Hund som biter

[Gjest Astrielle]

Har en skjødehund, hann, på syv år. Det er ganske ungt til å være den rasen, de blir gjerne femten. Veier fire kilo, er liten og spe.

Han er ganske hissig, men snill, brummer, og lager lyder når han leker, koser seg, gnir snuten på teppet, sparker når han har gjort fra seg osv.

Han bjeffer på folk og hunder som går forbi. Renner også på store hunder. Vil ikke alltid komme på kommando. Overtok han i voksen alder.

Meg som er matmor, har han vel ikke all verdens respekt for, ikke alltid han kommer når jeg roper. Men han knurrer ikke mot meg, selv om jeg knurrer mot ham, og kommanderer.

Samboeren min derimot, prøver å oppdra hunden, og mot ham både knurrer og flekker han tenner. I går glefsa han samboer i hånda, men det ble ikke merke. SAmboer har tatt ham i nakken en gang og ristet han litt. Etter det begynte knurringen. Men samboer prøver å sette klare grenser og jage hunden inn når han bjeffer på folk/hunder som går forbi, og da blir hunden rasende.

Jeg har ikke problemer med å få tak i hunden, løfter han opp, noen ganger må jeg det, fordi han ikke vil inn når jeg gir beskjed om det, når det er f.eks. hunder på veien, slik at han ikke skal følge etter.

Hvordan gripe tak i dette problemet. Hunden er så liten at det ikke er noen fare på ferde, men ganske irriterende. Han er hard, men da vi overtok ham, var han skvetten mot høye lyder f.eks. Dette har vi vennet ham av med. Vil jo ikke gjøre ham til nervevrak heller, men grensene er visst litt utydelige.

Jeg pleier å gi ham en kommando jeg vet han kan, for å gi ham sjansen til å lystre når han er i hundre på f.eks andre hunder. Men ikke allitd han lystrer, slik at jeg må ta ham opp.

Hadde han vært en stor hund, ville dette vært et kjempeproblem, men han er som sagt ikke noen reel fare for noen.

[Gjest Kira]

Kjeft på han. Og da mener jeg kjeft ... Evt. er spruteflaske med vann en god ting. Funker her.

[Karoline]

Kan virke som han har et problem med menn, noen hunder har problemer med en type adferd, eller en type, mennesker.

Hvis dere nylig har tatt over hunden, må dere bare prøve å være bestemte og konsekvente. De fleste hunder gir seg, bare dere viser at dere står over hunden i rang, og at dere er konsekvente.

Om store hunder i forhold til små - egentlig er store hunder vel så greie å sette på plass, rett og slett fordi man kan være mer fysisk med dem.

[Gjest Lea]

Hvem gir hunden mat?

Hvem går tur med den?

Hvem leker med hunden?

Dette er ofte viktig når det gjelder rangstigen.

I mange tilfeller er det mor som forer hunden, mens far blir den som kjefter.

Prøv å la mannen gi hunden mat like ofte som du gjør. Kanskje det hjelper. Samtidig bør du være like streng mot hunden som han er. Begge må vise at dere er sjefene.. at hunden kommer nederst på rangstigen.

Det er ikke noe godt tegn at hunden angriper/biter mannen din. Neste gang kan det være et barn og et bitt som går gjennom huden. Det hjelper fint lite at hunden ikke er stor. Et bitt på helt feil sted kan gi store skader, selv om hunden er liten.

Hvis ingenting hjelper, så gå på kurs eller oppsøk en hundepsykolog. (Ja, de finnes)

[Gjest Astrielle]

Jeg forer den.

Jeg går tur.

Jeg leker mest med den.

Er enig i at store hunder er lettere på mange måter, har hatt stor hund før. Vann har jeg tenkt på, men da må jeg jo ha med vannpistol hele tiden...?

Han er ikke skeptisk til sambo, sånn ellers, vil leke, ha kos osv. Men kommer mer til meg. Det er når man skal sette ham på plass, han kan bli rasende, virker som han mister kontrollen over seg selv. (Har hørt fra forrige eier, at hun ikke tok han hardt, da knurret han til henne også, men han lystret "nok" ved vanlig tilsnakk uten å heve stemmen. Dvs. han kom ikke alltid, bjeffet en del, men ikke andre unoter.) Til vanlig er han lekende, oppsøkende og blid.

Det vi må prøve er å være bestemt, men på en litt mild måte. Tror jeg. Han er så spe, så fysisk kan vi ikke ta ham. Han vet godt hva som er lov/ikke lov. Når han bjeffer, og sambo går ut, så løper han inn i huset igjen, men knurrer mens han løper. Da han bet, dyttet sambo han bortover veien, vekk fra noen andre hunder.

Han er mest vant til damer. Og glad i barn, elsket å leke med dem da han var yngre, men nå er han jo en voksen kar. Nå vil jeg ikke friste skjebnen ved å la småbarn leke med ham, så det er ingen reel fare for at han skal bite barn. Alle hunder kan jo bite, og jeg synes vel ikke fremmede småbarn (har ikke småunger selv) skal få bruke hunden som bamse, selv om de er på besøk. Han er så liten, at han har nok av gjemmesteder (under sofaen f.eks.) om han vil trekke seg bort.

Men han elsker som sagt oppmerksomhet og er ganske leken. Han har små bamser han leker med, sover med, holder rundt, parrer seg med osv.

Problemet er hans raserianfall når han blir hindret f.eks. i å følge etter andre hunder, eller bjeffe på dem. Kan han være redd for kjeft/dytting/ å tas i nakken, slik at han går i selvforsvar?? (Men han har rent i strupen på digre eskimohunder, så han er ikke akkurat pysete heller...)

