Nytt år, nye muligheter!

[Bettie]

Skal se at pusefrøkna bare trengte litt ekstra tid på å bli tøff. Og katter har virkelig sine egne personligheter.

[mysan]

Jeg må få lagt inn ny annonse på henne, eller endre den som står der, og få på noen flere bilder også, nå som hun kanskje kan sitte stille og posere litt. Jeg MÅ jo få gitt henne bort. Jeg kan ikke beholde henne, selv om jeg gjerne skulle gjort det fordi hun er så vakker på alle måter. Det går en grense, sant?

Nå sitter jeg her med morgenkaffe og alkalisk vann. Kaffen tar egentlig knekken på alkaliteten i vannet, men det får bare være. Jeg MÅ ha den kaffekosen om morgenen.

I dag skal jeg kjøre "mor" i en trist begravelse, så jeg må være litt tidligere på plass enn vanlig. Det er en ung gutt som skal begraves, og da fylles gjerne kirken opp... Jeg har ikke tenkt å overvære seremonien, jeg drar nok heller bare hjem og drar og henter henne igjen. Følger henne inn så hun finner en plass, og parkerer henne.

Her også dør det en ungdom hvert eneste år, fortalte arbeidslederen min meg i forrige uke, men her er det bilulykker. Svingete, uoversiktlige veier, og guttunger som tror de er Petter Solberg så fort de har fått lappen. Dårlig kombinasjon. Jeg møter dem stadig når jeg ute og kjører jeg også. Mamma ble forbikjørt av en midt i det mest svingete veistykke da hun var her sist. Han som kjørte forbi henne unngikk så vidt en annen bil og fikk kastet seg inn foran mamma igjen... nøyaktig det samme opplevde jeg for en tid tilbake. Det er helt hårreisende. Dyr i veien er en ting, men vi har disse gærningene i tillegg, og de er atskillig farligere for både seg selv og andre med den kjøringa. Det var dagens lille hjertesukk. Jeg synes det er så fryktelig når unge mennesker dør før de får startet på livene sine, uansett hva som er årsaken. Og ikke rekke noe annet enn en kort ungdomstid er jo ikke annet enn trist og tragisk. (Selv om de kanskje ikke ser det slik selv, når de sitter der oppe i det gyldne og titter ned på oss som fremdeles labber rundt i søla her nede )

Det er vel tross alt de pårørende det er verst for.

---

Så utrolig deilig det er med ny vaskemaskin, og den sentrifugerer på 1600 omdreininger så vasken er jo nesten tørr når jeg tar den ut. Sparer litt på trommeltiden på den måten, og det er jo bra.

Nå er tredje omgang i trommelen, og så får Liten sette på en vask med sitt tøy når hun står opp, og så får jeg fortsette ikveld med det andre. Yme og jeg skal jobbe i morgen kveld, så jeg må i hvert fall sørge for at klærne våre er rene.

En liten jobb i morgen bare. Et 80-årslag hvor vi reiser hjem når vi har satt ut kaker og kaffe etter middagen. Det er greit å slippe og bruke hele lørdagskvelden på jobb. Man blir faktisk sliten. Men det er også greit å jobbe, for man trenger alltid pengene. Den dagen jeg ikke trenger ekstra penger lenger, dropper jeg de jobbene.

Nå skal jeg hoppe i dusjen, må få skikk på sveisen som allerede har begynt å bli for lang. Det lengste håret oppe på hodet krøller seg nemlig, så jeg ser noget snodig ut :tunge:

Ha en strålende fredag folkens!

[mysan]

Jeg tenkte bare å følge "mor" til benkeplass i kirken, reise hjem og spise og så hente henne igjen, men hun ville at jeg skulle bli, så da ble jeg... i olabukser og joggesko

Jeg har jo aldri møtt gutten som ble begravet i dag, men prestens tale fortalte om en nydelig gutt med et stort hjerte, og jeg ble så trist. Og så får jo hele settingen med kiste, lys og blomster meg tilbake til min egen sønns bisettelse i fjor, ikke sant? Jeg ble oppriktig trist og lei meg der jeg satt, men det toppet seg da de bar ut kisten, og jeg så mammaen hans som gikk etter kisten sammen med pappaen. Stakkars, liten, hun var så knust, og jeg vet jo så altfor godt hvordan hun har det.

