MÅ jeg få barn?

[Gjest En annen gjest]

Jeg får fnatt av mennesker som sier "bare vent"! Som om de vet hvordan mitt liv kommer til å bli, som om mitt liv kommer til å bli makent som deres... det er jo egentlig helt latterlig å si noe sånt.

Jeg var som deg, tidligere. Ville aldri ha barn. Da jeg møtte mannen min for snart 10 år siden, tenkte jeg plutselig at han kunne bli faren til mine barn... det var en ny og uvant tanke. Men det var fordi jeg så for meg ham som den perfekte far, og det mener jeg fremdeles.

Vi bestemte oss til slutt for å prøve, selv om jeg var litt skeptisk. Jeg var skeptisk gjennom hele svangerskapet. Nå har jeg fått barn, og er totalt omvendt, helt hekta, er en av disse ekstremt tussete mødrene. Har plutselig begynt å mene at det å få barn er det største i verden etc, sånne ting som jeg syntes var så irriterende å høre før...

Men samtidig tenker jeg at livet kunne ha vært like bra uten. Jeg og mannen min hadde fylt livet med andre gleder. Ikke alle er "barne"-mennesker, selv om de kanskje har det i seg uten at det vet det selv (sånn som meg). Og vil man ikke ha barn, så vil man ikke.

[Gjest Peachbud]

Eller ei dame pleier jeg å si da(er kvinne selv). Da er det mange, spesielt gamle tanter, som holder kjeft.