ADHD

[Gjest imli]

Det er vel en kjent sak at ADHD ofte har en sammenheng med alkohol/rus. I langt fra alle tilfeller, men i mange tilfeller er det slik. Det er vel ikke farlig å si selv om det er mange med diagnosen som ikke kjenner seg igjen i dette. Men rusmidler øker i alle fall faren for en slik diagnose.

Samtidig er det vel mye fokus på denne sykdommen også, bare en unge er litt urolig så har han automatisk ADHD. Masse unger som er litt viltre uten å ha ADHD.

[Gjest Bodillen]

Men igjen Ritalin er jo ikke noe man går til fastlegen og får bare sånn uten videre, fordi at barnet ditt er en smule hyper. Man må gjennom omfattende tester, og samtaler med psykolog og nevrolog, før diagnosen stilles. Vi så allerede på vår sønn fra han var liten baby at noe ikke var som det skulle. Vi fikk bekreftet dette helt opp til 3 1/2 års alderen hvor vi begynte å stille oss spørsmålet, "hva er dette?" ikke "dette må jo være ADHD". Da jeg var på en kontroll på helsestasjonen med lillebror spurte helsesøster hvordan det sto til med storebror, for hun visste vi slet ganske mye. Vi sa da at nå går det over alt styr. Hun ordnet sånn at vi ble kontaktet av en barnepsykolog i BUP, og der begynte ballen å rulle. Vi fikk først begynne på et foreldreveiledningskurs som heter "De utrolige årene" av Carolyn Webster Stratton, men når ikke metodene der, hjalp noe særlig, så ble han satt til utredninge. 4 1/2 år fikk han diagnosen ADHD. Vår hverdag er nå som natt og dag. Nå kan vi endelig få noe pusterom. Ikke det, det er stunder hver dag hvor vi har det strevsomt, det er mest når medisinen slutter å fungere i kroppen.

Ja så må jeg nevnte at vi ikke overmedisinerer. Vi har prøvd ut og fortsatt prøver ut dagsdoser, som gjør at han fungere og er et "levende" barn. Han hopper, leker, løper som andre og han kan sitte rolig å tegne, forme, og spille ludo som andre.

Jeg synes det er flott å høre at dere har fått diagnose såpass tidlig, og at sønnen deres fungerer fint med medisiner.

Jeg har en venninne som har en sønn med AD/HD. Han fikk diagnose da han var seks år, og medisinene fungerte perfekt for ham. Endelig greide han å etablere venneforhold, konsentrere seg om skolearbeid og greie å holde fokus i mer enn 10 sek av gangen. For dem var det som et mirakel.

Man diskuterer jo stadig hva som er årsaken til AD/HD. På seminaret jeg var på for et par år siden, som jeg nevnte før her, ble det også sagt at man nå også forsker utifra teorien om at miljøgifter kan spille inn.

Man har f.eks gjort en studie på maisbønder i USA. Disse er overrepresenterte i forhold til Parkinson. Enkelt fortklart ser man de samme skadene/forandringene i hjernen på Parkinson-pasienter og mennesker med AD/HD.

Man mener at det kan være sprøytingen av maisåkrene som forårsaker den høye forekomsten av Parkinson hos maisbønder. Man tenker seg utifra dette at gifter, f.eks i miljøet, også kan forårsake AD/HD hos barn allerede i fosterstadiet. Og hvorfor ikke, når man vet at rusmidler kan gjøre det samme? Meget spennende forskning og teorier...

Hjernen er et komplisert organ. Så mangt kan skje under utviklingen. Det er vanskelig å si hva som er hva, men at noe av og til går galt, det vet vi med sikkerhet.

Da er det jo også godt å vite at man faktisk kan få hjelp. Da gjelder det å benytte seg av den hjelpen (f.eks medisin) som fungerer best for den enkelte. Det viktigste er jo tross alt at man skal ha det godt og fungere i samfunnet.

Det har lett for å bli litt unyansert og generaliserende når man diskuterer et tema som dette. "Alle" har noen erfaringer, noen nære, og n oen litt mer fjerne, og mange har ressonert seg fram til sine egne teorier om årsaker og virkning. Men så er det jo sånn at alle er forskjellige, og at det ikke finnes fasitsvar...

[Gjest ADHDjente]

Jeg er voksen med ADHD.

For å si det slik så hadde jeg aldri klart å konsentrere meg nok til å holde på med Yoga, Thai Chi eller noe annet som krever konsentrasjon. Hverken nå som voksen eller som barn... Ikke hadde jeg klart å holde interessen lenge nok til å gjøre øvelser hver dag heller. Jeg trenger nye impulser hele tiden, action med andre ord.. Det får man ikke ved å holde på med disse tingene.... Det hadde blitt for stille og kjedelig og jeg hadde "droppa ut" før jeg hadde fått begynt.

