Malama skal bli mamma!

[Malama]

Og forresten.

MANDAG. 28 FULLGÅTTE UKER! 3. TRIMESTER!

Lillegutt begynner å bli stor nå!

[Malama]

Jeg leser en tråd om en mann som ikke viser interesse for babyen i magen og svangerskapet, og alle som skriver at dette er normalt.

Da blir jeg bare enda mer takknemlig for at min mann er som han er, og totalt hodestups forelska i ham.

Vårt barn er absolutt planlagt og ønsket, og vi leste av testen sammen. (dyppet i et glass da, selve "prøvetakingen" tok jeg alene)

Vi gledet oss sammen fra første sekund. Når vi hadde absorbert gledessjokket så han på meg og spurte "Når skal vi til legen da?" Han har vært med på alle lege- og jordmorkontroller jeg har hatt (men ikke på legetimen jeg var på for GU og den for sykemeldinga da, men altså alle kontrollene, og ekstratimene jeg hadde med tidlig UL før jul pga blødning) Han er heldig som har fått fri fra jobb selvsagt, han har jo ikke krav på fri, men har fått avspassere.

Hver uke har vi lest høyt om babyens utvikling, først fra nettet, siden fra den boken fra sandvik (stort sett det samme som står på babyverden, men koselig å lese i senga før vi står opp, så derfor leser vi fra boka)

Han har småsnakket til babyen lenge, og de siste ukene (etter at vi leste i utviklingsboka at babyen kunne begynne å høre lyder fra utsiden) har han lest go'natt-historie til magen om kvelden.

Til jul fikk jeg julegave fra babyen jeg, babyen hadde hatt en liten prat med sin far, og fortalt hva han skulle kjøpe inn...

Tolmodig rusler min mann på babybutikker sammen med meg, selv om han har sagt at det er greit om jeg kjøper inn noen ting alene nå da, men det første lille søte, lyseblå settet kjøpte vi inn sammen, etter å ha vurdert de lyseblå settene i alle butikkene med babytøy til vi fant det søteste... (Ja, i romjula gikk vi på salg og kjøpte litt babytøy også da...)

Og i helga viste jeg ham hvordan man knytter elastisk sjal, så i går prøveknyttet han det på seg. Selv om vi ikke akkurat har noen baby å pute oppi, så vi får ikke den helt rette feelingen da (han fastslo at vi trenger ei babydukke å øve med...) så er det jo kjekt å prøve i alle fall.

Jeg er nok superheldig jeg, som har en mann som er engasjert i svangerskapet og det lille knøttet som vokser inni magen min. For det er slett ikke bare min baby, det er hans også, må vite.

[Saeria]

Håper min kjære også blir sånn hvis jeg blir gravid. For en fantastisk mann du har. Det må være så flott å ha en mann som engasjerer seg med hele hjertet, som vil delta, som ikke ønsker å gå glipp av den minste ting og som viser god omsorg for sin gravide kone. :-D

Forresten...gratulerer med 3. trimester!

[Gjest Pysepus]

Jeg blir helt rørt når jeg leser om deg og mannen jeg :love:

[Fakse]

Gratulerer med 28 uker, det går sannelig fort nå synes jeg!

Var det forresten ikke stemorsblomster du planta? De tåler litt nattefrost, så de burde klare seg helt fint. Og det samme gjelder frøene, om de ikke har kommet opp av jorda, så går det nok bra med dem også. Om ikke katte-greiene tar knekken på dem da...

[Malama]

Kattegreiene... og kattens graving... de ligger nok ikke pent og pyntelig under jorden lenger, nårhan har gravd opp jorda... Men resten av frødene er fordtsatt under jorden, ingen spirer, så de klarer seg vel.

Det var mye stemor vi plantet ja. Noe annet også i blomsterkassa (der plantet vi rødt, hvitt og blått, den blå var stemor, men de andre to var noe annet), men jeg husker ikke i farta hva det var, men de så fortsatt levende ut i morges, så jeg håper...

[jente 79]

:juhu: 28 uker og 3. trisemester :juhu:

Koselig å lese om hvordan du og mannen har det. Godt han passer på deg og er så engasjert. Har en ganske engasjert mann selv også, og merker det er viktig. Men han er nok ikke like engasjert som din. I begynnelsen var han litt forsiktig med å glede seg siden vi allerede hadde mistet en gang. Så var det litt uvirkelig for han.

Men nå er det bare morsomt.

Ja, det var det jeg glemte... Vi har MASSE diabetes i familien. Både veldig nær og fjernere familie. Både type 1 og type 2. Jeg har ikke hatt antydning til svangerskapsdiabetes. Så får satse på at du slipper like billig unna

Blir moro å se teppet :-D

Endret 19. mai 2008 av jente 79

[Malama]

Satser på å slippe unna ja.

Men det kverner i hodet, når jeg leser på lommelegen og babyverden at gravide i risikogruppen/med arvelig belastning (nær familie med diabetes 1 eller 2 eller svangerskapsdiabetes) nærmest rutinemessig skal ta glukosebelastning...

Min mor hadde altså svangerskapsdiabetes i begge sine svangerskap, og har nå diabetes 2. Diabetes 2 hadde også mormor, og ene tanta mi har det også.

Likevel mente legen at det var ikke nødvendig å måle blodsukkeret mitt (ikke engang nevnt noe om glukosebelastning) så lenge jeg ikke hadde noen symptomer. Vi kunne gjøre det om jeg ville, men siden jeg hadde spist frokost var det ubrukelig. Han sa ikke noe om at jeg kunne komme tilbake fastende neste morgen eller noe heller.

Han spurte om jeg er mye tørst, eller går mye (utover normalt for gravide) på toalettet. Vel, neeei, jeg drikker mye vann, men det . prøver jeg jo å gjøre bevisst da. Men da blir jeg jo ikke så lett tørst, siden jeg drikker mer nå enn før jeg ble gravid. Og jeg synes ikke jeg går unornalt ofte på toalettet sett i sammenheng med nettopp at jeg prøver å være flink å drikke vann, kombinert med at jeg vet at det er normalt at jeg skal løpe oftere dit nå.

Men jeg går vesentlig oftere enn før ja, mannen sa det jo slik en dag: Nå kan du gjøre deg ferdig med det innlegget på pc'n og slå den av, gå på do og ta på deg sko, så går vi oss en tur. Han hadde liksom plukket opp at jeg egentlig aldri går ut døra uten en tur på badet først...

Så da kverner jo tankene da... Men vil ikke være "masete" heller, når legen ikke syntes det var nødvendig å måle blodsukkeret mitt, siden jeg altså har det bra...

[Malama]

Forøvrig bare knapt 1/4 igjen av heklekanten, så er jeg ferdig med teppet til lillegutt!

Så da sitter jeg her med vannglasset mitt, og lurer på om jeg ble tørst fordi jeg bekymra meg for om jeg er tørst, eller...

Men vann ER jo sunt og lurt å drikke...

[jente 79]

Mamma hadde vel ikke svangerskapsdiabetes. Hun hadde i grunn veldig enkle svangerskap. Men søsteren min har diabetes type 1. Har også en kusine som har det. Morfaren min har type 2, noe ingen egentlig skjønner siden han aldri har vært overvektig. I den familien er det også mange andre med type 2 diabetes, men de har gjerne en grunn for det...

Jeg har heller ikke tatt noen glukosebelastningstest. Har ikke vært nevnt en gang, og jeg hadde ikke hørt om det før jeg leste om noen her på KG som hadde tatt det.

Tegn på vanlig diabetes er i hvert fall ekstrem tørste som renner tvers igjennom omtrent. Når søsteren min fikk diabetes var hun ganske slapp.

Dessuten tror jeg du ville fått utslag på urinprøven. Måler sukkerinnholdet i urinen der. Så tror ikke du trenger å bekymre deg så veldig...

[Malama]

Jeg vet flere som har tatt slik belastning (på terminforumet mitt et annet sted) og ei som fikk klar beskjed at med et nivå på prøven etter sukkervann som var over 9 (hennes var 9,1) skulle hun spesialoppfølges. Det jeg leser sier at utslag i urinen kommer ikke før nivået er over ti... Også står det at svangerskapsdiabetes stort sett oppdages før den gravide får symptomer på det. Litt sånn forvirrende og vanskelig synes jeg.

Men etter å ha tenkt litt høyt for min mann, så grunnet han på det en stund, og kom frem til å anbefale at jeg ringer legekontoret i dag.

Så slipper jeg å tenke på det i alle fall. Så jeg ringer og spør om det stemmer det jeg leser at jeg burde testes, i så fall får de teste meg. Og sier de at det ikke stemmer, at jeg ikke trenger det, så er det greit. Da skal jeg la være å tenke mer på det.

Jeg har egentlig ikke lyst å ringe da, for jeg føler at jeg "maser" da. Men samtidig føler jeg at jeg ikke heeeelt klarer slappe av, når jeg leser at "følgende grupper skal rutinemessig testes: 1)Gravide med foreldre med diabetes 1 eller 2 eller svangerskapsforgiftning 2)....." Men legen min tok det jo ikke så alvorlig, han fastslo at siden jeg hadde spist frokost var det ikke vits i å ta blodsukkeret mitt, og ferdig med den, liksom. Så enten ER det ikke så viktig, eller så prioriterer ikke legen min det høyt nok?

Usj, jeg vil jo ikke være en "bedreviter" som "overprøver" legen heller da, men jeg får en sånn ekkel magefølelse... mamma ante ingenting da hun som lyn fra klar himmel fikk denne diagnosen hun. Jeg vet at ekstrem tørste er et tegn på diabetes, og ekstremt tørst er jeg jo ikke. Drikker jevnt og trutt hele dagen, men ekstremt tørst er jeg ikke.

