Barnløs og 33 - er det ok?

[Gjest Zalomine]

Om dere ikke ønsker barn enda, eller aldri, så er det deres sak, ingen andre.

Men dette pratet om at "du er enda ung" vil jeg ikke støtte helt. du er 33. Sjangsen for å kunne bli gravid synker for deg, du er over toppen allerede. Dette vet du sikkert, så jeg terper ikke på det i lengen, men husk at din man kan ombestemme seg når han er 75 om han vil, det kan ikke du...

Men det er slett ikke nødvendig å få barn i det hele tatt, man kan helt sikkert leve et fullverdig liv uten. Om det er det man vil. For meg har ønsket om å bli mor vært klart allerede fra jeg var barn (i Hva vil du bli som stor" rubrikken i sånne vennebøker skrev jeg "mamma" da jeg var 7...) og denne lysten har jeg definitivt enda. Jeg er 23, og lengter etter en baby, men prøver ikke enda, av praktiske hensyn (og sambo er ikke klar)

For min del, om jeg erbarnløs når jeg er 33, da er det ikke frivillig. For din del ER det frivillig, og da ser jeg ikke noe galt i det!

La deg ikke presse, til det ene eller det andre. Dette er deres liv, deres valg

[Gjest Embla s]

Ja det er ok å være *fyll inn selv det som passer* og barnløs!

(Men du: Hvis det er redsel for selve fødselen som hindrer deg, at du egentlig vil ha barn, men er så inmari redd for å føde.. da syns jeg du burde vurdere å "gjøre noe med saken". kanskje.)

liten digresjon:

Mange sier at de bør få barn "for tenk så trist når man blir gammel.. ensom.." Det er et utrolig dumt argument for å sette barn til verden, barn kan dø, de kan flytte, etc. I dagens samfunn hvor storfamilie er en sjelden ting, bør man nok heller satse på venner og interesser enn barn som middel mot ensomhet...

[Gjest Gjesta]

Mange sier at de bør få barn "for tenk så trist når man blir gammel.. ensom.." Det er et utrolig dumt argument for å sette barn til verden, barn kan dø, de kan flytte, etc. I dagens samfunn hvor storfamilie er en sjelden ting, bør man nok heller satse på venner og interesser enn barn som middel mot ensomhet...

Det syns jeg var så bra skrevet, Embla s! Jeg har ofte tenkt den tanken selv, jeg, at det må være trist å ikke ha noen etter seg/en familie når man blir gammel...Men du har så rett så rett...

(en liten avsporing... :oops: )

[Modesty Blaise]

Jeg er 34 år og har en sønn på 4 år. Jeg har alltid ønsket meg barn og kunne ikke tenkt meg et liv uten barn. Det er så koselig med barn og de gir deg så mye...Jeg ønsker meg flere barn. har jeg ikke kunne fått barn, ville det vært en stor sorg for meg

[Litago]

Jeg er godt voksen og har ingen barn. Kommer ikke til å få noen heller.

Og jeg er like mye verdt og like mye hel som de som har barn! :D

Mine bekjente (de masete og uhøflige) forteller meg at jeg "mister noe" ved ikke å ha barn. Det er visstnok en helt egen følelse å ha egne barn som man aldri kan forstå når man ikke har det selv.

Vel, kanskje de har rett i det.

Men ettersom jeg ikke vet hva jeg mister, så er det vanskelig å savne det, - ikke sant? :blunke:

Blås opp i hva alle andre synes! Vær deg selv. Hvis dere ønsker dere barn så sett i gang og prøv. Tiden kan nemlig fort bli knapp.

Hvis dere ikke ønsker dere, så er det helt greit.

Men da må du venne deg til sånne bedrevitende, uhøflige mennesker som alltid skal fortelle deg at du er veldig dum som ikke har barn. Det florerer av den overalt, - dessverre.

[aline]

Jeg nærmer meg 29 bare, men har mange ganger fått rare blikk og spørsmål og mas over at jeg verken leter desperat etter mann og heller ikke har noe stort ønske om å få barn.

Jeg føler meg overhode ikke som noen mindre "hel" person en noen av de andre som har barn, jeg er fullstendig og 100% MEG, jeg er bare ikke lik "dem"... og dersom det skal gjøre at jeg ikke er "rett" så får det være andres problem.

