Gjest Gjest Skrevet 10. januar 2008 #1 Del Skrevet 10. januar 2008 .....er det bare jeg eller er det flere som blir i strålende humør av sinte mennesker? ikke sure, ikke deppa, men de rasende sinte. jeg blir ei solstråle av det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2008 #2 Del Skrevet 13. januar 2008 .....er det bare jeg eller er det flere som blir i strålende humør av sinte mennesker? ikke sure, ikke deppa, men de rasende sinte. jeg blir ei solstråle av det. Ja for de ser idiotiske der de gneldrer som toåringer i trassalderen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2008 #3 Del Skrevet 13. januar 2008 Jo, det er fascinerende at de lar seg hisse opp og provosere og at de er villig til å utøve skade på hjertet sitt bare fordi de blir sinte. Hissige og veldig sinte folk er komiske. De bør passe blodtrykket sitt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
FrizzleSizzle Skrevet 13. januar 2008 #4 Del Skrevet 13. januar 2008 Den hissige Karl i "Karl & co" og "Mot i brøstet" er jo et kjent eksempel på at vi synes sinne og hissighet er morsomt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tigress Skrevet 16. januar 2008 #5 Del Skrevet 16. januar 2008 Eg synes det er flott med sinte folk, dei engasjerer seg, og det er det jammen ikkje mange som gidder. Heia sinnataggane! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2008 #6 Del Skrevet 16. januar 2008 Jeg har ihvertfall store problemer med å la være å le når folk blir sinte... Ikke sånn ordentlig sinte, da, mer når det irritasjon og bagateller. Når noen jeg kjenner blir virkelig sinte (uavhengig om det er på meg eller ikke) blir jeg rett og slett usikker. Selv har jeg NULL temperement, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest lissi32 Skrevet 16. januar 2008 #7 Del Skrevet 16. januar 2008 Jeg engasjerer og irriterer meg KUN til et viss punkt, så gir jeg ikke mer oppmerksomhet. Jeg er en av de som ikke orker bruke for mye energi på å irritere meg over folk jeg ikke kjenner. I real life er jeg sjelden sint eller irritert. Bare frustrert noen ganger. Har det helt topp med mitt gode humør:O) Jeg blir facinert av sinnatagger. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nedfall Skrevet 16. januar 2008 #8 Del Skrevet 16. januar 2008 (endret) Den hissige Karl i "Karl & co" og "Mot i brøstet" er jo et kjent eksempel på at vi synes sinne og hissighet er morsomt. Jeg syns Karl bare er slitsom.. Endret 16. januar 2008 av Nedfall Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mysan Skrevet 19. januar 2008 #9 Del Skrevet 19. januar 2008 Den hissige Karl i "Karl & co" og "Mot i brøstet" er jo et kjent eksempel på at vi synes sinne og hissighet er morsomt. Jeg har aldri syntes at Karl har vært morsom. Nevrotisk anmasende er ikke gøy i min bok. Eg synes det er flott med sinte folk, dei engasjerer seg, og det er det jammen ikkje mange som gidder. Heia sinnataggane! Tja... jeg kjenner et par sånne sinnapropper og de er ikke mye engasjert i annet enn seg selv og sitt negative syn på verden og andre mennesker. Dårlig selvbilde er et begrep som gjerne dukker opp i hodet mitt når jeg opplever sinte mennesker. Og de er ikke morsomme - de tapper deg for energi.. :S Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lillemy8808 Skrevet 6. februar 2008 #10 Del Skrevet 6. februar 2008 Folk som ROPER OG SKRIKER OG ER SÅ UTROLIG TRUENDE OG SINTE og rett og slett bare er bleieunger som vil ha oppmerksomhet, ja jeg har ledd av dem før og jeg vil le av dem igjen. Spesielt om jeg virkelig ikke føler meg truet, f eks ei venninne, jeg aner ikke hvorfor hun var sur på meg uansett, det som hadde skjedd før dreide seg strengt tatt om ei venninne av henne og en kompis av meg.. Hele suppa ville blitt en fin mini-såpeserie tror jeg! Hun var heldigvis KJEMPESINNA over msn.. skrev trusler og sinna-utrykk osv osv i fleng, jeg fant ut at "blokker jeg henne så får hun vel en eller annen syk tilfredstillelse av det, siden hun ikke gidder å blokke meg, men bare VÆRE SINT på meg".. så jeg svarte bare "jada, sikkert, god påske, god jul, god natt" sånn innimellom (det blinket jo hele tida i vinduet hennes fordi hun skrev jo konstant til meg), slik at jeg svarte, men jeg ble da ikke provosert. Og skrev smileyer og lignende. Tok ingen av truslene alvorlig, og svarte da bare usakligheter. Fikk etterhvert vite at hun satt hos ei annen venninne av oss.. og at venninna faktisk ba meg om å slutte å svare henne .. pga hun satt og prøvde å holde seg gravalvorlig der Frøken Sint hamret og slo i tastaturet og rett og slett skreik til pcen fordi jeg var så teit. Visstnok veldig komisk å se på. Hun lurte også på hva i h*lvete jeg skreiv som fikk henne så forbanna, så jeg limte inn litt av samtalene.. selv ble hun jo vettskremt over alt hun sa til meg.. og holdt jo på å knekke sammen da hun så mine "ubrukelige" svar på alt dette. Hun fikk jo overhodet ikke responsen hun ville fra meg så hvorfor gadd hun? Slike folk er rett og slett patetiske... og underholdning. Jeg lar dem holde på til de ser det selv hvor "gamle" de oppfører seg. Eller lar dem skrike fra seg til noen andre ber dem holde kjeft, det har jeg også gjort. Blokkerer slikt mas ut jeg.. Selv kan jeg blir temmelig irritert iblant, banner og sverter til det som er av faenskap og dritt og rot overalt til jeg faktisk ender opp i latterkrampe av meg selv fordi jeg synes det høres så komisk ut... en kompis av meg syns også det er utrolig morsomt når jeg først blir i dårlig humør (jeg har et fint språk...) så han ender jo opp med å le også. Så ler vi begge 2 og faenskapet er glemt.. Folk som er sint "på ordentlig" trenger ikke å bruke store BRÅKETE ord og SKRIKING for få et poeng fram. Selv hender det jeg diskuterer med folk, jeg holder meg alltid saklig og trekker ikke inn personer, men saker og hendelser. Begynner den andre med personangrep så enten går jeg eller så lar jeg dem skrike seg ferdig om det er den veien det går. Har ekstrem lang lunte så jeg blir aldri "ordentlig sint" selv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå