Hvor mange venner har dere?

[Gjest Embla s]

Jeg har mange veninner, hver til sitt bruk! noen ser jeg ofte, noen snakker jeg mye med på tlf, andre har jeg lite kontakt med men tonen er der når vi endelig treffes. Telle telle, Jeg har 9 veninner som betyr mye for meg i mer og mindre grad. Også har jeg noen mannlige venner jeg setter stor pris på. Også har jeg en hel haug bekjente og noen på veg inn/ut.

[Nile]

Godt å høre at det ikke er (bare) jeg som er sær, har bare to venninner (for livet )- begge bor langt unna og vi har sporadisk telefonkontakt, hyppigere etter hvilke behov vi har og hvor vi er i livet.

Ellers synes jeg det er lettere å bli venner med mannen blant våre vennepar, jeg er ikke en sånn dilledame som kan debattere sminke og klær, synes derimot det er spennende med gutteting som fart, spenning og håndtverk, og alt mulig som er spennende i verden - økonom, krig, fred o.s.v.

Jeg er ikke flørtete av meg, misforstå meg rett, men synes det er mer interessant å snakke med menn enn med de aller fleste jenter jeg treffer heromkring.

Nå er det jo mange spennende og oppegående damer her inne, men de bor tydeligvis ikke i gata mi....

[Gjest Samara]

Jeg har 7 venner jeg bryr meg virkelig mye om. 4 jenter og 3 gutter. Noen av dem bort langt unna, så vi sees litt sjeldnere. Stoler full og fast på dem alle!

Ellers så har jeg veldig mange bekjente, man får gjerne det som student! :blunke:

[Gjest Poirot]

2 nære gode venninder.

Regnet over hvor mange jeg ville ønsket i mitt utdrikningslag (siden jeg planlegger for annen venn), det ble 7.....

Men har gode venner via min kjære, da.''

Kvalitet- ikke kvantitet.

[Gjest M-ling]

Jeg har flere venninner, som Embla s sier; "hver til sitt bruk".

Mine venner bor veldig spredt i landet, og det er derfor en del av dem jeg kun ser sjelden, og snakker ofte med på telefon.

Andre igjen ringer jeg når jeg er i nærheten, og selv om det er ett år siden sist vi snakket sammen, er tonen der.

Det er nok ganske gjenkjennende for min vennekrets - vennene mine er venner av en grunn - fordi vi liker hverandre godt. Dermed fungerer også et slikt "opplegg".

¤teller¤Jeg har cirka 6 venner jeg føler jeg kjenner godt/veldig godt, og som jeg også har kjent lenge nok til å vite at de alltid vil være der (tror jeg da).

Så er det cirka 7 stykker jeg er blitt kjent med i det siste (siste året, kanskje), som jeg liker godt, og som jeg håper kontakten blir holdt med.

Ellers er det jo feste-bekjentskaper, litt mer perifere, som jeg likevel ofte omgås.

Jeg har utrolig forskjellige venner - noe som egentlig er veldig positivt og berikende - men det blir vanskelig å finne på noe med veldig mange sammen. Det blir nok kræsj.

Litt synd, savner litt å være en del av en gjeng/et miljø.

[Kid-a]

Det er så trist at tid skal gjøre at man ikke har tid til å ta vare på vennene sine......

[Gjest Anonymous]

Jeg har nå ei ordentlig besteveninne. Vi "fant" hverandre første året på videregående. Vi er som dag og natt egentlig, men passer likevel veldig godt sammen. Hun bor et stykke unna, så det er ikke så ofte vi ses, men vi sender masse sms og ringer, og treffes så fort vi har sjansen. Jeg er stadig oppover i området der hun bor, så da griper vi sjansen

Ellers har jeg en "gammel" veldig god homse-kamerat, vi er oppvokst på samme sted. Han er nok en jeg alltid kommer til å beholde tror jeg.

Han og bor laaangt unna, så vi ses kjempesjelden, men skriver masse brev og sender endel sms til hverandre.

Her i området har jeg kun ei veninne, ei jeg gikk siste året på videregående sammen med. Vi treffes ikke så ofte, men det er koselig når vi først ses igjen Vi og skriver endel sms.

Også har jeg Duchess som jeg har fått veldig god kontakt med. Hun er enestående person!!

Jeg har litt vanskelig for å binde meg til folk, men når jeg først gjør det, så blir det som regel ganske solide vennskap ut av det

[Veslejenta]

Hjemme i Norge har jeg to bestevenninner som jeg gleder meg til å få mere tid til.

Her i England har jeg fått meg en bestekamerat. Vi har det utrolig morro sammen! Blir trist å flytte fra ham, men vi planlegger allerede hans første besøk til Norge. Er jo ikke så dyrt å reise mellom Oslo og London og omvendt så lenge man bor gratis et sted. Har også fått meg ei god venninne her, men henne er jeg redd for at jeg mister kontakten med.

Har i tillegg en del venninner i Oslo som jeg gleder meg til å få mere tid til! Gå på kafé, jentekvelder osv. Blir deilig!

Kjæresten min er forøvrig min beste venn!

[Gjest Anonymous]

Ja samboeren min er jo den aller beste vennen jeg har da..Glemte å nevne han! :oops: :D

[Gjest Dr Zoidberg]

Det merkelige er at jeg har mange rundt meg som kaller seg venn av meg, men som jeg selv ser på som bekjentskaper.

Har tre mannlige venner som betyr veldig mye for meg, har sagt og gjort mye drit ovenfor dem, men de viser at jeg betyr noe ved å snakke ut om det og forgive and forget. Jeg går langt for å noensinne kunne gjøre det godt igjen.

Så har jeg sånn fire mannlige venner som jeg har mistet litt nærhet med, mye pga geografi og tid. Men er det noe, så ringer vi.

Deretter kommer det en veldig stor samling av forskjellig sammensmøring av begge kjønn, og av forskjellig kontaktgrad. Jeg tror jeg vil anslå denne gruppen på ca. +/-30 stykk. Ikke alle her stoler jeg 100% på, men jeg vet stort sett hvor jeg har dem alikevel. Noen ønsker jeg mer kontakt med enn det jeg har.

Så er det de vennene jeg har mistet, fordi jeg eller de har gjort noe helt dumt/tåpelig/utilgivelig. Et par av dem sørger jeg over, noen er jeg bare glad for å bli kvitt. Sistnevnte kategorien er det stort sett jeg som har brutt med.

Jeg har nettopp fått en ny veninne, som jeg er sikker på at jeg vil ha mye kontakt med fremover. Det er ikke alltid man treffer mennesker som er fullstendig åpne og som greier å snakke til en uten å gå rundt grøten. Jeg liker mennesker som stiller krav til meg.

Min beste venn er uansett hun jeg er sammen med og vil dele livet med. Hun er den eneste i hele verden jeg kan snakke med om alt - eller enda bedre - ikke trenger si så mye til før hun forstår at noe kanskje er på ferde.

Min egen familie er vel det som kanskje er litt sjokkerende. De er egentlig ikke venner, de er mer bekjentskaper. Jeg er ikke venn med min mor. Jeg vet ikke helt hva jeg er, men jeg kan ikke være 100% åpen med henne. Min stefar har jeg svært lite følelser for. Ikke fordi han er bad eller slem, noe sånt er det ikke - jeg føler meg bare ikke knyttet til ham, selv om han er far til tre av mine søsken og vi har bodd sammen i 19 år. Mine søsken er vel venner, ok, men vi er egentlig ikke nære venner.

Min bilogiske far kjenner jeg knapt, samme gjelder egentlig hans barn/mine søsken. Jeg er glad i dem alle, men alikevel - jeg distanserer meg fra all min familie.

[starie]

Jeg har 3 bestevenninner i tillegg til søsteren min. Ellers har jeg 20 jeg ser på som nære venner og en haug med bekjentskaper. Har alltid noen å finne på noe med

[Piglet]

Jeg har 5-6 nære venninder. Hvem jeg er mest nær, varierer litt. Ellers er jeg også veldig gode venner med min søster... Og kjæresten, selvfølgelig! Selv om jeg synes det er noe annet.

Piglet

[bluesky]

har venner, men har for få. Vennene mine kjenner ikke hverandre og det er vanskelig å få til noe felles. Skulle gjerne vært i en klubb eller annen fast sosial sammenheng

[Iset]

veeeldig mange. kan være slitsomt til tider, å pleie omgang med alle, men jeg får mye igjen for det:)

klem Iset

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg har tre eller fire skikkelig nære venninner, og ytterligere to-tre i min indre krets. Ellers har jeg en god del kompiser, og en helt spesiell venn (eksen min). Men har en ganske stor bekjentskapskrets selv om jeg er ganske ny i denne byen.

[Anglofil]

Hei!

Jeg har en bestevenninne,som jeg kar kjent siden jeg var 3 år,hun er 2 år eldre enn meg.Jeg har også en bestevenn,som er 2 år yngre enn meg,som jeg har kjent gjennom hele livet.Bestevenninna mi og jeg treffes neon ganger i mnd,siden jeg flyttet sist sommer.Min bestevenn er som en bror for meg,men treffer han litt sjeldnere,pga stor avstand.Hans familie(han er også enebarn,som meg),drar alltid på ferier sammen,feirer nyttårsaften sammen osv..Deretter har jeg ca.10 nære venner på treninga,som jeg noen ganger treffer på fritiden(overnattinger,drar på kino,revyer o.l)...

Klemz fra:

Endret 23. februar 2008 av Yvonne

[Gjest ButtHead]

Jeg har vel ca 8 gode venner, deriblant 4 som er bestevenninnene mine

[Nanella]

Jeg har 3 nære venninner og 3-4 venninner, utover dette har jeg jo flere bekjente gjennom mine venninner og min samboer og min samboers søster. Den jeg deler alt med er min samboer :D

[CeNedra]

Jeg har vel min bestevenn som er sambo min, og de desidert andre vennene mine fra hjemstedet mitt har alle forsvunnet hit og dit, men vi holder kontakten ennå i blant..

Men her jeg bor nå har jeg kun to gode venner... synes ikke det er noe galt med det. Kunne vært flere, men det er egentlig bedre med to knall gode venner enn mange kvasivenner... eller mange venner som man egentlig ikke liker....

[*Lavendel*]

Har faktisk ingen nære venner eller veninner..... Jeg hadde en god venninne men da hun flyttet til Sverige ble det så som så med kontakten....

Jeg har jo selvsagt jobb-kollegaer som er venner, men jeg har ingen omgang med dem på fritiden..

Trist, men slik har det blitt meg i livet, jeg har ikke så lett for å bli kjent med folk, og er avhengig av at jeg kan stole på folk når de kommer "nær" meg...

Trives alene jeg altså, men det er klart at det ikke er like gøy bestandig og ikke ha kontakt med folk....