Lyst på barn!

[Malama]

Jada, skjønte utmerket godt hva du mente, syntes bare det var noe jeg "måtte" kommentere

[RedFox81]

Hehe, okey Fint at du ikke ble fornærmet da (det var ikke meningen heller).

[Marihata]

Hehe, okey Fint at du ikke ble fornærmet da (det var ikke meningen heller).

Ble ikke fornærmet og følte heller ikke at det var vondt ment, heller at jeg selv så at formuleringen var litt komisk :gjeiper:

Nei, ville heller ikke skaffet meg katt engang pga av en slik ressonering.

[Lykkelille]

Blir så babysyk i perioder og så går det over og tanken på barn blir veldig skremmende.

Jeg er 24 år gammel og periodene hvor klokka tikker kommer oftere enn før.

Har vært sammen med min forlovede i snart to år og vi snakker ofte om den gangen vi får barn sammen, og han ville blitt en fantastisk far.

Tanken på en liten en som er halvparten meg og halvparten HAM får hjertet mitt til å virkelig BRUSE.

Det føles så lenge ut å vente i flere år(vil bli ferdig med utdannelse først og ha ting mer på plass, samtidig veldig skummelt ut.

Hadde det skjedd et uhell hadde vi beholdt det og man hadde vel forberedt seg ganske godt til oppgaven.

Jeg må ta ut spiralen min nå denne mnd, og akkurat nå skulle jeg bare latt være å begynne på p-piller og latt det stå til.

Hva jeg tenker om en uke kan være noe ganske annet.

Jeg vet nok at vi blir å vente med en så stor oppgave, men det er deilig noen ganger å drømme om fremtiden:)

Dere som er par og foreldre, hvordan ble det i realiteten?

Hvordan ble forholdet påvirket av å ha barn?

Jeg forstår at det må bli veldig anderledes når man ikke har seg selv og hverandre å tenke på, men en liten en også.

Men er det ikke også, i tillegg til stress og mas, herlig å samarbeide om at barnet for en bra start på livet?Og ha en så stor og fin oppgave sammen?

Hvordan er det?Jeg har ingen anelse.

Er jeg bare en stor romantiker nå, eller et ganske normalt menneske som har en biologisk klokke som for alvor har begynt å tikke?

Etter vi fikk vår nydelige datter sammen, har livet vært fantastisk. Vi har bare kommet nærmere hverandre, og skal også gifte oss til sommeren

Det er kanskje ikke slik for alle. Har en et urolig barn som skriker mye, går dette ut over søvn og humør. Og da er det lett å la frustrasjonen få utløp på partneren. Om en da bare husker på å ta hensyn til hverandre, samarbeide og huske å sette pris på hverandre i hverdagen, tror jeg en kommer nærmere hverandre enn noensinne men det krever selvfølgelig en innsats fra begge parter.

Gled deg, du

[Marihata]

Etter vi fikk vår nydelige datter sammen, har livet vært fantastisk. Vi har bare kommet nærmere hverandre, og skal også gifte oss til sommeren

Det er kanskje ikke slik for alle. Har en et urolig barn som skriker mye, går dette ut over søvn og humør. Og da er det lett å la frustrasjonen få utløp på partneren. Om en da bare husker på å ta hensyn til hverandre, samarbeide og huske å sette pris på hverandre i hverdagen, tror jeg en kommer nærmere hverandre enn noensinne men det krever selvfølgelig en innsats fra begge parter.

Gled deg, du

Flott å høre slikt:)

Min mor sier at det er veldig romantisk også å få barn sammen.

Jeg ble litt overasket da hun sa det (dette er lenge siden) fordi jeg trodde det var masse arbeid og at man bare ble slitne.

Det er nok forskjellig ja fra par til par, men det er så fint å høre om de som har det bra sammen:)