Etter jordfestelsen fikk jeg anledning til å hilse på henne, fordi "mor" jo kjenner dem godt og ville borttil for å hilse på. Jeg fikk gitt henne en klem og forsikret henne om at det blir bedre etter hvert, selv om det tar lang tid. Jeg fortalte henne at jeg mistet min egen sønn for et år siden, og at jeg derfor vet hvordan hun har det. Stakkars damen

En av de som bar ham ut var Runar Søgård, så har jeg sett ham "live" også.

Det var en vakker begravelse. Hvit kiste, og nesten bare helt hvite blomster. Vakre salmer og nydelig solosang av en dame med en engels stemme. Kirken var så full at jeg greide ikke å se henne, men hun hadde virkelig en klar og vakker stemme. Hun sang bl.a. You raise me up. Veldig vakkert

Nå sitter jeg her og venter på at Liten skal gjøre seg ferdig. Hun skal avgårde å feire bursdag til en venninne i dag, og driver og gjør seg vakker på badet. I kveld blir det gullrekka på meg, innimellom klesvask og klargjøring av klær til morgendagens arbeidsøkt.

Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin fredag! Her skinner solen på alt det gule løvet som ligger strødd. Skikkelig fint

[Cata]

Jeg møter dem stadig når jeg ute og kjører jeg også. Mamma ble forbikjørt av en midt i det mest svingete veistykke da hun var her sist. Han som kjørte forbi henne unngikk så vidt en annen bil og fikk kastet seg inn foran mamma igjen...

Sikkert samme fjompen som jeg så da jeg var på dine kanter i sommer. Dust!

[mysan]

Ja, han var det!!

Endret 24. oktober 2008 av mysan

[mysan]

Herremin for et vær det er i dag!! Det blåser noe utrolig, og jeg er sikker på at det er storm i kastene.

Yme og jeg har vært på graven til eldstemann i dag, det er nemlig bursdagen hans . Han skulle fyllt 27 idag...

Det blåste så sinnsykt at de to lyktene vi hadde med, måtte vi bare gi opp, så de tok vi med hjem igjen. Heldigvis hadde vi to fakler også, så dem tente vi. Den ene ble faktisk blåst ut, men Yme fikk tent den igjen, så nå håper jeg det brenner til tross for vind og en smule regn.

Det var flere graver med lys der nede, så kanskje flere har bursdag i dag. En liten bursdagsfest...

Jeg MÅ få kjøpt en fast lykt som kan stikkes fast i jorda, og som kan skjerme smålyktene mot vind og regn, slik at de ikke blåser ut. Jeg mener at min svigerinne hadde satt opp en sånn der nede en gang, hennes bror ligger jo også der - mine barns far - men den er borte, så noen har vel stjålet den da. Det er ikke første gang man hører om ting som blir stjålet fra graver...

Yme og jeg har jobbet i dag, og var hjemme her ved halv ni tiden igjen i kveld. Nå har jeg tent masse telys, noen med duft av bær, og jeg sitter her med et stort krus te med melk og honning. Iført pysj og med bena godt opp i stolen sammen med meg.

Kompis har lagt seg - han har vært alene hjemme i dag, og har tisset på gulvet to steder og antakelig jaget en eller flere puser rundt, for en del papirer som lå i bokhyllen var spredd utover gulvet. Han rekker ikke opp i den hyllen, men det gjør pusene.

Ellers er han en strålende velkomstkomite når man kommer hjem. Man er ikke i tvil om at han er glad for å se oss. Han er så lykkelig at han omtrent kommer ut av skinnet sitt. Snål liten fyr.

Nei, nå er det film.

[mysan]

Dagen i dag har vært sliten. Igjen.

Våknet litt før 11 vintertid, altså egentlig litt for 12 biologisk tid. Siden har jeg vært sliten.

Burde ryddet, vasket, støvsuget, gravd opp det berømmelige bedet mitt, vært ute med Kompis. Hva har jeg gjort? Nada.

Vasket to maskiner med klær og tørket den ene. Tømt oppvaskmaskinen og laget middag. Og sittet på pc'n, lest Dagbladet og Magasinet fra igår. Nå sitter jeg og gruer meg til i morgen fordi det er mandag og ny uke. Dette er jo ikke bra!!

Jeg tror jeg holder på å gå i frø. Jeg er rett og slett lei. Lei det meste. Hva er vitsen med alt mulig, egentlig? Driiiiit lei!!

