Menn mest deprimert

[Gjest Gjest]

Mens 1,4 prosent av mennene i denne aldersgruppen var deprimert i 1990, var hele 10,3 prosent det i 2001.

Samtidig ble situasjonen mye bedre for kvinner på samme alder. Mens 9,8 prosent var deprimert i 1990, hadde andelen gått ned til 3,4 prosent i 2001, viser en ny undersøkelse.

http://www.ba.no/nyheter/helsemagasinet/article2640821.ece

Den eneste mulige forklaringen er at livsbetingelsene for unge menn er blitt radikalt mye verre, mens livsbetingelsene er blitt radikalt mye bedre for kvinner. Det er jo flott at jentene har fått det bedre, men dette er alarmende med tanke på hvordan menn har det i dagens samfunn. Paradoksalt nok snakker alle om det store presset på unge jenter når tallene klart sier at guttene har det mye tøffere. Nå må likestillingskampen seriøst dreies om til å handle mer om hvordan menns livsbetingelser kan forbedres.

[venus*]

Selv om unge menn er mer deprimerte enn unge kvinner, så er totalbildet helt annerledes. Kvinner har mye mer angst og depresjon enn menn.

Jeg har lest undersøkelsen, og jeg tror mye av endringen skyldes bedre diagnotisering av menns depresjon. Men det er nok litt reell økning også.

[Gjest Gjest]

Selv om unge menn er mer deprimerte enn unge kvinner, så er totalbildet helt annerledes. Kvinner har mye mer angst og depresjon enn menn.

Jeg har lest undersøkelsen, og jeg tror mye av endringen skyldes bedre diagnotisering av menns depresjon. Men det er nok litt reell økning også.

Jo, men hvis du legger til forekomsten av alkoholisme så blir gruppen menn med psykiske lidelser og rusproblemer like stor som gruppen kvinner med psykiske lidelser og rusproblemer i de eldre alderskullene.

Jeg er med på at deler av endringen kan skyldes bedre diagnostisring, men det er en dramatisk negativ endring som det er tvilsomt at hovedsaklig kan forklares med dette. Når kvinners resultater er blitt så mye bedre sier det helt klart noe om at unge kvinner har fått det bedre, mens unge menn har fått det vanskeligere, potensielt mye vanskeligere avhengig av hvor stor andel som har med diagnostisering å gjøre. De eldre generasjoners psyke kan i veldig stor grad forklares med oppvekstforholdene i deres barn og ungdomstid. Disse tallene forteller oss derimot veldig mye mer om hva som er dagens livsbetingelser.

Uansett er dette nok et eksempel på myter om hvor mye verre kvinner (spesielt unge) har det enn menn som viser seg ikke å stemme. Alle snakker om hvor vanskelig unge kvinner har det, men de færreste vet at det er gutta som har det verst. Om de tidligere tallene først og fremst reflekterte underdiagnostisering av gutta viser det bare at det har vært en vrangforestilling enda lenger.

Et annet typisk eksempel er at det er langt flere tenåringsgutter enn tenåringsjenter som prostituerer seg. Samtidig leser vi knapt nok om det samtidig som pressen er full av snakk om unge jenter som stripper på webcam etc. Jeg mener denne typen vrangforestillinger om tingenes tilstand har å gjøre med at feminister har hatt en rekke dogmer om hvor mye verre kvinner har det enn menn og at de på grunn av ideoligisk hegemoni har formet offentligheten slik at den utsorterer slike problemer når det gjelder gutter og overfokuserer på dem når det gjelder jenter. Hvordan er det eller smulig å forklare at folks anntagelser om disse tingene er så fullstendig på villspor i forhold til realitetene?

[venus*]

Du har sikkert mange gode poenger, men jeg finner ikke så mye mening i diskusjoner hvor målet er å finne ut hvem som har det verst - kvinner eller menn.

Hvis du føler at det er vanskelig å få frem dine synspunkter, så kan jeg anbefale en litt mer objektiv fremstilling. Slik du skriver nå, så kan det fort oppfattes som klaging og nedrakking på feminister. Men noen liker vel slikt også.

[Gjest Gjest]

Poenget er at det at kvinner har så mye verre livsbetingelser enn menn er det grunnleggende premisset for at folk godtar at likestlilling fortsatt primært skal handle om å hjelpe kvinner frem på forskjellige hvis. Det er det som skal være beviset på at kvinner ikke er undertrykt. Når det premisset ikke viser seg å holde gir det grunnlag for at man kan snu debatten fra kvinnekamp til menneskekamp og fokusere likeverdig på de feltene der kvinner kommer verst ut og der menn kommer verst. Å dyrke offerrollen har uansett vært selve grunnstenen i feminismens kamp. Det var legitimt tidligere, men gir i dag en uriktig beskrivelse av virkeligheten. Det er synd hvis kvinner i dag skal reagere slik menn gjorde da kvinner for 30 år siden løftet fram tilsvarende ting fra et kvinnelig perspektiv.

[Gjest Gjest]

At jeg klager på og rakker ned på feminister er helt klart. Hvis det er en grunn til det så kan man selvfølgelig gjøre det. Jeg er svært glad for feminismen som historisk bevegelse, den har bragt mye godt med seg for både kvinner og menn. Men, slik den fungerer i dag blir den destruktiv fordi den i alt for stor grad medfører at menns problemer nedproriteres i forhold til kvinners problemer og fordi den bidrar til å opprettholde et feilaktig bilde av virkeligheten.

Andre eksempeler er at incestsentre for menn (menn utgjør en stor andel av incestofferene) som har totalt sprengt kapasitet får smuler, mens krisesentrene for kvinner får god finansiering.

Folk har i alle år trodd at mødre nesten aldri slår barna sine og at mannen stort sett er alene om det og så viser det seg at de fleste barn blir slått av mor.

Stort sett alle har trodd at kvinner ikke var seksuelle overgripere, menn så viser det seg at kvinner utgjør en betydelig anndel av overgriperne.

Alle har trodd at det er menn som står for vold i parforhold og så viser det seg at det er kvinner som slår oftest.

Og så var det depresjonstallene og tallene om unge som selger sex

osv osv.

Det er klart at jeg blir forbanna når den ene myten etter den andre avdekkes som usanne og dette er myter som har bidratt til kraftig stigmatisering av menn. Dette er ting som har plaget meg i forhold til min identitet som mann i oppveksten og som har blitt hamret inn. Når det viser seg at det enten ikke er sant i det hele tatt, eller at det er en sannhet med modifikasjoner, så blir jeg selvfølgelig forbanna. Når denne typen forestillinger har vært sentrale i å sørge for at kvinner kan sette likestillingsagendaen alene så blir dette enda viktigere ting å ta opp. I det øyeblikket man erkjenner at kvinner ikke lenger har det så mye verre enn menn så blir det legitimt at menn i like stor grad får definere hva som er likestlling og fokuset blir med det med en gang annerledes. I tillegg så får man endret en god del av de negative stereotypene om menn som har gitt mange av oss en unædvendig skamfull og negativ identitet.

Med tanke på den bevistheten som vi i dag har rundt likestilling så burde kvinner klare å la være å henfalle til hersketeknikker som å kalle folk humørsløse og sutrete fordi de er opptatt av slike ting.

[Gjest =tentacle=]

Feminismen har gjort veldig mye bra. Slutt å anklage dem for at de ikke har gjort alt, bare fordi de er synlige fordi de har gjort noe.

[Gjest Gjest]

Feminismen har gjort veldig mye bra. Slutt å anklage dem for at de ikke har gjort alt, bare fordi de er synlige fordi de har gjort noe.

Som jeg eksplisitt sier så er jeg veldig takknemlig for mye av det feminismen har bragt med seg.

Logikken din svikter ved at jeg ikke anklager feminismen først og fremst for hva den ikke har oppnåd, men for hva den har ledet til av forvrengte forestillinger. Det er for eksempel ingen tvil om at feminismen har vært sentral i å spre et bilde av mannen som den voldelige overgriperen, mens realiteten er svært mye mere sammensatt en som så. Den har sterkt bidratt til en forståelse av seksuelle overgrep som noe som utelukkende rammer kvinner. I dag bidrar den til en forståelse av unge menneskers hverdag som bidrar til at problemene til unde menn ikke fanges opp ordentlig fordi man har som et premiss at unge kvinner har det så mye verre. For eksempel blir unge gutter som prostituerer seg ignorert enda det er flere av dem enn jenter, nettopp fordi feminister har presentert dette som et utelukkende kvinnelig problem. Min agenda er at feminismen må bort fra å handle nesten ekslusivt om kvinnekamp og over til å handle om menneskekamp, bort fra snevert og blindende fokus på kvinners situasjon og over til å favne all kjønnsbasert urettferdighet.

Samtidig er viktigheten av mannens orgasme kraftig redusert, og i noen tilfeller betraktet av menn selv som en kald, mekanisk handling. Forskerne peker også på at når mannens fokus går fra nytelse til prestasjon, følger også faren for å mislykkes, med påfølgende følelse av utilstrekkelighet.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.4232972

"Slik sett bekrefter undersøkelsen påstanden om at kvinnen er vinneren i den nye seksualiteten.

- Kvinners seksualitet har til en viss grad blitt den moralsk legitime og den politisk korrekte formen for seksualitet, sier Sandberg, og viser til at menn i stadig større grad tilkjennegir en frykt for å være for pågående overfor kvinner."

Dette er et av mange eksempler på det jeg ser som dobbeltheten i feminismens effekt på seksuell firgjøring. På den ene siden har den bragt større frigjøring enn noen annen bevegelse, på den andre siden så har den historisk, og forstetter til en viss grad å skape former for seksuell undertrykkelse. På grunn av feminsimen har de fleste kvinner fått et langt bedre sexliv, og svært mange menn også, samtidig så er den ansvarlig for at menns seksualitet har blitt underordnet og at kvinnelig seksualitet alene besitter all definisjonsmakt.

Ett annet eksempel er for eksempel feminismens forhold til SM. Historisk sett har de fleste feministiske organisasjoner vært sterkt kritiske til SM både i utlandet og i norge. Det gjelder også mainstream organisasjoner, for eksempel er det bare noen få år siden USAs største feministiske organisasjon vedtok at de ikke lenger skulle motarbeide SM. Heldigvis har størsteparten av denne delen av feminismen forsvunnet, men det finnes rester og tendensen til å hele tiden skulle godkjenne hva som er riktig sex ligger der fortsatt. I boken Rosa Prosa skriver for eksempel Martine Aurdal om hvordan hun har hatt mange forestillinger om hva som var uakseptabel sex fra et feministisk perspektiv som har ødelagt for henne og som hun nå har lagt bak seg.

Grunnen til at mesteparten av feminismens historisk negative skesuelle funksjon er lagt til siden er kritikk av feminsimen for å forbedre den. Det er nettopp det jeg gjør her. Det blir for dumt om man hele tiden skal verne feminsimen som en hellig ku mot en hver form for kritikk og nytvikling. Spesielt når feminismens kart ikke lenger passer med terrenget.

[Gjest Gjest]

Høyres Andre Oktar Dahl har prøvd å få med Arbeiderpartiets og SVs feminister på å inkludere mannlig prostitusjon i sitt perspektiv og å jobbe aktivt mot det. I følge ham så bare ler de av ham og sier at det er et betydningsløst problem. At regjeringspartienes feminister kan mene noe sånt og dermed ikke ha fått med seg unge gutter langt oftere prostituerer seg enn unge jenter er veldig illustrerende for det jeg prøver å få frem. De er veldig opptatt av unge jenter som prostituerer seg, men på grunn av feminisitiske fordommer er de blinde for den største lidende gruppen. Det er derfor det trengs slik kritikk som dette. De samme politikerne gir faen i bevilge penger til et fullstendig overbelastet resurssenter for mannlige incestoffere (som er en stor gruppe), men gir tilstrekkelige bevilgninger til sentrene som gir kvinnelige incestoffere tilsvarende tilbud. Disse eksemplene illustrerer krystallklart hvordan feminsimen på tross av dens mange goder kan blinde folk. For å motvirke en slik forblinding er man nødt til å fokusere på de områdene hvor feminismen feilaktig har forvrengt fokuset.

[Gjest =tentacle=]

Som jeg eksplisitt sier så er jeg veldig takknemlig for mye av det feminismen har bragt med seg.

Logikken din svikter ved at jeg ikke anklager feminismen først og fremst for hva den ikke har oppnåd, men for hva den har ledet til av forvrengte forestillinger.

Min agenda er at feminismen må bort fra å handle nesten ekslusivt om kvinnekamp og over til å handle om menneskekamp, bort fra snevert og blindende fokus på kvinners situasjon og over til å favne all kjønnsbasert urettferdighet.

Og igjen, grunnen til at ikke alle problemer som fortjener å bli belyst blir belyst samtidig, er ikke at feministene har tatt tak i noe av det. Vi lever i et land med ytringsfrihet, og problemet er ikke at noen snakker mye om en utvalgt gruppe av problemer, men at altfor mange overlater snakking til andre, slik at få stemmer høres. Om ikke feministene engasjerer seg i mannlig prostitusjon, så er det millioner av mennesker i Norge som står fritt til å fylle ut mangelen.

[Gjest Gjest]

Og igjen, grunnen til at ikke alle problemer som fortjener å bli belyst blir belyst samtidig, er ikke at feministene har tatt tak i noe av det. Vi lever i et land med ytringsfrihet, og problemet er ikke at noen snakker mye om en utvalgt gruppe av problemer, men at altfor mange overlater snakking til andre, slik at få stemmer høres. Om ikke feministene engasjerer seg i mannlig prostitusjon, så er det millioner av mennesker i Norge som står fritt til å fylle ut mangelen.

Poenget er ikke at de ikke engasjerer seg menn at de har fremstilt det som om problemet er marginalt for menn og stort sett bare rammer kvinner. De motarbeider også direkte arbeidet for mennene ved å hevde at problemet knapt eksisterer. Det er også slik at stortingsrepresentanter som påstår at de er opptatt av kjønnsbasert urettferdighet prioriterer de tiltakene som hjelper kvinner og ikke de som hjelper menn. Det er hyklersk og dobbeltmoralsk.

Feminister har fremstilt vold i familier som noe som har å gjøre med partiarkatet. Det har blitt fresmtilt som et middel menn (flest) bruker for å undertrykke kvinner. Samtidig er realiteten at kvinner slår oftrere og at den grove volden er like hyppig i lesbiske parforhold som i heterofile parforhold. Med andre ord må volden være ett uttrykk for individuell aggresjon ovenfor partnere og kan ikke plasseres innenfor et alment kjønnsmaktperspektiv på den måten som det har blitt gjort. Det er nettopp feministenes og kvinneforskerenes påstander om volden som et eksklusivt mannlig fenomen som har gjort at denne kunnskapen har blitt holdt nede. Undersøkelser som viser disse tingene har man hatt siden i hvert fall 70 tallet, men det er først nå folk har fått det med seg. Det er fordi feminsimens har dominert offentligheten så sterkt med ensidige forestllinger om mannen som overgriper og kvinnen som offer.

Uansett er feminister ansvarlig for å ha påført mengder av menn unødvendig skamfølelse ved å stigmatisere dem som overgripere når tallene ikke har gitt grunnlag for en slik konklusjon.

De er også annsvarlige for en veldig stor påføring av seksuell skamfølelse, spesielt i forbindelse med SM og alt av seksuelle praksisser som spiller på elementer av dominans og lek med kjønnsstereotopier.

[Gjest Gjest_gjest_*]

int å se hva slags fokus diskusjoner kan ha-og hvordan det kan endre en tråd fra å handle om depresjon til å handle om feminisme...jadda...

[Gjest Gjest]

Å kjempe for rettighetene til en gruppe skaper ikke problemer for en annen gruppe. Men hvis man kjemper for rettighetene for sin gruppe ved å si at visse problemer rammer dem alene når de ikke er sant, så har man en destruktiv effekt ovenfor de andre gruppene. Det er ingen tvil om at feminister har hevdet at menn er alene om å utføre vold, altid er seksuell overgriper og aldri er offer etc. De har også når de har kjempet for kvinners seksualitet prøvd å definirere hvordan seksualiteten skal være og ofte gjort det på en måte som har neglisjert mannens behov. Da er det ikke snakk om at de sørger for kvinnens del og noen andre sørger for mannens, men at de definerer hele seksualiteten, og mannens rolle i den, på en måte som neglisjerer hans behov og perspektiv. Da tråkker de på menn og det må de ta ansvaret for.

Det er også slik at menns og kvinners rettigheter i stor grad står i motsetningsforhold til hverandre. Når man kjemper gjennom rettigheter for kvinner menn ignoerer økte rettigheter for menn så skaper man totalt sett en maktubalanse som gjør at menn kommer dårligere ut enn kvinner. Det er det siste en feminist burde være delaktig i. Det er kanskje på tide å minne om at feminismen handler om like rettigheter for menn og kvinner ikke størst mulig rettigheter for kvinner. Når for eksempel kvinner har beholdt en enorm makt over barna, også der faren egentlig er bedre egnet omsorgsperson, samtidig som man har kjempet igjennom at kvinner har fått like rettigheter som menn der de ikke hadde det før, så har man skapt et samfunn med kjønnsurettferdighet. Er det en ting det må være lov å kritisere feminismen for er det vist den på noe tidspunkt skaper kjønnsbasert urettferdighet.

[Gjest Gjest]

int å se hva slags fokus diskusjoner kan ha-og hvordan det kan endre en tråd fra å handle om depresjon til å handle om feminisme...jadda...

Eh...halo. Denne trådens første innlegg handlet om forekomsten av depresjon hos kvinner og menn og hva det kunne fortelle oss om likestlilling i dag. Det er ingen som har endret tården overhodet. Det er bare du som ikke har forstått tråden du skriver i.

[Gjest nis]

Feminisme, SM, menns orgasme, offerrolle.

Gud bedre meg...og du lurer på hvorfor du ikke får skikkelige svar? Du er jo..besatt!

[Gjest =tentacle=]

Det er fordi feminsimens har dominert offentligheten så sterkt med ensidige forestllinger om mannen som overgriper og kvinnen som offer.

Det er flere som ikke er feminister enn som er det, dominerer feminismen er det fordi andre holder munn. Menn har et handicap ved at de ikke vil innrømme svakhet eller offeropplevelser, fordi å være avmektig foraktes av menn. Av kvinner også i stor grad, fordi mannsrollen er idealisert som sterk. Et sterkere fokus på mannen som hjelpetrengende, er positivt for dem som trenger hjelp. For mange andre vil det være et tap. De er stolte av å være MENN, og vil ikke at bildet av mannen skal miste sine positive assosiasjoner til styrke, handlekraft, mot og selvstendighet. Kvinner har tilsvarende dilemmaer, på den ene siden skal de kunne klare alt menn klarer og ikke ha noen svakheter, på den andre siden vil de fortsatt bli sett på som noe menn vil beskytte.

Menn er prestasjonsorienterte, og selv gutter i barnehagen tror at de er bedre enn jentene til alt. Da er det duket for identitetskrise når livet går en imot. Den identitetskrisen kan ikke forebygges uten å lære guttene at det å være mann er ikke større enn det å være menneske, eller jente for den del.

[Jalp]

Det er flere som ikke er feminister enn som er det, dominerer feminismen er det fordi andre holder munn. Menn har et handicap ved at de ikke vil innrømme svakhet eller offeropplevelser, fordi å være avmektig foraktes av menn. Av kvinner også i stor grad, fordi mannsrollen er idealisert som sterk. Et sterkere fokus på mannen som hjelpetrengende, er positivt for dem som trenger hjelp. For mange andre vil det være et tap. De er stolte av å være MENN, og vil ikke at bildet av mannen skal miste sine positive assosiasjoner til styrke, handlekraft, mot og selvstendighet. Kvinner har tilsvarende dilemmaer, på den ene siden skal de kunne klare alt menn klarer og ikke ha noen svakheter, på den andre siden vil de fortsatt bli sett på som noe menn vil beskytte.

Menn er prestasjonsorienterte, og selv gutter i barnehagen tror at de er bedre enn jentene til alt. Da er det duket for identitetskrise når livet går en imot. Den identitetskrisen kan ikke forebygges uten å lære guttene at det å være mann er ikke større enn det å være menneske, eller jente for den del.

Denne tråden starter og utvikler slk de fleste slike tråder gjør. En (antkeligvis) mann setter fokus på mannens livsvilkår. Svarene er typisk: Ikke sutre, kvinner har det værre".

Så kommer det gode argumenter som underbygger påstandene, og da får vi vinklingen,- "Dette får menn ordne opp i selv". Og da glemmes det enkelt at det at man starter denne diskusjonen, er en del av det å ta kvinner på alvor som meningsdannere. Vi henvender oss til kvinner som vi tror har kompetanse i.f.t. å kjempe mot urettferigheten. Men i påfallende grad er svaret: Slutt og sutre, og grei dere selv.

Det er da =tentacle= treffer blink med innlegget sitt. Det er meget treffende, og setter et presist perspektiv på denne tråden og debatten generelt.

Utfordingen er å holde momentet oppe i kvinnesaken, samtidig som kampen for menns levekår trappes opp. Rettferdighet for alle må ære målet. Og da må alle bidra.

Endret 11. desember 2007 av Jalp

[Far til 2]

Og igjen, grunnen til at ikke alle problemer som fortjener å bli belyst blir belyst samtidig, er ikke at feministene har tatt tak i noe av det. Vi lever i et land med ytringsfrihet, og problemet er ikke at noen snakker mye om en utvalgt gruppe av problemer, men at altfor mange overlater snakking til andre, slik at få stemmer høres. Om ikke feministene engasjerer seg i mannlig prostitusjon, så er det millioner av mennesker i Norge som står fritt til å fylle ut mangelen.

Jeg er faktisk enig med deg.

"Feministenes" målsetting er IKKE likeverd og likestilling, men en sterkere feministisk påvirknig av samfunnet. Dette gjøres bl.a. ved å styrke de feministiske verdier, styrke kvinners rettigheter, øke de fordeler kvinner har mht kvotering til stillinger og lederverv i næringslivet, begrense fedre deltagelse under barns oppvekst etter samlivsbrudd, begrense deltagelse i forsavrets tjeneste, etc, - uavhengig om det går ut over andre involverte.

Vi kvinner og menn som ønsker likeverd og likestilling får kjempe for dette. Så får feministene kjempe for sine ønsker. Jeg tror faktisk likeverdet står sterkere enn feminismen i mange sammenhenger.

[*Svima*]

Hvor blir det av manninismen? Feminismen har utvilsomt gjort mye bra for å fremme likestillingen i Norge, men situasjonen i dag preges av at menn glemmes mens kvinner har talsmenn (kvinner) som roper høyt og fortsetter å kreve. Feminismen slik den er i dag bidrar IKKE til likestilling. Vi trenger noen som står på for både menn og kvinner, for at alle skal ha like rettigheter og bli sett uavhengig av kjønn.

[Gjest Gjest_Sylvia_*]

Jeg innrømmer gjerne at feminismen har hatt mange negative bivirkninger jeg. Jeg er kjempeglad for hva feminismen har oppnådd, men den har vært ekstremt langt fra så bra som den burde ha vært. Det kan vi gjøre noe med nå. Å på død og liv skulle frikjenne feminismen fra et hvert ansvar for noe negativt er bare patetisk.