MÅ jeg få barn?

[Gjest Gjest]

bedre å le enn å irritere seg, men ser dem for meg...med det lure smilet.

Synes det er merkelig at det er så utbredt å spørre folk om når og om de skal ha barn. Trodde det var en sosial regel som var i ferd med å feste seg; at slikt spør man ikke om, for det kan være så mange årsaker til at folk ikke får barn.

Det er enkelte som bare ikke -eier- antenner. Dessverre for meg gjelder det samtlige tanter og et par-tre venner. De går på gifting også, de. "Nå må du se å skaffe deg en mann snart. Vil ikke ha? Tull og tøys, bare vent, du aaaaner ikke hva du går glipp av."

[Gjest Jenna88]

Hehehe...prøvd den og jeg..da fikk jeg "men du kan jo adoptere"?

De gangene har jeg sagt at jeg ikke vil ha barn om jeg ikke kan få mine egne. Som regel blitt stille da

Har forresten en venninne som kjaser med at hun og mannen må få barn snart (vært gift i halvannet år nå). Spurte henne om det var så hast, og hun sa at ja de måtte jo få barn da, selv om hun ikke var helt sikker - for det var forventet av alle.

Adopterte blir jo "dine egne" etter hvert da. Personlig misliker jeg begrepet "egne barn". Betyr det at jeg ikke er noens eget barn fordi jeg er adoptert?

[Gjest Jenna88]

Jeg ser ingenting galt i å ikke få barn, men det blir feil å påstå at det er egoistisk å få barn når en kan adoptere... En skal ikke adoptere et barn utelukkende pga. veledighet.

[Dalila]

Jeg skjønner ikke at folk får seg til å stille spørsmål ved sånt jeg...

Hverken barn eller sivilstand. Frekt.

[Gjest Gjest]

De går på gifting også, de. "Nå må du se å skaffe deg en mann snart.

Eller ei dame pleier jeg å si da(er kvinne selv). Da er det mange, spesielt gamle tanter, som holder kjeft.

[Gjest Stjernedryss]

Nei, du trenger ikke å få barn. Folk er forskjellige. Noen velger det ene og noen velger det andre. Noen velger ikke i det hel tatt men står plutselig oppe i en situasjon de ikke hadde planlagt. Det er fint å planlegge som bare det, men husk å også ta vare på tilfeldigheten. De kan nemlig ofte være verdifulle.

[Gjest Gjest]

Eller ei dame pleier jeg å si da(er kvinne selv). Da er det mange, spesielt gamle tanter, som holder kjeft.

Haha, det skal jeg jaggu prøve i årets julebesøker, så blir det kanskje litt liv i stova

[Gjest Gjest]

Jeg er barnløs i en alder hvor det begynner å bli på tide å tenke på barn om man vil ha - og jeg har ikke noe problem med at venner spør om vi har tenkt til å få barn. Samtidig er det jo en grunn til at de er vennene mine - nemlig at de forstår meg og tar hensyn, og overlater til meg å svare som jeg vil... Vi har også vært usikre fram til i det siste på om vi faktisk vil ha barn, men har vel landet på at vi vil.

Uansett, jeg merker at jeg begynner å bli mer utålmodig og sår når folk jeg ikke har noe fortrolig forhold til, og som egentlig burde vite at de ikke har peiling på livet mitt, maser og virkelig ikke forstår hvorfor vi ikke har barn. Det er noen A4-folk - og da tenker jeg 100% A4, som har nymalt Block Watne, ny bil hvert tredje år og 2,3 barnebarn pr avkom før de selv er 55 som høyeste mål i livet - som hadde hatt godt av en liten bevissthetsutvidende pille i ny og ne. Nå forstår jeg godt de som velger å satse på barn og familie, men det burde være relativt lett å forstå at andre kan komme til å velge annerledes, enten det er for noen år eller for resten av livet. Jeg skjønner ikke at enkelte har så vanskelig for å forsone seg med at ikke alle blir gravide straks svigermor har ytret frampå for første, andre eller tiende gang, at de får lyst på barn om man spør og graver lenge nok eller spytter ut unger selv i tide og utide. Det er bare den mangelen på forståelse og hensyn jeg blir frustrert over, og tenker at det må være enda mye sårere for de som faktisk ikke får til å få barn.

Forresten blir jeg også oppgitt over folk som ikke synes man er en ordentlig voksen før man har fått barn - og at de tror man blir "innviet" i noe som setter dem over oss uten barn. For all del - jeg ser jo det at det er stort å bli foreldre og at kjærligheten til barna ikke likner på noe annet. Men det er ingenting som tyder på at man samtidig blir en god menneskekjenner som en heldig bieffekt - jeg synes heller ikke de av mine venner som har fått barn har forandret seg veldig mye utover det at foreldreoppgaven selvsagt både tar tid og gir livserfaring. Vi som ikke har barn kan imidlertid gjøre erfaringer vi også - det trenger ikke engang involvere hyppig festing eller partnerbytte Så man trenger ikke vokse fra hverandre selv om noen har barn og andre ikke.

[Gjest Gjest]

Sett bort fra at jeg i dag er mor til tre flotte barn som jeg elsker så høyt, så ville jeg kanskje i dag valgt å ikke få barn.

Jeg blir litt skremt når jeg tenker på hva slags verden man føder barna til, hvordan blir klimaet, blir det mat til alle, blir det krig og hvordan blir det å vokse opp når det blir 10-15 milliarder mennesker på kloden vår. Blir det nød og elendighet? Når jeg får slike tanker, så tenker jeg at det beste er å ikke bidra til flere mennesker på jorda.....

[Gjest Stjernedryss]

Sett bort fra at jeg i dag er mor til tre flotte barn som jeg elsker så høyt, så ville jeg kanskje i dag valgt å ikke få barn.

Jeg blir litt skremt når jeg tenker på hva slags verden man føder barna til, hvordan blir klimaet, blir det mat til alle, blir det krig og hvordan blir det å vokse opp når det blir 10-15 milliarder mennesker på kloden vår. Blir det nød og elendighet? Når jeg får slike tanker, så tenker jeg at det beste er å ikke bidra til flere mennesker på jorda.....

Det var en voldsomt pessimistisk tankegang.

[Gjest Gjest_Hello Kitty_*]

Jeg mente biologiske barn, beklager at jeg brukte uttrykket egne barn. Barna er ens "egne" uansett om de er biologiske eller adopterte! Mitt poeng var vel heller at uansett hva jeg har sagt eller sier, så spør og graver de mer, ingen svar blir "godtatt".

[Gjest Jenna88]

Jeg mente biologiske barn, beklager at jeg brukte uttrykket egne barn. Barna er ens "egne" uansett om de er biologiske eller adopterte! Mitt poeng var vel heller at uansett hva jeg har sagt eller sier, så spør og graver de mer, ingen svar blir "godtatt".

Det går greit, og det var egentlig ikke spesielt rettet mot deg, Kitty, det er vel mer en generell irritasjon, antar jeg.

Skjønner godt at du blir oppgitt over gravinga. Foreldrene til eksen spurte stadig om jeg ville ha unger, og ble veldig overrasket da jeg forklarte at "nei, det stod ikke på timeplanen akkurat nå. Det var ikke sikkert det noen gang ville bli aktuelt, heller". Ærlig talt, jeg er bare 19...

[Vingedama]

Trodde det var en sosial regel som var i ferd med å feste seg; at slikt spør man ikke om, for det kan være så mange årsaker til at folk ikke får barn.

Joda... man sladrer bak ryggen isteden (polerer katteklørne)

Da vi annonserte at storken hadde vært innom en tur, kom det for en dag at kvinnene i svigerfamilien hadde tisket og hvisket en stund, men var redde for at vi kanskje ikke kunne få barn. I ettertid har jeg også hørt at jeg og gubben "prøvde så lenge". Jeg ble gravid med 1 gang vi ble prøvere....

[Gjest Gjest]

Joda... man sladrer bak ryggen isteden (polerer katteklørne)

Da vi annonserte at storken hadde vært innom en tur, kom det for en dag at kvinnene i svigerfamilien hadde tisket og hvisket en stund, men var redde for at vi kanskje ikke kunne få barn. I ettertid har jeg også hørt at jeg og gubben "prøvde så lenge". Jeg ble gravid med 1 gang vi ble prøvere....

Det der tror jeg er typisk i endel miljøer... Svigerinna mi har opplevd noe av det samme fra deler av sin familie, enda hun faktisk har vært veldig åpen om hvilke planer der har hatt. Og jeg merker selv at når noen spør så har de forutinntatte meninger om hvem av oss som skal "få ut fingern" osv. At de ikke hører det selv

[Caramba]

Selvsagt trenger du ikke få barn, det er helt og holdent ditt valg. Jeg vet at den eldre generasjonen i familien ikke alltid er like lette å overbevise da egne barn er selve lykken for dem. Min onkel og tante sørger fortsatt over sin sønn som har giftet seg med en trebarnsmor som ikke kan få flere. De synes det er fryktelig at han skal gå glipp av egne barn enda han er flink pappa til sine stebarn.

