Hjelp er ingenting

[Gjest Gjest_silje_*]

Hei jeg er en jente på 13 år som har vert mobbet da jeg var mindre.

Pg.a det har jeg ikke personlighet lengre og jeg er alltid skeptisk på om at det er meg de snakker om og slikt...

Jeg har venner av og til, men jeg skulle ønske jeg ikke var så blyg slik at folk ville syntes at jeg var noe.

Hjelp trenger svar hilsen mobbe offeret

[Gjest Gjest]

Du bør gå til legen din og be om hjelp av henne/han.

[lolita90]

Jeg vet akkurat åssen du har det... for jeg har det sånn selv... har ingen venner sånn tett på meg bare veldig gode venner langt fra meg omtrent...

[Gjest Gjest_silje_*]

Kan dere ikke svare da, i stedet for å bare komme inn, lese det, og gå igjen??

[Gjest Gjest_silje_*]

Jeg vet akkurat åssen du har det... for jeg har det sånn selv... har ingen venner sånn tett på meg bare veldig gode venner langt fra meg omtrent...

Åhh det er forferdelig, sant?!

[Gjest Gjest]

Kan dere ikke svare da, i stedet for å bare komme inn, lese det, og gå igjen??

Kan du ikke være takknemlig for de svarene du har fått da??

[lolita90]

Åhh det er forferdelig, sant?!

Selvfølgelig er det forferdelig... blitt mobbet siden barneskolen jeg, og nå går jeg på vidregående og blir fortsatt mobbet

[Gjest Gjest]

Det er ikke sikkert alle de som er inne å leser dette har noen svar til deg

Jeg har dessverre ikke det jeg heller, men som det ble nevnt her kan du ta kontakt med legen din, som eventuelt kan henvise deg til en psykolog etc som vet hvordan han kan hjelpe deg videre

Skjønner at det ikke er lett for deg, håper du tar i mot de få rådene du har fått

-c

[Gjest lillagubban]

Kanskje et miljøskifte hadde vært noe? En ny hobby eller fritidsinteresse hvor du kan få nye venner? Du er jo veldig ung og du kommer sikkert til å få det mye bedre etterhvert, og de som mobbet deg da du var yngre vil nok angre på det skal du se Dessuten føles alt så mye tyngre når man er i puberteten og hormonene begynner å fly. Tenk på hva du liker å gjøre og når du føler deg bra. Det er best å tenke positivt og ikke bry seg om hva andre syntes. Slutt å fokuser på at du har blitt mobbet før, det er bak deg nå og det er på tide å se fremover!

Når man er 13år er det ikke bare bare å troppe opp hos legen, men kanskje du kan ta et besøk hos helsesøster på skolen, eller på helsestasjon for ungdom og fortell hvordan du føler det. Det kan være litt skummelt, men bedre å få det ut enn å gå rundt å syntes synd på seg selv. Dessuten er det kanskje andre rundt deg du burde snakke med? Foreldre, søsken, venner, lærere merker kanskje at noe er galt, men vet ikke hvordan de kan hjelpe deg. Du må tørre å slippe folk innpå deg så de kan hjelpe

Håper det ordner seg for deg ihvertfall!

[Gjest Gjest]

Jeg har det også sånn. Jeg er absoludt ikke kul og har aldri vært det heller. Men nå er jeg gift og har en del virkelig gode venner, disse fikk jeg på vidergående dag jeg gikk på en skole litt vekk fra hjemstedet (den noe lange bussturen var verdt det), jeg er i dag 25 og gift og går på universitetet. Der er jeg heller ikke kul, jeg blir ikke invitert med på så mange av festene og er ikke den første folk snakker med når jeg først er der. MEN; jeg vet at de setter pris på meg, jeg vet at de liker å treffe meg over en kaffi i litt roligere settinger, jeg vet at de setter pris på å ha ei de kan snakke mer alvårlig med og som alltid er til stede når de har eksamensnerver, kjæresteproblemer eller bare har lyst til å ta det litt mer med ro en dag.

Jeg har kommet frem til at dette er meg rett og slett. Jeg har ikke lett for å små snakke, liker ikke store fester og liker best de litt roligere og nære ting. Men jeg er veldig omsorgsfull og ei god vennine, og vet at mennesker setter veldig pris på de kvalitetene med meg. Det holder for meg. Når mennesker får meg mer på tomanshånd blir de også veldig overrasket over hvor morsom jeg kan være og alle de andre kvalitetene jeg har. Mine nære venner liker meg og faktisk akkurat pga disse kvalitetene, at jeg er litt mer jordnær og ekste og en person de kan slappe av rundt og ikke behøve å snakke "overfladis" med.

Det eneste jeg kan si til deg er at du rett og slett må bli om til en person som du selv liker. Om andre ikke liker denne personen så er det deres tap. Dette høres lett ut, men det er jo faktisk du som skal leve med deg selv hele dagene så om du skal bli om til en kul person som du selv egentlig ikke liker tror jeg det er verre enn om du er deg selv og en person du selv trives sammen med. De andre vil følge etter når de blir eldre og ser at kvalitetene som du har er fantastiske de også.

Jeg vet virkelig at det ikke er lett å vøre 13 og ukul. Det kommer til å være kipt å være 14 og 15 og ukul også desverre. Det eneste du kan gjøre er å lære deg å se alle de gode kvalitetene du har, og som de andre er for dumme til å se, for det er rett og slett det de er.. for dumme.

[Gjest StoreSky]

Alle har en personlighet, også du Silje! (trådstarter)

Dessuten har du kult navn, sånn tilfeldigvis! hehe!

Kul eller ikke kul. Ja jeg VET det er viktig i en periode av livet. Men, TRO MEG: det kommer ikke alltid til å være det!

Dessuten: det DU synes er kult idag (de folkene du anser som kule), er det ikke sikkert du synes er så kule når du blir eldre...

jeg vet av erfaring. De som var "inn" og kul da jeg gikk på skolen, synes jeg bare er patetiske sauer som ikke kan tenke selv.

Og det er de som tenker selv, lager sitt eget liv, ER SEG SELV, som er de kule til sist.

For å få venner, for venner er viktig og ha: Som flere sier, prøv deg på noen ulike hobbier, fritidsinteresser som du synes virker interessant.

Sjenerthet: Prøv og overse at du er sjenert, glem det liksom. (dårlig forklart, men kan ikke på noen annen måte)

Feks: når jeg er nervøs fordi jeg skal i en sosial samling der jeg kjenner få og er redd for å dumme meg ut: så LATER jeg som at alt er ok! Dessuten holder jeg fast på tanken at for alle har dette vært noe ukjent. Si "hei". Eller bare nikk til de andre. Trekk pusten dypt, og husk at det garantert er andre som er nervøs og usikker! Noen er bare flinkere til å skjule det.

Dessuten: har du noen venner/bekjente du vil bli venn mer (enda mer venn)? Snakk med denne, kanskje du må ta initativet til å bli venn med denne personen. Man kan jo aldri vite om den andre også trenger en venn til..