Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2007 #41 Skrevet 27. desember 2007 Bare vent, du kommer sikkert til å forandre mening en dag. Og når du sitter der med barnet i armene kommer du til å tenke hvorfor du ikke gjorde dette før. Barn er virkelig en velsignelse. Kjenner du meg bedre enn jeg selv gjør?
bella domina Skrevet 27. desember 2007 #42 Skrevet 27. desember 2007 Syns det står respekt av de som tar bevisste valg uansett om de faller ned på barn eller ikke jeg. Kan ikke se at det skal være noe mer respektert å ikke velge barn enn å få dem.
Gjest Eir Skrevet 27. desember 2007 #43 Skrevet 27. desember 2007 At folk nevner barn overfor dere, er faktisk et kompliment. De mener dere har nok å gi et barn, og ønsker et barn skapt av dere velkommen. Det tror jeg faktisk ikke folk reflekterer over i det hele tatt, de bare sier det av gammel vane, fordi det liksom er noe alle skal gjøre. Jeg og samboeren min har en del elementer i livet som overhode ikke passer med det å ha barn, og selv folk som vet dette skrur på autopilot og spør om ikke vi skal ha barn snart.
bella domina Skrevet 27. desember 2007 #44 Skrevet 27. desember 2007 Enig. Tror folk som spør om dette er litt på autopilot og ikke tenker over virkningen spørsmålet kan ha. Vi fikk spørsmålet mye i en fase der vi ikke var enige om hva vi skulle gjøre, og det ødela mange sosiale settinger for oss å ikke kunne gi noe fornuftig svar. Folk spør fordi DE forventer at alle vil ha barn, og minst to. Ikke fordi de har noen forutsetninger for å si hva vi kan tilby disse barna.
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2007 #45 Skrevet 31. desember 2007 Før eller senere må man bli modne og ta et valg. De fleste velger å bli voksne, mens andre tviholder på tenåringslivet og bare tenker på seg selv...
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2007 #46 Skrevet 31. desember 2007 skriver under på denne ! til dere som ikke forstår: vi som ikke har barn ( og som kanskje tjener litt penger) er noen egoistiske hurper. vi har ikke delt hverken kroppen vår eller tida vår og tenker baaaaaare på oss selv, mens vi mesker oss med kariere og mangel på strekkmerkert... også er vi jo merkelige da. Ja, det er jo slike unnskyldninger de fleste kommer med. Imidlertid så husker jeg spesielt en tråd her inne hvor det var en som påsto at hun ikke kunne få barn fordi hun ikke kom til å overleve svangerskapet. hvor patatisk går det an å bli! Den lo vi godt av på barselsgruppa gitt! Men nå tror jeg de fleste egentlig ønsker seg barn innerst inne for hvem får vel ikke tårer i øynene av små barneføtter som kommer løpende. :-) At mange ikke er modne nok til å innse det ennå, ja det blir en helt annen sak. :-)
Harlekin Skrevet 31. desember 2007 #47 Skrevet 31. desember 2007 Ja, det er jo slike unnskyldninger de fleste kommer med. Imidlertid så husker jeg spesielt en tråd her inne hvor det var en som påsto at hun ikke kunne få barn fordi hun ikke kom til å overleve svangerskapet. hvor patatisk går det an å bli! Den lo vi godt av på barselsgruppa gitt! Men nå tror jeg de fleste egentlig ønsker seg barn innerst inne for hvem får vel ikke tårer i øynene av små barneføtter som kommer løpende. :-) At mange ikke er modne nok til å innse det ennå, ja det blir en helt annen sak. :-) Jeg får ikke tårer i øynene av små barneføtter som kommer løpende, og jeg er sikkert ikke den eneste. Hadde nok sett litt rart på en som fikk tårer i øynene av så lite ... og jeg er selv ganske lettbevegelig. Apropos å ikke overleve svangerskapet, så er fødsler og svangerskap fremdeles forbundet med en viss risiko, selv om det er ikke er så farlig i de fleste land som det var før i tiden. Jeg kjenner selv en som er blitt anbefalt å ikke gjennomføre et svangerskap pga. risikoen det ville medføre. Å ikke ønske seg barn har ingenting med modenhet å gjøre. Det er stort sett et vel gjennomtenkt valg som er vel så modent som å ønske seg barn. Det sier vel mer om din egen "modenhet".
Gjest Wolfmoon Skrevet 31. desember 2007 #48 Skrevet 31. desember 2007 Og igjen lar jeg meg fasinere. Hva pokker vet folk om hva jeg ønsker meg innerst inne? Jeg har aldri hatt sansen for barn, jeg lar meg ikke engasjere av barn, jeg synes stort sett ikke barn er søte engang. Hvis man ser bort i fra disse tingene, har jeg heller ingen som helst ønske om å ta på meg det ansvaret det er å få barn. Ikke fordi jeg bare tenker på meg selv, men fordi jeg ikke ser hva jeg som person kan tilføre et barn når jeg ikke engang liker barn. Nå har jeg i grunn sagt det samme flere ganger i denne debatten, så hvis noen enda ikke har skjønt poenget, ja så får det være deres problem!