Alle de eldre i familien maste fryktelig på meg en periode og det var skikkelig irriterende. Nå har jeg nå omsider blitt mor i rimelig voksen alder og maset har stilnet enn så lenge. Snart begynner vel gnålingen etter nummer to, he he...

[sEnsAtion]

Ikke la deg såres eller manipuleres av andres kulturelle meninger om hva som er riktig og galt. Selv om du er forplantningsdyktig betyr ikke det at du må sette et barn til verden. Dersom du ikke ønsker deg barn er det veldig viktig at du ikke gjør det, fordi barn bør være ønskede.

Jeg er en mann og har dermed evnen til å forplante meg, men jeg ser ikke på det som en kulturell eller teknisk oppgave som jeg må gjennomføre kun fordi jeg besitter egenskapen.

Det viktige er at du selv er lykkelig. Dersom det å være barnløs gjør deg lykkelig i dag, fortsett å leve slik. Du er ikke et dårligere menneske av den grunn.

[Kosemose]

Om jeg en gang vil ha barn skal det være fordi JEG ønsker det. Må "alle" andre absolutt ha en mening om mitt valg? Naturens gang er naturens gang, men er vi så primitive som vi en gang var?

Jeg føler nå at jeg aldri vil ha barn.

Ja, du MÅ få barn. Selv om du ikke vil...

Det er alltid gøy å snakke med skråsikre mennesker som er bastante og som bedyrer at de aldri/alltid ditt og datt. Det folk kanskje prøver å si til deg, er vel at du kan faktisk ikke vite i dag hva du vil om fem eller ti år. Kanskje vil du fortsatt være barnløs, kanskje har du barn og lengter etter et til. Jeg tror ingen mener at du skal gå ut og lage barn fordi andre vil det. Vil du ikke ha barn så er det da bare å la det være! Hvis du er lei av å diskutere det, er det jo bare å la det være?

[Gjest Gjest]

Ja, du MÅ få barn. Selv om du ikke vil...

Det er alltid gøy å snakke med skråsikre mennesker som er bastante og som bedyrer at de aldri/alltid ditt og datt. Det folk kanskje prøver å si til deg, er vel at du kan faktisk ikke vite i dag hva du vil om fem eller ti år. Kanskje vil du fortsatt være barnløs, kanskje har du barn og lengter etter et til. Jeg tror ingen mener at du skal gå ut og lage barn fordi andre vil det. Vil du ikke ha barn så er det da bare å la det være! Hvis du er lei av å diskutere det, er det jo bare å la det være?

Enkelte kjenner seg selv såpass godt jo, selv om ikke alle andre gjør det. Akkurat som noen VET at de aldri kommer til å være utro, VET noen at de aldri vil ha barn.

[Susan Sto Helit]

Enkelte kjenner seg selv såpass godt jo, selv om ikke alle andre gjør det. Akkurat som noen VET at de aldri kommer til å være utro, VET noen at de aldri vil ha barn.

Og alikevel er det noen av de som var skråsikre på at de ALDRI kom til å være utro, som er det alikevel...

OG noen av de som ALDRI skulle ha barn, som endte med å få lyst på alikevel når overgangsalderstrollet hang over hodet dems, eller de møtte en de ble forelsket i.

Man vet aldri hva livet bringer, og et valg som føles helt rett idag kan kanskje føles annerledes i morgen.

Jeg synes de fleste bør være åpne for at de KAN endre mening.

Men det er alikevel lov å ikke ville ha barn. Ikke nå, og kanskje ikke senere heller.

[Gjest Gjest]

Ja, du MÅ få barn. Selv om du ikke vil...

Det er alltid gøy å snakke med skråsikre mennesker som er bastante og som bedyrer at de aldri/alltid ditt og datt. Det folk kanskje prøver å si til deg, er vel at du kan faktisk ikke vite i dag hva du vil om fem eller ti år. Kanskje vil du fortsatt være barnløs, kanskje har du barn og lengter etter et til. Jeg tror ingen mener at du skal gå ut og lage barn fordi andre vil det. Vil du ikke ha barn så er det da bare å la det være! Hvis du er lei av å diskutere det, er det jo bare å la det være?

Selvsagt kan man kommt til å skifte mening. Problemet er at alle de som maser om barn faktisk er helt skråsikker på at du -kommer til- å skifte mening. De sier ikke "bare vent, om noen år kan det hende du skifter mening", de sier "bare vent, om noen år skifter du nok mening", med et megetsigende bedrevitende smil.