MÅ jeg få barn?

[Rebelious Heart]

Jeg får stadig høre: Du er ung, om noen år kommer du til å føle det annerledes. Eller: Du skjønner ikke det før du har opplevd det.

Nei, man skal aldri si aldri. Derfor sier jeg ALDRI at jeg ALDRI vil ha lyst på barn, jeg sier at NÅ føler jeg at jeg aldri vil ha barn. Det har ingenting å gjøre med feministen i meg, jeg elsker barn, men det er deilig å ikke ha ansvaret for dem. Ja, jeg er ung enda, men vil jeg noen gang få lyst på barn? Drømmen om hus, gubbe,barn, hund og volvo har aldri vært der.Drømmen om frihet, karriere,festing, svære 2-setersbiler og hester i massevis, jepp.

Egoistisk? Kanskje. Men det finnes da vel nok barn i verden? Og nok av dem er foreldreløse, fortsatt vil vi lage våre egne barn av vårt eget kjøtt og blod? Egoistisk? Kanskje. Mange blir provoserte av at jeg føler NÅ at jeg aldri vil ha barn, og spesielt ikke av mitt eget kjøtt og blod, når jeg kan adoptere et foreldreløst barn fra den andre verden. Er det blitt et krav i verden å få barn?

Egoisme er det i verden fra før, hos mennesker som har barn. Fedre og mødre som stikker fra familiene sine, for så å få en ny familie på en annen kant, fedre og mødre som drikker seg ihjel, fedre og mødre som lyger om barnets identitet, fedre og mødre som lar karrierejaget gå foran hus og familie. OSV. Og så er det jeg som er egoistisk? Jeg blir provosert, rett og slett fordi jeg mener det er i alle barns interesse at voksne mennesker kan ta seg av barna sine. Og om et voksent menneske ikke føler at det er kapabelt til å ta seg av et barn, eller ikke er det minste interessert i å ta seg av et barn, så er det en ærlig ytring for få mennesker har klart å stå fram med.

"Du kommer til å føle det annerledes når du møter en du elsker." Man skal aldri si aldri. Men noen er ikke ment å være sammen. 50% av alle ekteskap ender i skillsmisse. 50%, kanskje mer, av alle barn vil slite etter foreldrenes skillsmisse. Jeg er kynisk , jeg er egoistisk. Men jeg ønsker ikke at mitt barn skal ha det slik som meg. Og jeg har ingen garanti for at det ikke vil skje. Jeg har ingen garanti for at jeg er i stand til å få barn, i stand til å ta vare på et barn. Jeg har ingen garanti for at jeg vil skifte mening. Noen velger å få barn fordi den de elsker ønsker det. Om jeg en gang vil ha barn skal det være fordi JEG ønsker det. Må "alle" andre absolutt ha en mening om mitt valg? Naturens gang er naturens gang, men er vi så primitive som vi en gang var?

Jeg føler nå at jeg aldri vil ha barn.

[Gjest Gjest Hello Kitty]

Å jada, de fleste må ha en mening om det når du ikke vil ha barn ser du. Jeg er selv blitt 31, og er fortsatt singel men jeg har uansett aldri hatt noe ønske om barn. Aldri drømt å få baby, er ikke av dem så som oooher og aaaher når de ser en baby. Har aldri hatt noe i mot dem, er "tante" til mine venninners barn - men det føles ikke riktig for meg å skulle få barn. Det er en del av min identitet, jeg er da like fullt kvinne om jeg ikke får barn.

Man må liste opp hvorfor man IKKE vil ha barn, det blir jeg provosert av. Er da ingen som spør de som vil ha barn om hvorfor de vil ha? Egoistisk sier noen, ja det er det. Men det er da i høyeste grad også egoistisk å ville ha barn! Sier man at man ikke vil ha barn så ser mange på en som en skulle være en alien. Hva for slags fælt, kaldt kvinnemenneske er det her? Og kommentarer som "ja men bare vent, det kommer", "bare vent til du møter drømmemannen" får meg til å se rødt Min drømmemann er da vitterlig en som innehar samme syn som meg...sånn ser jeg på den saken. Og det aller dummeste argumentet jeg har hørt "men hvem skal ta vare på deg når du blir gammel"?? Som om jeg skulle fått barn for å "sikre" alderdommen min....Jeg er sikker på jeg får et flott liv uten barn, det blir komplett for MEG, selv om andre kan ha et annet syn. Stakkars deg, blir jo ikke et fullverdig liv på deg

Det er opp til en hver av oss om vi ønsker å få barn her i livet eller ikke. Det bare irriterer meg at jeg må forsvare mitt valg, som om det ikke er godt nok! Jeg har hatt utallige diskusjoner med andre om dette, såvel familiemedlemmer, venner og kolleger som bekjente. Har ført til at jeg som regel ikke sier noe når samtaler kommer inn på barn. Mine nærmeste vet om og respekterer mitt valg. Mitt liv er og vil bli anerledes, men det sånn jeg velger å ha det selv

[Gjest Gjest]

Folk tror alltid at de vet hva som er best for andre, ja.