bella domina Skrevet 2. januar 2008 #49 Skrevet 2. januar 2008 Ja, det er jo slike unnskyldninger de fleste kommer med. Imidlertid så husker jeg spesielt en tråd her inne hvor det var en som påsto at hun ikke kunne få barn fordi hun ikke kom til å overleve svangerskapet. hvor patatisk går det an å bli! Den lo vi godt av på barselsgruppa gitt! Men nå tror jeg de fleste egentlig ønsker seg barn innerst inne for hvem får vel ikke tårer i øynene av små barneføtter som kommer løpende. :-) At mange ikke er modne nok til å innse det ennå, ja det blir en helt annen sak. :-) Jeg kan ikke skjønne at det er morsomt om noen er så redde for selve svangerskapet at de ikke våger få barn. Det er jo trist, ikke noe lattervekkende. Syns i grunnen både for og motsiden her er ganske ensidige i sin argumentasjon jeg. Hvem sier at jeg ikke tjener godt, er karrierebevisst og uten strekkmerker selv om jeg er mor feks mie? Og hvorfor må man elske alle barn og få tårer i øynene av barneføtter for å ønske seg barn? Kan vi ikke bare akseptere at vi er ulike og har ulike ønsker for livet?
LukaFrost Skrevet 2. januar 2008 #50 Skrevet 2. januar 2008 Ja, det er jo slike unnskyldninger de fleste kommer med. Imidlertid så husker jeg spesielt en tråd her inne hvor det var en som påsto at hun ikke kunne få barn fordi hun ikke kom til å overleve svangerskapet. hvor patatisk går det an å bli! Den lo vi godt av på barselsgruppa gitt! Ler dere like mye av de som får svangerskapsdepresjon også eller? Men nå tror jeg de fleste egentlig ønsker seg barn innerst inne for hvem får vel ikke tårer i øynene av små barneføtter som kommer løpende. :-) At mange ikke er modne nok til å innse det ennå, ja det blir en helt annen sak. :-) Er det virkelig vanlig å få tårer i øynene av sånt? Da vil jeg tro at man er ekstremt lettrørt. Jeg skjønner det ikke. Det rasler ikke i mine eggstokker når jeg ser småbarn. Å ta et aktivt valg om å ikke få barn er vel så modent som å bare følge strømmen. Jeg blir oppgitt av enkeltes holdninger når de er så skråsikre på at man garnatert vil få lyst på barn en gang.
Gjest Wolfmoon Skrevet 2. januar 2008 #51 Skrevet 2. januar 2008 Jeg kan ikke skjønne at det er morsomt om noen er så redde for selve svangerskapet at de ikke våger få barn. Det er jo trist, ikke noe lattervekkende. Syns i grunnen både for og motsiden her er ganske ensidige i sin argumentasjon jeg. Hvem sier at jeg ikke tjener godt, er karrierebevisst og uten strekkmerker selv om jeg er mor feks mie? Og hvorfor må man elske alle barn og få tårer i øynene av barneføtter for å ønske seg barn? Kan vi ikke bare akseptere at vi er ulike og har ulike ønsker for livet? Det er jo det jeg har prøvd å få frem hele tiden. Jeg skjønner at noen har lyst på barn, men jeg forventer også at det blir forstått at jeg selv ikke ønsker å få barn. Kommentarer som "det kommer nok" og "bare vent" gjør faktisk at jeg mister respekten for mange av de som har barn, rett og slett fordi de setter sine liv og verdier mye høyere enn mine. I en alder av 23 har jeg hørt disse kommentarene så mange ganger at jeg er drittlei, og jeg lurer på hvorfor folk ikke bare kan akseptere at vi er forskjellige. For min del er heller ikke dette at jeg ikke ønsker barn noe jeg skjuler. Det har jeg sagt klart og tydelig siden jeg var 12, og har fortsatt ikke endret mening. Selvfølgelig kan jeg komme til å endre mening en eller annen gang, men da skal jeg informere alle om det. Man trenger da for pokker ikke å bringe dette på bane hele tiden, og se ned på de følelsene jeg har her og nå!
Gjest Gjest_Tone_* Skrevet 2. januar 2008 #52 Skrevet 2. januar 2008 Ja, det er jo slike unnskyldninger de fleste kommer med. Imidlertid så husker jeg spesielt en tråd her inne hvor det var en som påsto at hun ikke kunne få barn fordi hun ikke kom til å overleve svangerskapet. hvor patatisk går det an å bli! Den lo vi godt av på barselsgruppa gitt! Jeg husker den tråden godt fordi jeg selv akkurat hadde fjernet livmora på det tidspunktet. Trådstarter der har faktisk en alvorlig sykdom som gjør at indre organer kan sprekke eller man kan blø hjel under fødselen. Og det sitter du og ler av! Slike utsagn sier jævlig mye om deg som person. Jeg synes faktisk synd på eventuelle barn som må vokse opp med en sneversynt mor som deg. Ellers så er det vel forventet at folk skal tilpasse seg det A4-livet som samfunnet har bestemt er "normalt". En skal ikke skille seg mye ut før en får passet påskrevet selv om vi nå skriver 2008. Personlig synes jeg det står mer respekt av å ta et gjennomtenkt valg om at man kanskje ikke ønsker å få barn framfor å sette barn til verden fordi omgivelsene mener at det er det man skal gjøre.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå