permisjonen, jeg orket ikke dette styret som er hver gang noen som har født kommer på besøk.