Så ikke rop så høyt om alternativer dersom det ikke kommer fra en med ADHD selv... Vi vet best hva som passer for oss. Noen trenger medisiner, andre trenger fysiske spenningsaktiviteter, noen klarer sikkert å konsentrere seg om yoga, men jeg tviler på det er majoriteten.

[Gjest Gjest]

Jeg er voksen med ADHD.

For å si det slik så hadde jeg aldri klart å konsentrere meg nok til å holde på med Yoga, Thai Chi eller noe annet som krever konsentrasjon. Hverken nå som voksen eller som barn... Ikke hadde jeg klart å holde interessen lenge nok til å gjøre øvelser hver dag heller. Jeg trenger nye impulser hele tiden, action med andre ord.. Det får man ikke ved å holde på med disse tingene.... Det hadde blitt for stille og kjedelig og jeg hadde "droppa ut" før jeg hadde fått begynt.

Så ikke rop så høyt om alternativer dersom det ikke kommer fra en med ADHD selv... Vi vet best hva som passer for oss. Noen trenger medisiner, andre trenger fysiske spenningsaktiviteter, noen klarer sikkert å konsentrere seg om yoga, men jeg tviler på det er majoriteten.

Det er godt mulig at det er langt under halvparten som kan få hjelp av slike ting, men i så fall er det veldig fint for den gruppen som kan. Jeg understreker klart at det kan være vanskelig for folk med adhd å gjennomføre slike ting. Det kan bøtes på på to måter. Man kan starte med andre ting som gir nok ro som medisiner (og akkupunktur, terapi, eventuelt kosthold etc) for så å begynne med slike aktiviteter. Svært mange får jo nok ro av medisiner til å gjennomføre mange aktiviteter de ikke klarte før. Når de først kan gjøre dem så kan de få ytterligere ro og konsentrasjon av disse.

Den andre innfalsvinkelen er å starte med den mengden man kan takle og så øke mengden etter hvert som man øvelsene øker konsentrasjon og ro. Klarer man å sitte og konsentrere seg om pusten i 2 minutter hver morgen er det nok til at man etter hvert klarer 3 så 4 osv. til man kommer opp i for eksempel 20 som så gir stor effekt. Det kan ta 5 år før man når så langt, men hele veien blir man jo bedre i hverdagen av øvelsene man. Yoga finnes også som dynamiske øvelser hvor man beveger seg i et moderat tempo. Igjen så er at par minutter med slike øvelser nok til å bygge opp ting over tid.

Grunnen til at jeg annbefaller dette er ikke bare at jeg selv tror det kan fungere, men at jeg har lest studier hvor dette har fungert på barn med ADHD. Så når du sier at man ikke skal rope høyt om alternativer som kommer fra en med ADHD selv så må du tenke på at de som er studert og som har ADHD med alle alvorlighetsgrader har klart dette og nytt godt av det. DE mener selv at det fungerer og forskerne bekrefter det gjennom ulike mål på dempede symptomer for ADHD. Om man mener at jeg uten ADHD ikke er meningsberettiget så er jo de det. I linken jeg la ved så er det flere med ADHD som diskuterer sine erfaringer med disse tingene og som har hatt fantastisk glede av dette.

Sitater fra siden:

Jeg kan anbefale Tai Chi og Qi Gong!! Det er med på å dempe indre uro. Noen år siden jeg tok et begynnerkurs, og var flink til å praktisere det hjemme. Dessverre var jeg ikke i stand til å fortsette videreg. kurs, mye som skjedde rundt meg, og jeg falt ut av rutinene. Nå som jeg har fått bekrefta diagnosen, og har fått medisineringen på plass, har jeg lyst å ta opp denne aktiviteten igjen, for jeg vet at det funker for meg.

Jeg trener også tai chi og qi gong! Av og til er det umulig å finne roen, men vanligvis hjelper det noe helt enormt! Merker så forskjell på når jeg kjører til og fra. På vei til er jeg hyper og urolig og har masse spenninger i kroppen, og på vei hjem er jeg seriøst helt salig av den deilige roen jeg har inni meg. Om det så bare varer i et par timer, er det definitivt verdt det!

For de som ikke har roen til slikt vil kampsport gi mye av det samme bare saktere og svakere.

Selv har jeg Low Latent Inhibition. Kort fortalt innebærer det at jeg opplever en voldsom strøm av tanker og impulser fra omgivelsene. Samtidig har jeg i motsetning til folk med ADHD en annen ro i kroppen og evne til å konsentrere meg selv om jeg hele tiden har en voldsom bakgrunnsstøy av tanker og impulser. Meditasjon og yoga hjelper meg med dette ved å gi meg muligheten til å ikke bli overbelastet av det i hverdagen og til å være hundre prosent fokusert uten noe av denne støyen når jeg virkelig setter meg ned og skal jobbe med en ting. På ADHD tester skåret jeg i utgangspunktet veldig høyt selv om det ikke var riktig diagnose for meg. Min situasjon kan derfor sammenlignes med en som har ADHD, men tross alt klarer å gjennomføre ting slik som han jeg siterte som gikk på thai chi.