Nei, de er nok heller misunnelige for at du kanskje er mer bevisst og bestemt enn de selv var. Mange får barn fordi det er forventet av slekt, omgangskrets og partner, eller fordi tanken om en som er avhengig av dem gir dem en egotrip. Du skal da ikke trenge å forsvare deg heller.

[viren]

Jeg var heller aldri av dem som så det fantastiske med unger, satt aldri barnevakt, ville ha minst mulig med barn å gjøre. Da jeg ble uplanlagt gravid falt verden sammen.

I dag har jeg 2 barn, og jeg kjenner jeg blir kald inni meg ved tanken på at jeg kunne ha tatt abort og ikke ha de flotte ungene mine.

Jeg trodde at livet kom til å være over når jeg fikk barn, at nå var det bare å vinke farvel til all egentid de neste 20 årene. Jeg vet jo utmerket godt nå at sånn er det ikke, livet er akkurat det du gjør det til.

Jeg tror grunnen til at du får slike kommentarer HI er at det er flere som meg, som var der du er og likevel endte opp med å få barn. Det er neppe vondt ment, men jeg er enig i at folk blander seg utrolig fort i andres privatliv og ting de ikke har noe med.

Jeg tror det er ytterst få som noen gang angrer på de barna de får, men det betyr ikke at det ikke er i orden og ikke ville ha barn. For å unngå slike kommentarer kan det muligens være greit og bare smile og si "jeg vet ikke om jeg vil ha barn, vi får se" og bare avslutte det der. Det er ditt liv og dine valg.

[Gjest Gjest_Hello Kitty_*]

Jeg har liten sjanse for å bli gravid uten hjelp (prøverør), etter operasjon og kronisk sykdom. Går i tillegg på p-pille passer seg ja...

Selvfølgelig kan jeg si at det ikke er noe å diskutere, og det har jeg gjort - men det er faktisk endel som ikke respekterer det. Så jeg holder som regel kjeft (for en gangs skyld)

[viren]

Jeg har liten sjanse for å bli gravid uten hjelp (prøverør), etter operasjon og kronisk sykdom. Går i tillegg på p-pille passer seg ja...

Selvfølgelig kan jeg si at det ikke er noe å diskutere, og det har jeg gjort - men det er faktisk endel som ikke respekterer det. Så jeg holder som regel kjeft (for en gangs skyld)

Du kan jo prøve med "jeg kan ikke få barn", da vil de aller fleste bli skikkelig flaue over at de spurte.

[Gjest Gjest_Hello Kitty_*]

Du kan jo prøve med "jeg kan ikke få barn", da vil de aller fleste bli skikkelig flaue over at de spurte.

Hehehe...prøvd den og jeg..da fikk jeg "men du kan jo adoptere"?

De gangene har jeg sagt at jeg ikke vil ha barn om jeg ikke kan få mine egne. Som regel blitt stille da

Har forresten en venninne som kjaser med at hun og mannen må få barn snart (vært gift i halvannet år nå). Spurte henne om det var så hast, og hun sa at ja de måtte jo få barn da, selv om hun ikke var helt sikker - for det var forventet av alle.

[Susan Sto Helit]

Jeg har flere bekjente som hadde bestemt seg for ikke å få barn.

Jeg har aldri stillt spørsmålstegn ved deres valg.

For meg har det aldri vært aktuelt å tenke slik, siden jeg alltid har visst at jeg ønsket egne barn.

Nå endet noen av de bekjente som ikke skulle ha barn opp med å få barn alikevel.

Noen fordi de ombestemte seg, og andre fordi de ble gravide ved et uhell. Det er fortsatt noen igjen som ikke skal ha barn, og som nå begynner å bli så gamle at de ikke kan få.

Så vidt jeg vet er det ingen av disse som angrer på sine valg. Hverken de som fikk eller de som ikke fikk.

Vil du ikke ha barn, så vil du ikke ha barn. Det er ditt valg, men det forutsetter at du møter en som vil det samme som deg.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår de som sier at de ikke vil ha barn. Det jeg ikke forstår er når folk på 35 sier at de vil ha barn en fang i fremtiden, men de er ikke klare enda.

[Gjest Gjest]

Det kan vel nesten virke som om det er et "krav" om at man skal ha barn i dag. Eller la meg heller si det på en annen måte: enkelte krever at alle skal passe inn i det bildet samfunnet anser som normalt. For kvinner vil det si at de skal falle i staver over barn.