Man jobber for å få penger, og pengene går til regninger og mat. Man skulle ønske at livet i seg selv kunne være litt mer interessant, men hva i all verden er det å interessere seg for? Alle dager er like, man jobber og spiser, og så er det kvelden så man kan sove. Så ringer klokka, og så er det på'n igjen. Et evighetshjul med bullshit! Nei, som jeg har sagt før; hadde det ikke vært for de to ungene så hadde jeg rett og slett ikke giddi mer. Jeg har ikke noe her å gjøre, jeg kjeder meg og nå er jeg her kun for å unngå og påføre Yme og Liten mer traumer, smerter og sorg. Jeg tilfører dem neppe noe, men jeg påfører dem i hvert fall ikke de tingene.

Jada, jeg syyyyter, men jeg må bare få det ut av hodet og vekk.

Nå skal jeg sitte her og sløve til det er på tide og sove. Skulle ønske jeg kunne sove en uke. Minst.

[Hu i Svingen]

[mysan]

Hei Hu!

Så kos å se deg, du er så fraværende for tiden.

Jeg har det bedre i dag, de varer aldri så lenge om gangen de nedturene mine, og noen ganger lurer jeg på om de bare skyldes at jeg har drukket for lite vann, sånn at jeg blir uttørket og sliten Og så har jeg gått opp litt på antideppen igjen da, sånn for sikkerhets skyld, men det burde vel strengt tatt ikke virke sånn på dagen, eller...?

I morgen må jeg altfor tidlig opp. Ikke tidlig i forhold til alle andre, men i forhold til meg. Sjefen skal på Sunnaas og jeg skal være med og vi skal reise 08:30

Jeg gruer meg allerede og er livredd for å forsove meg. Liten og kjæresten har mobilen min, han skal jo opp enda tidligere enn meg, og hvis han forsover seg, så gjør jeg det også :S

Jeg har en vanlig vekkerklokke ett eller annet sted, men hvor??

Nå skal jeg sette timer på nattbordlampa mi, tenkte jeg, så får den bare gi meg brått sollys kl 07:00 sånn for sikkerhets skyld. Aaaargh som jeg gruer meg... morgenstund har definitivt ikke gull i munn. Den har gråstein!

[mysan]

Vinteren har kommet på besøk, og det UTEN at jeg har fått løkene mine i jorda. Jeg antar at snøen blir borte igjen i denne omgangen, så den dagen må jeg bare hive meg over spaden enten jeg orker eller ikke. Jeg mener, skal jeg møtes av krokus, hvitveis og tulipaner når snøen går, så må de i jorda nå. Sånn er det bare.

Ellers får jeg nesten julestemning når jeg titter ut av mine smårutede vinduer og rett på taket til naboen over veien. Her i veien er alle husene like, og terrasserekkverket mitt gjør at jeg ser midt på veggen og oppover taket hos naboen, og på taket hans ligger altså snø

På rekkverket mitt og terrassegulvet ligger også snø. Ikke mye, og den er kliss våt, men den er hvit og den gir julestemning. I hvert fall her innefra. Julestemningen forsvinner nok når jeg må ut, i og med at den er sørpevåt.

Jeg kjenner at jeg nå må ut og skaffe persienner til de tre siste vinduene i stuen/kjøkkenet, for å få lunheten nå som kulda kommer. Og så vil jeg ha teppe på gulvet under salongen. Det gir en lunere atmosfære en bare gulv. Og nå er Kompis så stor at han har sluttet å tisse på gulvet, så da lar det seg gjøre.

Egentlig vurderer jeg gardiner også, i hvert fall til jul. Det også luner og gir kos. Videre må jeg ha nye, myke, kosete tøfler. Det er gulvvarme her, men det er kos med tøfler.

Jeg MÅ også komme meg på Biltema og få kjøpt noen hyller, både til boden ute og kottet oppe. Jeg må jo få inn gressklipperen i boden ute, men det forutsetter at jeg får ting opp fra gulvet. Egentlig burde jeg hatt inn grillen der også, men jeg tror jeg får nøye meg med å kjøpe presenning til den tror jeg. Det er så fullt uti der. Jeg må jo ha et par hyller mellom kjøkkenvinduene og skapene også, til kokebøker og ting som fremdeles står i kasser i boden. Jeg er ikke den som saler den dagen jeg rir, for å si det sånn. Ikke alltid i hvert fall. Ikke som regel, heller.

Jeg er hjemme fra jobb i dag. Jeg har jo denne mensen som noen ganger tar helt overhånd i både væskemengde og smerter, og i dag er en sånn dag. Nå er jeg full av Ibux og Paracet, så magen hyler ikke så ille, men jeg vet av erfaring at det plutselig går over igjen, og da går det brått ganske lang tid før neste rasjon piller fjerner det igjen. Her er det ikke noe som går gradvis.

(ÆÆÆÆÆh - noen har drukket opp kaffen min!!!)

En tur på do, komme seg ut av pysj og inn i joggedress så det ser ut som jeg har kledd på meg, og så et krus kaffe til.

Må ha et øye på lille Yme i dag også. Han vekket meg i natt og spurte etter smertestillende fordi han hadde så vondt i magen, og han ber ALDRI om smertestillende. Jeg tror dette må være hans første smertestillende noen sinne etter at han ble så gammel at han ikke bare tar i mot det han får av mor. Og DET betyr at han har så vondt at jeg blir engstelig.

Ha en fantastisk dag der ute i vårt lange land. Tenn levende lys og kos dere!

[mysan]

Yme er mye bedre i magen igjen, men det tok et par dager ja, og helt fin er han ikke, men nå funker han igjen i hvert fall.

Jeg har i anledning Ymes dårlige mage fått ut fingeren og byttet fastlege til oss alle, slik at vi slipper å kjøre fem mil når vi skal til lege. Nå har vi en fem minutters gange unna. Litt mer praktisk.

I kveld skal jeg jobbe. Bare meg alene. Jeg vet av erfaring at det blir gørr kjedelig, men jeg kan ikke si nei takk til pengene, så jeg får bare stille opp. Jeg har dog gitt beskjed om at når de skal ha bare en person, så står jeg på kjøkkenet, ikke noe annet. Jeg deltar ikke i vinservering eller sjauing av bord og stoler - alt det får de gjøre sjøl. Jeg tar oppvasken, ferdig med det.

Nå hagler det.

Det prøvde antakelig å regne, men så var det akkurat litt for kaldt.

Nå må jeg spise litt. Om en time må jeg kjøre.

[mysan]

Jobben i går var hyggelig den. Kjedelig med en gang jeg kom, jeg hadde strengt tatt ikke behøvd å være der før en time senere, men det er greit. Det er pengene som gjør at jeg tar de jobbene.

Jeg var ferdig litt over kl23.30 og var hjemme rundt kl 01. Stoppet og fyllte bensin på vei hjem, ellers tar det meg bare en drøy time å kjøre. Tok litt lenger tid i natt pga tett tåke her og der, så jeg ikke så veien og måtte sikte langs stripa i veikanten. I sånn tåke er jo fjernlys dødfødt også. De gjør bare vondt verre.

I dag er det et helt utrolig nydelig vær ute, og Schmoofisen og jeg har vært i skogen en time. Der møtte vi den sedvanlige damen med den sedvanlige gneldrete og agressive Jack Russel-terrieren, som på sitt sedvanlige vis ser på meg som om JEG eier verdens verste, skumleste og agressive hund. Joda, Kompis har begynt å bjeffe og gneldre til hissigproppen hennes, for han kjenner ham jo igjen fra gang til gang, men det var faktisk ham som satte det i gang allerede første gang vi møtte dem, da damen løftet ham opp og vekk for virkelig å understreke overfor "kreket" at "den hunden der er skummel, den må vi passe oss for". Moofis er foreløpig ikke en agressiv hund, men han har begynt å vise agressivitet overfor hannhunder som viser ham agressivitet, og han kjenner dem igjen, slik at han etter et par erfaringer med motpartens agressivitet, gjerne er føre var. Og som den Staffen han er, så går ikke han av veien for å vise hvem som er tøffest. Han eier jo verden, i sitt hode.

Jeg prøver hver gang vi treffer dem å avlede Kompis, dra ham videre, gi ham beskjed om at dette er uønsket adferd. Hva gjør hun overfor sin hund? Nix og nada. Ikke en dritt. Han får dra i båndet, flekke tenner og gneldre så mye han gidder, men det er Kompis som er gæren. Vi prøver i hvert fall, om ikke annet!

Kakao med krem er toppers. Selv kakao fra porsjonsposer og krem på sprayboks. Namnam!

[mysan]

Jeg har en bolledeig til heving. Midt på en tirsdag. Med masse sukker, meierismør, kardemomme og kokos i. Det med kokos har jeg ikke prøvd før, så det blir spennende. Håper det blir godt. Etterpå blir det kakao og ferske boller i mysehiet. Midt på en tirsdag.

I går lagde jeg verdens beste fiskegryte. En pose torsk i skiver og en pose lapskausgrønnsaker som fikk syde i saltet vann til fisken var ferdig. Deretter laget jeg rett og slett en hvit saus med kokekraften til å spe med, og krydret med litt diverse, bl.a. karri og slang fisken og grønnsakene tilbake oppi. Serverte med poteter. Veldig raskt og lettvint, og veldig godt.

Til middag i dag ble det bare egg og bacon. Jeg brukte tiden til å rydde på terrassen for vinteren istedet. Det må jo også gjøres.

Ellers har jeg null og niks å melde, så jeg snur meg tilbake til tv'n tenker jeg.

Hej då!

[Bettie]

Hvorfor ikke boller på en tirsdag? Boller er godt, det, og jeg kjøpte meg noen på veien hjem.

For øvrig - slå ut av hodet ditt tanken på at du påfører ungene dine noe som helst dårlig. Du er jammen der for dem - hele veien.

[mysan]

Nå har det blitt boller i dag også, Bettie. Dvs det ble egentlig kanelboller, kanelsnurrer eller hva man vil kalle dem, og jeg måtte fryse mesteparten med det resultat at jeg har tatt frem en pose med fire stk i dag og tint og spist... det er ikke bra. Jeg får en sinnsyk bilring av det, og den mistrives jeg til de graader med, men allikevel klarer jeg ikke å la være.

Egentlig burde jeg ta ut resten, tine dem og hive dem i skogen til fugler og andre dyr som måtte komme rekende forbi.

Jeg må i hvert fall prøve å la være og gjøre det samme i morgen. Det burde kunne la seg gjøre å la dem ligge i fryseren til en dag det kanskje kommer et menneske. Ikke sant? Herremin, jeg er totalt uten ryggrad. A jellyfish.

Nå burde jeg legge meg. Jeg kjeder meg og det er for sent til at jeg gidder å gjøre noe fornuftig.

[Cata]

Egentlig burde jeg ta ut resten, tine dem og hive dem i skogen til fugler og andre dyr som måtte komme rekende forbi.

Du kan alltids hive dem hitover :gjeiper: .

*overser bilring*

[mysan]

Sender dem som vedlegg i en mail nu med det samme.

Liten bakte sjokoladekake forrige kvelden fordi kjæresten hadde bursdag. Han spiste vel ett stykke, Liten har kanskje spist fire. Jeg har spist resten. Jeg KAN bare ikke ha noe i huset for da spiser jeg det.

Nå gleder jeg meg til jeg kan legge meg. Jeg våknet sliten igjen i dag, og har vært sliten siden. Nå har jeg spist middag og fikk ikke noe mer energi av det heller.

Skal straks ut å kjøre mine to håpefulle til venner der vi flyttet fra, og så skal jeg tilbake hit og vegetere foran TV til jeg kan legge meg, og så håper jeg at energien ligger litt høyere i morgen. Da skal jeg avgårde og hjelpe min tilårskomne far med dataen. Han er flink og bruker dataen mye, men han er redd for å gjøre noe galt eller trykke på ting han ikke burde trykke på, derfor trenger han hjelp. Nå har han fått inn en annonse fra et firma som prøver å selge ham et scannerprogram for viruser og ting, og den får han ikke vekk. Den popper opp i hytt og pine selv om han har kjørt F secure og fjernet ørten viruser av ymse slag Jeg vet ikke hva den mannen driver med, for tatt i betraktning at han er så redd for å gjøre noe galt så skjer det mye rart med den maskinen, og viruser er ikke noe man bare får....

Håper disse ungene mine er ferdige snart så jeg kan få dem avgårde. Jo før vi kan dra, jo fortere kommer jeg hjem igjen. Nei jeg kan ikke sette dem på toget, det koster dobbelt så mye og litt til.

[Gjest Pet]

Nå gleder jeg meg til jeg kan legge meg. Jeg våknet sliten igjen i dag, og har vært sliten siden. Nå har jeg spist middag og fikk ikke noe mer energi av det heller.

Skal straks ut å kjøre mine to håpefulle til venner der vi flyttet fra, og så skal jeg tilbake hit og vegetere foran TV til jeg kan legge meg, og så håper jeg at energien ligger litt høyere i morgen.

Er fryktelig trøtt og sliten selv for tida, skylder på mørket og regn og faenskap. Har begynt på rosenrot, det eller evt ginseng pleier å løfte meg endel, ihvertfall. Kan ikke ungene ta lappen? De trenger jo ikke at ta så mange timer i måneden så det blir så dyrt, men kommer de først i gang får de jo lappen etter hvert så du slipper å kjøre så mye? Godt med sjølgående unger!

[mysan]

Lappen er en god ide som vi stadig snakker om. Først må de ha det sikkerhetskurset da, og så kan jo jeg kjøre med dem. Jeg har selv kjørt skadefritt i tjue år nå, og er en rolig sjåfør som husker alt jeg lærte da jeg selv tok kjøretimer. Men hysterisk dyrt er det med kjøretimer uansett, og nå for tiden må de jo ha utrolig mange timer, og jo sjeldnere man har anledning til å kjøre, desto lenger tid vil det da. Da jeg var i opplæring måtte vi flytte vekk et halvt års tid pga vannlekkasje, så jeg fikk ikke kjørt heller, og det ble mange ekstra timer på meg på grunn av det ja...

Liten har kjæreste, og han kjører henne jo ofte hjem eller kommer hit og er her, slik at hun ikke behøver å dra noe sted, og nå er de ikke så ofte borte de ungene mine, de er stort sett noen hjemmesittere begge to, så så himla ille er det egentlig ikke. Men de bør nok få lappen begge to dersom jeg fortsetter å bo her i indre enfold. Selv om de selv flytter ut. Jaja... en vakker dag

Da jeg kjørte hjem i gårkveld opplevde jeg noe ganske rart. Det var mørkt og regnfullt og sikten er jo ikke den beste på uopplyste veier i sånt vær, og rett etter at jeg passerte Østfoldskiltet var det som om noen tråkket på bremsen for meg. Meg var det ikke, jeg hadde foten på gassen og lå i jevn fart rundt 80-85. Det bremset ikke hardt, men hardt nok til at jeg merket det. Og det var ikke bare at jeg selv slappet av på gassen et øyeblikk, man kjenner forskjell på det og bremsing, ikke sant? Jeg syntes det var merkelig, men tråkket ned gassen litt mer for å få opp farten igjen, og da bremset det igjen. Jeg gasset litt igjen og da så jeg at i den rekken med biler som kom i mot meg så lå én i min fil - han var på vei rett i mot meg, heldigvis med god margin ennå, så jeg fikk bremset godt ned og han smatt inn i bilrekka et sekund før jeg ville hatt ham i fronten. Ganske skremmende opplevelse.

Jeg takket pent for hjelpen og kjørte hjem, og er bare enda mer sikker på at det er mye mer mellom himmel og jord enn vi forstår

Jeg har jo også episoder hvor jeg plutselig får for meg at jeg må slå ned farten fordi det er dyr i veien, og det slår aldri feil det. Det er dyr i veien hver gang jeg får den følelsen. Hittil har jeg møtt rev, katt, grevling og rådyr. Jeg mangler bare en elg så har jeg vel fått med meg mesteparten.

I dag sov jeg til klokken var nesten 11. Dvs jeg våknet litt før 6 med maveknip, så jeg måtte opp å få i meg en smertestillende. Jeg har nemlig lært etter hvert at det er lurt å ta en smertestillende med en gang jeg får den vondten der ellers vokser den bare til uante dimensjoner og holder meg våken i timevis. Jeg tror det er en form for matintoleranse, for den dukker opp gjerne etter at jeg har inntatt ett eller annet melkeprodukt, eller spist for mye sent på kveld, og det er drit vondt samtidig som den øvre delen av magen er hard og oppblåst som en sperreballong. Problemet mitt er bare at det skjer så sjeldent at jeg glemmer det, og gjør samme feilen igjen og igjen.

