Skolevalg og flytting hjemmefra

[Gjest En gjest = gg]

Og når det gjelder den 17åringen det er snakk om over her, må barnevernet i tilfelle ha overtatt omsorgen.

Hverken nav eller andre kan få gjennom slike løsninger uten at barnevernet er involvert.

Da må du faktisk tro om igjen.

Barnevernet var IKKE involvert. Ungdommen det gjaldt var rimelig oppegående, men slet med en helt del personlige ting.

Den som hadde daglige omsorgen hadde flere telefoner til nav. Beskjeden var helt klar om at barnetrygden skulle følge ungdommen. Begge foreldrene ble også pliktig til å betale barnebidrag.

Trusselen var at gir du som bostedsforelder meg ikke lov til å flytte så flytter jeg bare til samværsforelder som så igjen syntes det var helt ok at ungdommen flyttet for seg selv.

[Gjest Gjest]

Da hadde jeg latt barnevernet fikse den biten, og om det ikke var forsvarlig for han å bo alene så regner jeg med at de ville fikset dette.

Og må det eneste middelet være å gå til angrep på han, for å stoppe han? Som sagt hadde jeg gjort alt i min makt for å stoppe han, om jeg så skulle kontaktet politiet. Og nå snakker ejg fortsatt om en ungdom som helst ikke burde bo alene av ulike årsaker.

Jeg forstå vel egentlig trådstarters innlegg dithen at det var snakk om en ganske vanlig ungdom, ikke en personer med store personlige problemer. Og hvis det er snakk om en oppegående person skal jeg love deg at det havner nederst i barnevernets og politiets prioriteringshaug; de har bedre ting å drive med.

[Gjest GossipGirl]

Mulig at foreldrene har makt til å holde ungdommen hjemme, men såfremt det ikke finnes tungtveiende grunner for å gjøre dette, hadde jeg ikke valgt å løse konflikten på den måten.

Jeg vil si at hvorvidt en ungdom bør flytte hjemmefra avhenger av flere årsaker, blant annet:

- Hvorfor ønsker ungdommen å flytte?

Ønsket ungdommen f.eks å flytte fordi h*n ønsket å gå på en linje som hadde mye av det samme faglige innholdet som et studietilbud i nærheten. Hadde ungdommen opplevd mobbing eller andre konflikter som gjorde det vanskelig å bo hjemme?

- Er ungdommen ansvarlig?

Klarer h*n å forsørge seg selv ved hjelp av borteboerstipend, samt barnetrygd, og er mentalt oppegående, ser jeg ikke hvorfor ungdommen ikke kan flytte. Har ungdommen problemer, finnes det dessuten ulike etater som kan følge h*n opp.

Hadde ungdommen stått på sitt, og vurdert å droppe videregående utdanning fordi h*n kun var motivert for det ene linjetilbudet, hadde jeg som forelder gjort mye for å hjelpe h*n. Dette kan f.eks dreie seg om å koble barnevernet, kommunen (v. f.eks psykiatrisk sykepleier), psykolog eller andre behandlere inn i saken.

[Gjest Gjest]

Hvis det var gode grunner for å tro at ungdommen ikke kom til å klare seg alene ( rus, alvorlige psykiske problemer o.l) regner jeg med man kan nekte, og at barnevernet samarbeider med foreldrene.

Men for en alminnelig fungerende ungdom mener jeg det er dumt å skulle nekte flytting - man kan faktisk ødelegge ungens mulighet for videregående utdanning om resultatet er at h*n ikke får begynt på vgs før h*n er 18, da man såvidt jeg vet bare har rett på vgs-plass noen få år til man er 19 eller noe sånt. Blir man forsinket havner man bak i køen når plassene skal fordeles, og får kanskje aldri mulighet til å gå på den skolen man ønsker.

Jeg kjenner ganske mange som har bodd på internat eller hybel fra de var 16 fordi de er fra steder uten vgs eller den linja de ønsket å gå. De klarte seg aldeles utmerket.

[Gjest Gjest]

Når han er 18 er saken en helt annen, for da er han som du sier myndig. Men før han fyller 18 er han mitt ansvar, og så lenge han er mitt ansvar er det også jeg som har det siste ordet når det kommer til flytting.

Det er ikke uten grunn at mange 18 åringer fortsatt bor hjemme, fordi de rett og slett ikke er klar for å bo for seg selv. + at de ikke har økonomi til å bo for seg selv, for det koster å bo alene.

Men frem til barna er 18 år, er de mitt ansvar og det ansvaret løper ikke jeg i fra. Men jeg håper at jeg og mine barn har en såpass god dialog i den alderen, at vi kan snakke sammen om dette.

Og jeg kunne faktisk flyttet med barna mine, om det var snakk om det også. Det er ingen som sier at jeg må bo her jeg bor, om det er nødvendig med akkurat den ene skolen.

En annen ting. Det er mange som blir mye mer moden på bare et år, så mye kan skje på 12 måneder.

Jeg trodde det var mye vanskeligere for de på 18 å komme inn på vgs. gr.k. for tiden.... Trodde de som kom rett fra ungdomsskolen hadde første prioritet.. kjipt om sjansen barnet hadde to år tidligere gikk fra det...

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet hjemmefra den høsten jeg fylte 16. Kan faktisk ikke huske om jeg spurte noen. Jeg søkte en linje som ikke fantes i hjemkommunen min, hovedgrunnen var at jeg ville flytte hjemmefra (store konflikter med mammas samboer). Dette var da barnetrygden stoppet ved 16 år, men mamma og pappa betalte nå hybel, samt at jeg hadde borteboerstipend.

Tror egentlig ikke jeg spurte, fordi jeg allerede hadde gitt mamma

et ultimatum; enten flytter samboeren - eller jeg. Man leverte jo søknaden på skolen, så det var ingen som sjekket hva jeg søkte på. Da jeg vel var kommet inn ville alternativet vært å ikke gå på skole et år. Jeg har alltid vært ekstremt uavhengig, så for meg var det veldig greit å flytte ut så tidlig (var klar til å flytet ut etter konfirmasjonene jeg), men må inrømme at jeg ikke helt klarte å se for meg lille (halv)søss flytte ut da hun var 15-16, selv om hun egentlig er litt samme type som meg.

Det er riktig at det er veldig mange som flytter tidlig hjemme fra i mindre kommuner, men det er også et faktum at veldig mange dropper ut av det første videregåendestudiet de begynner på, bl.a. fordi det ikke er noen som følger opp at de kommer seg på skolen og gjør lekser.

[*Mina*]

Jeg trodde det var mye vanskeligere for de på 18 å komme inn på vgs. gr.k. for tiden.... Trodde de som kom rett fra ungdomsskolen hadde første prioritet.. kjipt om sjansen barnet hadde to år tidligere gikk fra det...

Leser du bare det du vil, eller klarer du å få med deg at jeg skrev at jeg ville flyttet med ungdommen? Har da sjansen til ungdommen gått fra han/henne, når jeg faktisk er villig til å flytte med?