Det merkelige er at dersom du er under, la oss si 22-23, og snakker om at du vil ha barn, så skal alle på død og liv fortelle deg at du er for ung. Du må leve livet først, skaffe deg utdannelse, en god jobb osv. Men har du passert 30 og fortsatt er singel og barnløs, så prøver de samme menneskene å omvende deg til de tre V'ene(villa, volvo og vofffe)+2,4 barn.

Enkelte legger heller ikke noe mellom når de skal fortelle andre hvordan de mener at de bør leve. Jeg har en venninne som lider av en arvelig sykdom som gjør at hun sannsynligvis ikke vil overleve et eventuelt svangerskap. Hun forteller stadig om at svigermor og et par gamle tanter maser om at hun må se til å få barn selv om de vet hvordan hennes situasjon er. I deres øyne har hun en "plikt" til å føre slekta videre, no matter what.

[Amalie_85]

Syns da ikke det høres egoistisk ut i det hele tatt jeg å ha ett ønske om ett liv uten barn!

Da er man jo bare reflektert over hva man vil bruke livet sitt på. Men jeg var og for bare 2 år siden sikker på at jeg ikke ville ha barn, og hvertfall ikke før jeg ble 30. Men nå sitter jeg her , litt uplanlagt, men vi skulle egentlig vente 2 år til jeg var ferdig med skolen!

Jeg er nok den personen som kunne funnet på å spurt om dere ikke skal ha barn, men jeg hadde vel og slått meg til ro med ett svar som at man ikke ønsker det

Kanskje noen ganger til og med spurt hvorfor bare for å tilfredstille min nyskjerrighet, ikke fordi jeg tviler på personens utsagn!

Så jeg tror nok dere er like bra som oss kvinner som ønsker familielivet

[msplum]

Må bare le litt, for dette har jeg hørt så mange ganger.

Jeg har også blitt kalt egoistisk fordi jeg ikke har ønsket meg barn.

Jeg har da spurt dem "Hvorfor fikk du barn?" Det vanlige svaret har vært "Fordi jeg hadde lyst på". I rest my case!

Etter en stund forandret jeg min respons på dette spørsmålet og svarte: "Jeg skal få barn når jeg har møtt den mannen som jeg vet at jeg vil leve resten av livet mitt med, når økonomien min er så god at jeg har råd til å ha et barn og livet mitt er så stabilt som et barn har behov for. For mitt barn skal ikke være en helg hos mor og en helg hos far!"

Det har normalt stoppa kjeften på de fleste, da de fleste som har pressa på meg har vært alenemødre.

Jeg har alltid trodd at jeg skulle få barn engang. Jeg har alltid trodd at jeg ville komme til å ønske meg barn engang.

Nå har jeg funnet mannen som jeg ønsker å leve resten av livet mitt sammen med, men med ham kom også (etterhvert) en helt klar avgjørelse om at barn ikke er aktuelt.

Han har 2 barn fra før, hvor den ene bor hos oss. På den måten har jeg et barn - og jeg trives ikke med det. Jeg trives ikke med å måtte stå opp hver morgen og smøre matpakke, jeg trives ikke med å måtte passe på at gutten dusjer, skifter tøy, kommer seg i seng osv.

Jeg er veldig, veldig glad i gutten og vil ham alt det beste her i verden, men kan ikke nekte for at jeg gleder meg til han blir mer uavhengig og selvstendig.

Jeg gjør alt jeg må gjøre, men jeg trives ikke med den "mamma"-rollen som jeg har fått.

Det er godt mulig at dette ville blitt anderledes med mitt eget barn, men helt ærlig - den sjangsen er jeg ikke villig til å ta!

[Gjest imli]

Jeg synes ikke det er egoistisk å få barn, eller å ikke få barn.

Vil du ikke ha barn, så ikke få det...

Det eneste jeg reagerer litt på er det TS skriver om adopsjon - at det er egoistisk å få egne barn når man kan adoptere - det vitner i alle fall om liten kunnskap om adopsjonsprosess... Men det blir litt på siden.

[Susan Sto Helit]

Jeg synes ikke det er egoistisk å få barn, eller å ikke få barn.

Vil du ikke ha barn, så ikke få det...

Det eneste jeg reagerer litt på er det TS skriver om adopsjon - at det er egoistisk å få egne barn når man kan adoptere - det vitner i alle fall om liten kunnskap om adopsjonsprosess... Men det blir litt på siden.

TS er ikke den eneste som sitter med vrangforestillinger om adopsjon.

Det er en utbredt "sannhet" idag om at det er mange foreldreløse barn der ute som trenger noen som vil adoptere dem. Mens det i realiteten er lange ventelister av folk som ønsker å adoptere.

[Gjest Gjest]

Syns da ikke det høres egoistisk ut i det hele tatt jeg å ha ett ønske om ett liv uten barn!