I dag har jeg vært en tur hos mine gamle foreldre og hjulpet pappa med dataen. Dvs det var Yme som hjalp ham. Jeg ringte Yme da jeg var på vei dit for å spørre om han skulle hentes før eller etter at jeg hadde vært hos de gamle, og han sa at det var det samme for ham... og da jeg kom dit, stod bagen hans i gangen og skoene hans pent parkert. Luringen Jeg visste jo ikke at han var kommet seg dit på egen hånd. Han var jo hos en kompis i går og i natt. Men i hvert fall. Min gamle pappa hadde fått noe adware på maskinen som var et prosjekt uten like å få fjernet igjen. AntiSpyware XP pro kalte de seg. Det er et humbugfirma som installerer adware via en trojaner, og så begynner den å poppe opp med advarsel om at har et sikkerhetsproblem og at programmet deres kan scanne og fjerne det for deg. Den lot seg ikke avinstallere, da frøs den hele "fjern programvare"bildet så fort man trykket "fjern". Yme googlet navnet og spørsmål om hvordan fjerne, og da kom det frem opplysninger om at dette firmaet trekker kortet ditt for den summen de sier programmet koster, og så får du aldri varen. Det var et helvete å få fjernet skiten, men han klarte det til slutt. Nå håper jeg min gamle far slutter å surfe på de tingene han tydeligvis er inne og snoker på sånn at han slipper mer av dette. Han påstår selv at han bare leser nettaviser, sender og mottar mailer og skriver i word, men da hadde han ikke hatt 28 trusler av ymse slag, hadde han vel?

Yme fjernet F secure fra maskinen hans, og installerte AVG istedet. Mye bedre program. Vi har det her hjemme, alle sammen, og har aldri noe dritt på maskinene våre. Ikke Liten engang som surfer på mange flere sider av ymse slag enn det i hvert fall jeg gjør. Jeg er jo bare her på KG

Nå kjenner jeg at trøtten kommer og tar meg, så nå tror jeg at jeg skal bikke overende. Ikke her i sofaen, men i rummet brevid.

God natt alle! (Du som snoker og bruker det du leser mot meg i andre tråder også. )

[mysan]

Enda en dag hvor jeg våkner sliten. Hvordan i helvete blir jeg i det hele tatt sliten? Jeg har antakelig verdens minst krevende jobb, det er ikke noe tull med Liten lenger, eller har i hvert fall ikke vært det på lenge, selv om hun er på hekta noen ganger. Hun klarer seg fint stort sett.

Jeg har ikke støv på hjernen så jeg sliter meg ikke ut på husarbeide. Jeg sover godt om natten, og får stort sett mange nok timer også. Jeg kan ha dager hvor jeg har ustoppelig energi, og da får jeg gjort masse, men de dagene kommer så sjeldent. Det er faktisk veldig irriterende å være så sliten, og jeg blir deprimert av det. Noen dager er jeg så sliten at jeg er på nippet til å gråte hele tiden, og skjer det noe uforutsett, en liten filleting, så kommer ønsket om å dø kastende over meg. Det er faen ikke friskt!

Jeg er ikke der i dag, men sånn er det altså innimellom.

Jeg har bestandig ansett meg selv som sterk. Jeg har jo hatt mitt av motgang de siste 28 årene kan jeg vel trygt si, fra jeg var i begynnelsen av 20-årene, og det har ballet på seg, så jeg sitter vel fremdeles midt i kaos som jeg ikke makter å få gjort noe med.

Folk pleier å si at de selv ville kræsjet for lengst om de skulle levd mitt liv, og det tror jeg så gjerne. Men jeg er her ennå, det er bare det at jeg merker at alderen er på vei. Jeg har ikke styrken lenger. Tyngden på skuldrene lar seg ikke overse lenger liksom.

Så jo, jeg vet hvorfor jeg er sliten, og jeg antar at det ikke lar seg fikse på et par dager. Det har tross alt tatt nesten tretti år å bli sånn.

*snipp* ..vekk med angrepet.

---

Nå er det ro i heimen, bøllekråka har lagt seg, så nå sitter man her med et digert krus med te og ser på akutten.

Har begynt å rydde litt i papirer igjen ikveld, det er en evig jobb som aldri tar slutt. En vakker dag skal jeg ikke få vinduskonvolutter lenger. Det gleder jeg meg til. Da skal jeg bare få hyggelige postkort og konvolutter med håndskrift utenpå

Nei, pausen er over, nå er det akutten igjen.

Endret 10. november 2008 av mysan