Embla s: Jeg har fått det spørsmålet maaaaaaange ganger, "men hva når du blir gammel (60 er faktisk tallet de har brukt ), da kommer du til å være såååååå ensom da!!"

Og jeg tenker da som så at: dersom jeg hadde fått barn KUN av den grunn at jeg var redd for å være ensom som 60åring.... DA ville jeg antagelig blitt ensom da!!! Ingen barn vil vel være der for en forelder som har fått dem hovedsaklig for at vedkommende var redd for å bli ensom uten barn???? (om det kom forståelig ut.. :oops: )

Som så mange har sagt, uten barn går man glipp av opplevelser som de fleste med barn aldri ville vært foruten, men dersom man prøver å sette seg inn i hva man får og setter det opp mot hva man selv ønsker av livet, da finner man en måte å leve på som passer en selv, uavhengig av hva alle andre synes måtte passe!

Har faktisk mistet masse venner nettopp pga denne forskjellen, og nettopp fordi det ikke ble akseptert at jeg valgte å leve slik jeg gjør (uten ønske om barn og uten å lete desperat etter en mann jeg KAN klare å leve med...)

Ble visst litt rotete dette her.... men irriterer meg at noen tror at man ikke er "voksen" eller ikke "hel" uten barn, bare fordi de selv føler det slik!

[Sheba]

[Atmi]

[Gjest Starya]

Har bare lest bruddstykker her og der, så det er mulig jeg ikke holder meg helt til temaet..

Jeg er 26, og klarer ikke helt å forestille meg at jeg skal finne meg en mann å dele livet med. det ligger ikke helt i min natur å lete liksom, og de kommer jo ikke fallende fra himmelen heller!

jeg har jo et barn jeg fikk da jeg var 17, så det er jo ikke det at jeg ikke har avkom. Men jeg vil gjerne ha minst ett barn til i fremtiden. Så er jo problemet: hva om jeg ikke finner pappaen først? :-?

Jeg vet ikke hva jeg vil komme til å gjøre i fremtiden, og selv om jeg føler meg gammel (...) så har jeg fortsatt tiden på min side. Jeg håper jeg ikke vil komme i den situasjonen at jeg prøver å få barn uten å ha en pappa som kan stille opp for det. Kanskje ville et alternativ bli adopsjon.. (Bedre men en forelder enn ingen?)

nei pokker om jeg vet. den som lever får se.

[Lykkeliten]

Mange mener faktisk at det er en selvfølge å få barn. Det er liksom "sånn det skal være".

Jeg mener det hverken bør være en selvfølge eller menneskerett å få barn.

Gjør det du føler er riktig for deg! Du må i alle fall ikke ta hensyn til det andre måtte mene om saken. Selv har jeg ikke barn, ingen planer om å få det, og dersom jeg en gang i fremtiden endrer mening vil det i såfall være uten påvirkning fra familie, venner etc.

[Gjest Starya]

sannelig svarte jeg ikke i feil diskusjon, gitt...

Trodde dette var den om å planlegge å få barn uten å ha partner... :oops:

[mjau]

sexsadie skrev

Hvorfor er d sådan at d er opplest og vedtatt at alle kvinner ønsker seg barn?  

Hvorfor er d slik at man ikke er en virkelig kvinne hvis man ikke har vært gravid og født på den gode gammeldagse måten?  

D er da ikke noe problem å være barnløs så lenge man har valgt d selv, hvis ikke så tror jeg nok at ett menneske vil føle seg som en halv person som noen uttrykte det.

Som du ser, er vi alle ganske enige med det.

(trenger da ikke rope sånn..)

[Lykkeliten]

sannelig svarte jeg ikke i feil diskusjon, gitt...    

Trodde dette var den om å planlegge å få barn uten å ha partner...  :oops:

Hi, hi :D Sånn går det når man blir engasjert vet du!

[mjau]

Selv er jeg 20, og kan nesten ikke vente til studietiden er over

så jeg kan begynne å planlegge og etablere min egen familie...

Alle er forskjellig. :blunke: :blunke: :blunke: