Pøbelstreker, englestøv og champagne på fredager.

[Fresi]

Enig med dere, men mye må da være "tv-magi"? At folk står i kø når de åpner, feks.

Helt, helt sikkert. Klipp og lim og juks.

Det hadde vært fint, men det spørs hva økonomen sier. Noe sier meg at vi har brukt nok penger for en stund, selv om noen andre () får bonuser som dekker mye av syndene.

Altså, jeg har i alle fall ikke ubegrensede midler. Men jeg synes det var en god tanke.

[Gjest Page]

Barn og familie kunne fått hvem som helst ut av balanse i dag, pøbelsara. Jeg valgte å slutte mens leken var god. Men jeg vil bare ha sagt at du sto for noen av de aller mest fornuftige innleggene der inne.

[pøbelsara]

Barn og familie kunne fått hvem som helst ut av balanse i dag, pøbelsara. Jeg valgte å slutte mens leken var god. Men jeg vil bare ha sagt at du sto for noen av de aller mest fornuftige innleggene der inne.

Takk! Jeg må innrømme at jeg var på vei til å skrive noen skikkelig ikke-saklige innlegg ved opptil flere anledninger. Men jeg kom på bedre tanker før det kom så langt. Jeg blir så sint og fortvilet når folk serverer fryktlige løgner og vrangforestillinger kamuflert som absolutte sannheter.

Endret 2. oktober 2008 av pøbelsara

[Fresi]

Hvilken tråd er dette snakk om? :klø:

[pøbelsara]

Denne.

[Fresi]

Aha. Jeg så den da den var ny og hadde tenkt å skrive et tilforlatelig svar basert på egen erfaring, men noe kom i veien. Jeg orket ikke lese den nå, men har den virkelig utartet til krangling og moderering? Himmel.

[Gjest Page]

Aha. Jeg så den da den var ny og hadde tenkt å skrive et tilforlatelig svar basert på egen erfaring, men noe kom i veien. Jeg orket ikke lese den nå, men har den virkelig utartet til krangling og moderering? Himmel.

Det skal ikke så mye til der inne når en viss bruker er innom.

[Gjest Deception]

Det skal ikke så mye til der inne når en viss bruker er innom.

Nei, det var noe av det mest åpenbare jeg har sett når det gjelder å vri tråder i "sin" retning; h*n ødelegger alle tråder h*n deltar i, og nærer tydeligvis et voldsomt hat mot den personen h*n har barn med.

[Gjest Page]

Nei, det var noe av det mest åpenbare jeg har sett når det gjelder å vri tråder i "sin" retning; h*n ødelegger alle tråder h*n deltar i, og nærer tydeligvis et voldsomt hat mot den personen h*n har barn med.

Ja, og man blir bare så innmari lei. Som man blir av visse andre, som i perioder skal vri ethvert tema over til å handle om det udugelige barnevernet som river lykkelige barn ut av hendene på vanlige intetanende og velfungerende foreldre.

Jeg er bare så innmari glad for at jeg ikke omgir meg med sånne mennesker i det virkelige liv.

Endret 2. oktober 2008 av Page

[pøbelsara]

Ja, og man blir bare så innmari lei. Som man blir av visse andre, som i perioder skal vri ethvert tema over til å handle om det udugelige barnevernet som river lykkelige barn ut av hendene på vanlige intetanende og velfungerende foreldre.

Jeg er bare så innmari glad for at jeg ikke omgir meg med sånne mennesker i det virkelige liv.

Det er jeg også, Page. Virkelig. Og nå kjenner jeg at det er på tide å fortelle Amish-historien min. Nytt innlegg følger.

[Donpedro]

Ang bilder; får ikke melding om "velg fil" i bloggen. Da går det vel ikke tror jeg?

[pøbelsara]

Som mange av dere som ferdes her inne vet, så jeg hatt noen adskillig mindre lykkelige og harmoniske perioder i livet mitt. På grunn av det, har jeg hatt noen lik i lasten som jeg har trengt å kvitte meg med, og som et ledd i ryddingen i lasterommet, fant jeg for noen år tilbake et amerikansk forum som fungerer som en fantastisk fin støttegruppe for folk som har opplevd vold og overgrep fra noen nære personer i livet sitt. Gjennom dette forumet, traff jeg noen herlige, amerikanske jenter som jeg har kommunisert med daglig i flere år nå.

I fjor sommer, fant vi ut at det var på tide å møtes, så jeg fløy til USA for å treffe en gjeng jeg aldri hadde møtt, men som jeg altså hadde et vedlig nært forhold til. Vi leide et hus i Amish Counrty, Pennsylvania. Huset var et gammelt gårdshus, pent oppusset, og med alt man kan drømme om. Velutstyrt kjøkken, 6 soverom med bad, vakker bakhage med utepeis, og amishbønder som nærmeste nabo.

