spiseforstyrrelse eller ikke

[Gjest Gjest_sierra_*]

jeg har en venninne på 27. ho har slitt en del psykisk opp fra tidlig ungdom. psykoser og depresjoner blant annet.

jeg syns matvanene hennes er ganske mistenksomme. selv sier ho at det bare er sånn uten at det ligger noe i det.

ho går i dagesvis å sulter seg, for så å spise alt ho kommer over. vel og merke at ho ikke kaster opp. deretter kan det komme dager hvor ho spiser "normalt" men lite. så kommer sulteperioden igjen noen dager etterfult av frådsing.

er det vikrelig som ho sier at det bare er sånn? eller er mine mistanker riktig at det ligger noe mer bak enn det?

ho er tynn, og etter sulteperiodene blir ho veldig mager.

dette er da ikke normalt eller?

[Kikyo]

hei. jeg vil svare både ja og nei på spørsmålet ditt. Har det selv på samme måten. Matlysten min er som en jojo, ene dagen spiser jeg så jeg nesten får vondt i magen, å noen dager spiser jeg nesten ikke, noe fordi mat hørest slitsomt ut å noen ganger bare fordi jeg rett å slett glemmer at det er noe som heter mat. Jeg sliter selv med periodevis depresjoner hvor jeg ikke orker så mye, heller ikke tanken på mat.

Men selv om dette er noe som skjer med meg også, vil jeg ikke si at det er direkte normalt, og heller ikke bra for kroppen. men jeg tror dette er noe som er vanskelig å gjøre noe med, for mye av det, tror jeg er i forbindelse med psyken.

Men kanskje dette er noe å ta opp med en lege? Jeg vet ikke om det er det samme.

Men nå har edt seg at jeg heller ikke får i meg så mye vann og andre væsker, noe som igjen gjør at kroppen ikke klarer å fordøye/løse opp alle de viktige næringstoffene og gjør slik at jeg blir dårlig i magen (føles som at man har overspist).

Ikke vet jeg om dette egentlig har hjulpet deg, eller om det bare har gjort deg mer forvirret.

[Gjest Gjest_sierra_*]

hei og takk for svar! som regel virker jenta blid og oppegående i disse sulteperiodene. det er som om selvfølelsen stiger desto lenger ho går uten mat. etter frådsing blir ho deprimert og asosial. ho sier selv ho ikke frådser men dette har jeg tatt ho i et par ganger. fant også store mengder mat,godteri i kleeskapet hennes en gang. ho er også veldig opptatt av vekt. at jenta har store kontrollbehov er ikke noe nytt og dermed har jeg tenkt tanken om at ho kanskje kontrollerer sine følelser med mat og sulting

[Harlekin]

jeg har en venninne på 27. ho har slitt en del psykisk opp fra tidlig ungdom. psykoser og depresjoner blant annet.

jeg syns matvanene hennes er ganske mistenksomme. selv sier ho at det bare er sånn uten at det ligger noe i det.

ho går i dagesvis å sulter seg, for så å spise alt ho kommer over. vel og merke at ho ikke kaster opp. deretter kan det komme dager hvor ho spiser "normalt" men lite. så kommer sulteperioden igjen noen dager etterfult av frådsing.

er det vikrelig som ho sier at det bare er sånn? eller er mine mistanker riktig at det ligger noe mer bak enn det?

ho er tynn, og etter sulteperiodene blir ho veldig mager.

dette er da ikke normalt eller?

Jeg synes dette høres ut som en form for bulimi. Jeg har selv hatt det på samme måte, og det du beskriver ligner veldig.

[Gjest Catwoman]

Det høres litt ut som sånn jeg har vært i peiroder. Jeg er tvangsspiser (men nå har jeg svært god kontroll, og har vært utolig flink med maten i lang tid.... *litt stolt*) og for å klare å ikke forspise meg så var det enklere å ikke spise noen ting, spiste jeg litt bare, da sprakk det og jeg spiste alt annet også. Men så er det klart at når du går flere dager og spiser minimalt da er det større sjanse å få en skikkelig fråtsesprekk også. Det blir en ond sirkel.

Det er ihvertfall ikke helt sunt det opplegget hun har rundt mat, og jeg tror egentlig ikke noen som ikke har noen som helst problemer av noe slag har et slikt forhold til mat.

[Gjest Gjest]

hei og takk for svar! som regel virker jenta blid og oppegående i disse sulteperiodene. det er som om selvfølelsen stiger desto lenger ho går uten mat. etter frådsing blir ho deprimert og asosial.

Jeg hadde det nøyaktig på samme måte før. Når jeg spiste lite, be jeg i bedre humør; når jeg var i bedre humør spiste jeg mindre. Denne sirkelvirkningen gjaldt også fråtsing/dårlig humør. Da jeg ikke viste meg ute under fråtsepeiodene, hadde det rett og slett å gjøre med at jeg følte meg altfor fet og stygg til å orke å ha andres blikk på meg, mens jeg var dronningen av verden uten mat...