Da er man jo bare reflektert over hva man vil bruke livet sitt på. Men jeg var og for bare 2 år siden sikker på at jeg ikke ville ha barn, og hvertfall ikke før jeg ble 30. Men nå sitter jeg her , litt uplanlagt, men vi skulle egentlig vente 2 år til jeg var ferdig med skolen!

Jeg er nok den personen som kunne funnet på å spurt om dere ikke skal ha barn, men jeg hadde vel og slått meg til ro med ett svar som at man ikke ønsker det

Kanskje noen ganger til og med spurt hvorfor bare for å tilfredstille min nyskjerrighet, ikke fordi jeg tviler på personens utsagn!

Så jeg tror nok dere er like bra som oss kvinner som ønsker familielivet

Akkurat det synes jeg du skal slutte med. Det er utrolig irriterende å få slike spørsmål til støtt og stadighet. Selv om vedkommende slår seg til ro med svar på hvorfor, så er det likevel plagsomt å måtte svare på slikt hele tiden. Tenk deg å bli spurt "Skal ikke du få hund snart?" og "hvorfor ikke?" i omtrent hver eneste sosiale sammenheng.. På jobben, i familiebesøk, hos venner, tilfeldige personer som begynner å prate med deg på venteværelset hos legen.. Gøy?

[Susan Sto Helit]

Akkurat det synes jeg du skal slutte med. Det er utrolig irriterende å få slike spørsmål til støtt og stadighet. Selv om vedkommende slår seg til ro med svar på hvorfor, så er det likevel plagsomt å måtte svare på slikt hele tiden. Tenk deg å bli spurt "Skal ikke du få hund snart?" og "hvorfor ikke?" i omtrent hver eneste sosiale sammenheng.. På jobben, i familiebesøk, hos venner, tilfeldige personer som begynner å prate med deg på venteværelset hos legen.. Gøy?

Enig!

I tillegg er det mange som sliter med å bli gravide. Ikke alle ønsker å kringkaste dette til hele verden.

Hvis du ønsker deg veldig barn, og har forsøkt å bli gravid i over ett år, treffer oftest slike spørsmål et ømt punkt! Det er faktisk utrolig vanskelig og sårende!

Jeg har opplevd at folk har spurt på mer skånsomme måter, som jeg ikke har reagert like mye på. Kanskje fordi det åpner for alle typer svar.

"Har dere tenkt på å kanskje få barn? "

Som åpner for svar som:

"Vi vil ikke ha barn."

"Vi har tenkt på det, men tror ikke det blir med det første."

Eller

"Vi har jo tenkt på det... men..."

[Gjest mona28]

Begynner å lure på om du er ei venninne av meg.

Hun mener i allefall akkurat det samme som deg.

Syntes det er fint at det er noen som vil adoptere barn som har det vanskelig jeg. Personlig vil jeg ha et barna av mitt eget kjøtt og blod, men repsekterer at andre har andre meninger enn meg.

[Ritalina]

Jeg spør aldri noen om eller når de skal ha barn. Med mindre det er heeeelt naturlig å spørre (eks om noen har spurt meg først).

Jeg reagerer heller ikke på det dersom noen sier at de ikke har noe ønske om å få barn. Jeg har nemlig tenkt akkurat den samme tanken selv, i mange mange år. Og selvom jeg etterhvert forandret mitt syn, behøver ikke det å si at andre også kommer til å gjøre det.

Den der "jeg tenkte som deg jeg, men bare vent...", gjerne med et lurt smil... Det får meg til å se rødt, nesten samme hva saken gjelder...

[Gjest Gjest]

Jeg spør aldri noen om eller når de skal ha barn. Med mindre det er heeeelt naturlig å spørre (eks om noen har spurt meg først).

Jeg reagerer heller ikke på det dersom noen sier at de ikke har noe ønske om å få barn. Jeg har nemlig tenkt akkurat den samme tanken selv, i mange mange år. Og selvom jeg etterhvert forandret mitt syn, behøver ikke det å si at andre også kommer til å gjøre det.

Den der "jeg tenkte som deg jeg, men bare vent...", gjerne med et lurt smil... Det får meg til å se rødt, nesten samme hva saken gjelder...

Åhh, ja! Jeg får helt grøssninger av irritasjon bare ved å tenke på det...

[FrizzleSizzle]

Åhh, ja! Jeg får helt grøssninger av irritasjon bare ved å tenke på det...

bedre å le enn å irritere seg, men ser dem for meg...med det lure smilet.

Synes det er merkelig at det er så utbredt å spørre folk om når og om de skal ha barn. Trodde det var en sosial regel som var i ferd med å feste seg; at slikt spør man ikke om, for det kan være så mange årsaker til at folk ikke får barn.