Dissee jentene er bare helt fantastiske. Den eldste var 63, den yngste 34. Alle hadde vært utsatt for de mest hårreisende ting fra menn som sto dem veldig nær - enten en ektefelle, eller en far. Og alle var fantastisk søte, empatiske, hjertevarme og reflekterende. Vi hadde en fantastisk helg, hvor vi pratet og lo og gråt litt, fjollet, og var veldig, veldig alvorlige. Og alle var utrolig aksepterende og åpne. Og ingen satte spørsmålstegn med de tingene noen hadde opplevd. Alle hadde egne erfaringer som tilsa at uansett hvor utrolige historiene hørtes ut, så hadde de andre opplevd noe lignende - og ville ikke engang drømme om å tvile på sannhetsgehalten i det som ble fortalt. Men det var på ingen måte noen sutreklubb. Her snakker vi jenter som på tross av å ha opplevd ting som at en far, som kom traumatisert hjem fra annen verdenskrig, og syntes det satte en ekstra prikk over i'en etter lørdagsfylla å vekke sin sovende kone og datter opp midt på natten for å leke russisk rullett med dem med tjenesterevolveren sin.... som på tross av slike opplevelser, hadde klart å finne frem til gode måter å leve livet sitt på. Og som i tillegg klarte å være noe for andre. Tøffe, streke, kloke, vakre og hjertegode jenter.

Etter ett og et halv døgn sammen med disse jentene, våknet jeg en tidlig søndag morgen (jet-lag, folkens), listet meg ned trappene i et sovende hus, satte på kaffen, satt meg ut i hagen og kjente på at jeg, på tross av at jeg var på et fremmed sted i et fremmed land, hvor folkk snakket et fremmed (men kjent) språk, så følte jeg meg 100% trygg, 100% rolig, 100% harmonisk, og 100% hjemme. Min kjære venninne Lyn, som døde av kreft i vinter, kom tuslende opp etter en stund. (Det var nok kaffeduften som fristet...) Hun følte seg også slik - trygg, på tross av at hun var 1000-vis av mil hjemmefra, (hun bodde på vestkysten)og like mange mil fra den snille mannen som var klippen i livet hennes, etter hennes traumatiske barndom. (Det var hun som hadde pappaen som likte å leke med tjenesterevolveren sin etter en natt på fylla. ) Det var en helt unik opplevelse, å sitte der ute, i det fredelige Amish-country, og kjenne på det underlige og fantastiske felleskapet vi hadde med hverandre...

Vi hadde snakket mye om det å være konfliktsky i løpet av den helgen. Og vi visste alle sammen, at sammen med hverandre, var vi 100% trygge. De konfliktskyes sanctuary. 100% sikre på at i hverandres selskap var vi garantert 100% trygge på at det ikke ville oppstå noen skumle konflikter.

Det var, som amerikanerne sa, a defining moment in our lives.

[Donpedro]

Det var en nydelig beskrivelse om en utrolig historie. Ble litt tom for ord nå.

[Gjest Zia]

Så sterkt å lese, pøbelsara!

[ashera]

Takk for at du skrev dette!

[Donpedro]

(For øvrig er jeg også konfliksky på de fleste områder, og først for noen år siden så jeg sammenhengen til min egen oppvekst)

[Gjest Deception]

Tusen takk for at du deler med oss, pøbelsara. Det bare forsterker alle de fine tingene jeg har å si om deg og din evne til å gi av deg selv.

[Gjest Page]

Nå ble jeg aldri så lite rørt...

[pøbelsara]

Nå måtte jeg sørge litt over Lyn. Det er veldig rart, å miste en venninne som er så langt borte. Jeg kunne ikke være der når hun var så veldig syk, annet enn på telefonen. Men selv om jeg blir lei meg noenganger, er jeg bare så utrolig glad for at jeg ble kjent med henne. Hun var bare helt herlig! Utrolig morsom - hun og eilan hadde hatt det mye moro med å utveksle tvilsomheter... ...og utrolig hjertevarm!

Dessuten så opplevde jeg så utrolig mye mer på den turen. Etter Amish Contry var jeg først to dager i Hershey, PA, sjokoladebyen - et helt fantastisk sted, og så to dager hos min venninne Juliet i Hudson Valley. Hun bodde på en fantastisk gård som var bygget av hollandske innvandrere på slutten av 17-hundretallet - i de mest utrolige, idylliske omgivelser. Hun bodde i et hus på foreldenes eiendom, og foreldrene var av gresk avstamning. Gudbedre så god mat jeg fikk - og gudbedre så velkommen jeg følte meg. Og gudbedre så vakkert det var der!

*mimre*

:rødme:

Endret 2. oktober 2008 av pøbelsara

[Donpedro]

Noen turer er mer minnerike enn andre. Det er derfor reising er noe av det jeg prioriterer høyest, for minnene har man (stort sett) uansett hvor syk, gammel eller fattig man blir.