Jeg tror jo ikke at jeg har fått svangerskapsdiabetes, jeg har jo ikke merket noe, og har altså negative urinprøver. Men, hvorfor står det at man rutinemessig tester enkelte grupper selv om de ikke får utslag på urinprøver eller noe, dersom man uansett oppdager det der?

[jente 79]

Greit å ringe hvis man er bekymret ja...

Sannsynligvis er jo alt i orden :-D

[Saeria]

Ja, ring du. Det er bedre å få en sjekk, enn å være bekymra.

[Fakse]

De fleste (alle?) apotek måler også blodsukker, så om du ikke vil mase på legen kan du eventuelt stikke innom der på fastende hjerte.

Men legen SA jo at du kunne komme og måle, så da er det vel ikke noe å tenke på

[Malama]

Jeg ringte, og fikk beskjed at jeg kan komme og få tatt fastende blodsukker en morgen det passer meg, ikke mandag eller fredag, for da er ikke legen der.

Nå er ikke det helt det jeg leser i retningslinjene for svangerskapsomsorg da, der står atman skal ta glukosebelastning, ikke bare for å se hva blodsukkeret er, men også hvordan kroppen takler stor sukkerbelastning, men når de åpenbart ikke har det som rutine der, så greit nok, da tar jeg blodsukkermålingen da, som sikkert er helt iorden, og forsøker å ikke tenke mer på det.

(Dette fastende blodsukkeret, som altså tas før jeg har spist frokost en morgen, påvirkes det av hva jeg spiser kvelden før?)

[Gjest Pysepus]

(Dette fastende blodsukkeret, som altså tas før jeg har spist frokost en morgen, påvirkes det av hva jeg spiser kvelden før?)

Jeg vet at Susiepia vet det for hun tok en sånn test for ikke så lenge siden

[Fakse]

(Dette fastende blodsukkeret, som altså tas før jeg har spist frokost en morgen, påvirkes det av hva jeg spiser kvelden før?)

Ja, det kan påvirkes av det du spiser dagen før, ikke for "vanlige folk" men for folk med diabetes av en eller annen sort, så kan det påvirkes. Det kan også påvirkes av stress eller mye/lite fysisk aktivitet. Jeg vil tro at det beste er at du gjør mest mulig av det som er normalt for deg, både med søvn, mat og fysisk aktivitet, før du tar den testen.

[Malama]

"regelen" sier at jeg ikke skal ha spist etter midtnatt.

Gjøre det som er normalt for meg, det skal jeg klare helt fint. Bortsett fra at det normale for meg er å spise frokost med en gang jeg står opp, da Hvordan jeg skal holde ut helt til legekontoret åpner, og jeg får tatt den blodprøven (får man svaret med en gang, tro?), da kommer jeg til å være utsultet! Men det går vel.

[Linn3c]

Tusen takk for besøket i kveld! Det var kjempekoseleg!

[Malama]

Vi hadde det kjempekoselig, og lillesøster er jo kjempenydelig. Og den stolte storebror like sjamrerende som alltid.

I dag har jeg vært på glukosebelastning. Jeg fikk jo først på telefon beskjed om at jeg "bare" skulle ta fastende blodsukker, men etter litt frem og tilbake ble totalt to leger og to sånne helsesekretærer eller hva de nå enn er, enige om at jeg skulle ha glukosebelastning.

To glass drusesukkervann og to timers strikking senere ble blodsukkeret målt til 7,5, hvilket er under grensen, selv omhun var noe usikker på hva grensen var...

Jeg tok et lite nettsøk nå, og fant dette:

Ved blodsukkerverdier under 7,8 mmol/l gjøres ingen tiltak siden dette regnes for normalt. Men ved gjentatte sukkerfunn i urinen, må det gjøres ny glukosebelastning. Ved verdier over 7,8 mmol/l regnes tilstanden som svangerskapsdiabetes.

Hvis verdiene ligger mellom 7,8 mmol/l og 9 mmol/l blir den gravide kostholdsregulert og må i tillegg læres opp til å måle blodsukker selv, for å kontrollere nivået sitt.

Hvis verdiene ligger over 9 mmol/l bør det henvises til spesialist og kvinnen må trolig ta insulintilskudd.

7,5 er under 7,8, og altså å anse som normalt. Jeg visste at det var en grense på 9, men jeg trodde at opp til 9 var normalt, men faktisk er det altså bare opp til 7,8 som er normalt.

Med en verdi som er normal, og ingen sukker i urinen, er jeg derfor "frifunnet", men legen får vurdere om de vil måle blodsukkeret mitt igjen, når jeg skal tilbake i slutten av juni. Skal til jordmoren i mellomtiden, og kommer nok til å fortelle henne også om dette. (Ny jordmor, så jeg må vel sette henne inn i hvilke arvelige belastninger jeg har, sånn at hun vet om dem, og denne er jo ny. Svangerskapsforgiftningen (ikke at jeg har, men at mamma hadde alvorlig SF) vet hun om, eller får vite, for den står på helsekortet mitt, avkrysset for arvelige greier.)