Han kan en del, f.eks trenger jeg bare peke med armen for å fortelle hvor jeg vil han skal gå. Men han er ganske utspekulert. Jeg hadde en del kontakt med ham da han var valp/unghund.

Øvde innkalling en gang jeg passet ham, da hadde ingen lært ham. Jeg stilte meg en meter fraham, han var i line. Jeg hadde godbit. Så ropte jeg Kom og tok fram godbiten. Det gikk bra, han så jo godteriet og fikk i tillegg ros. Jeg gikk fem meter unna og ropte Kom. Da kom han løpende. Vi øvde litt, før jeg tenkte det var nok, og gikk opp trappa til huset. Men da satt han på plenen, og så på meg, kom ikke etter. Han som til vanlig stormet inn først, satt og ventet at jeg skulle rope Kom - slik at det fulgte med godbit! (som han nettopp hadde lært. Det var jo ingen vits i å komme, uten at jeg ropte, for Kom betydde jo godbit.)

Han er også forbausende i bånd, den eneste hunden jeg har møtt som skjønner hvor båndet er når han går rundt et tre f.eks. Da kommer han ALLTID ut på rett side. Har lest at det ikke er mulig.

Vel. Dette ble en lang historie. Men måtte få fram litt av personligheten hans. Det er i grunnen bjeffingen som er verst. Ikke at han sier i fra at noen går forbi, men han står og kjefter uten stans...

Vet at en som passet ham da han var ung, pushet ham på folk som gikk over tunet, hun ville bli kvitt problemet med at folk brukte tunet som gjennomfartsåre, (huset hadde stått ubebodd lenge og folk var vant til det). Da løp jo hunden etter de og bjeffet, og fikk ros for det av henne. Jeg sa i fra, men det var hun som passet ham, og var ikke mye jeg fikk gjort. Så hunden er vel litt forvirret også ... og vet ikke hva som gjelder.

[Gjest Vega]

Kanskje mannen din skal markere etter at hunden har gjort det? Dvs slik at han viser at han er sjef... Litt dumt, men nytter faktisk. Kan ha med urin på flaske...

[Gjest ...]

"Han vet godt hva som er lov/ikke lov. Når han bjeffer, og sambo går ut, så løper han inn i huset igjen, men knurrer mens han løper."

Dette betyr slettes ikke at den VET hva som er lov og ikke lov. Høres ut på meg som den løper inn fordi han ser at 'sambo' ser sint ut (hunder er veldig, veldig, veldig flinke til å lese kroppsspråk) og av den grunn flyr inn. Du sier selv at hunden har fått ros for å bjeffe på uvedkommende som går fordi. Da er det vel veldig naturlig at den blir forvirra nå om 'sambo' kommer ut og ser sint ut når hunden faktisk bare gjør det den har fått beskjed om at er riktig?

Hvis bikkja knurrer/bjeffer på andre hunder/folk er det ofte lurt å ikke gi den noen respons i det hele tatt. I alle fall er det veldig lite lurt å gjøre det dere gjør nå. Begynner du/mannen din å løpe etter hunden og skrike tenker bikkja "flott! resten av 'flokken min' hjelper meg å ta den uvedkommene som går forbi tomta vår!". ENten det, ellers blir den nervøs fordi noen i flokken dens ser dritsur ut og den ikke vet hvorfor.

"Da han bet, dyttet sambo han bortover veien, vekk fra noen andre hunder."

Man skal helst ikke blande seg inn som menneske når hunder 'hilser' på hverandre. La de ordne opp selv, så går ting så veldig mye bedre i nesten 100% av tilfellene. Det er vel ikke så rart om den bet hvis noen dytta på den? Mest sannsynlig var den så fokusert på de andre hundene at den ikke en gang la merke til hvem eller hva den bet.

Ha hunden i bånd og ikke la den hilse på andre hunder. Hvis dere går på tur og hunden begynner å bråke fordi den ser andre hunder og dere reagerer med å dytte på den eller dra den vekk vil dere bare forsterke inntrykket den har av at detta er farlig. (Hunder knurrer/bjeffer/bråker fordi de er nervøse og synes ting er farlig, ikke fordi de er så innmari tøffe. En sterk og trygg hund vil aldri lage bråk.) Ikke gi noe respons på bråket. Hvis dere ignorer det og bikkja ikke får noen respons i det hele tatt vil den etter hvert bli lei gi opp. Gi masse ros når den ikke bjeffer!

Å sette grenser er kjempeviktig! Men ikke kjeft eller "ta" bikkja hvis dere ikke har lært den det riktige alternativet først. Det er urettferdig! Det er også døfødt å kjefte og riste en hund i nakkeskinnet fordi den bråker hvis bikkja ikke vet at det å bråke er feil. Det vil bare gjøre den mer forvirra og nervøs. Husk at hunder ikke tenker som oss, og selv om dere synes det er åpenbart at dere er sinte fordi hunden bråker er det ikke sikkert hunden gjør den samme koblinga.

Fokuser på hva den skal gjøre som er riktig. Gi den masse masse ros hver gang den IKKE bråker. Tren på å gjøre noe som er gøy med den. Lær den sitt, dekk, stå, gi labb, sitte bamse, krype, gå slamom hva som helst og få hunden til å synes dere er dødskule! Når dere har jobba litt i sammen kan dere gjøre det samme ute på gårdsplassen. Mens dere trener ute kan dere enten vente på at noen skal gå forbi eller kanskje spørre en nabo om de kan ta seg en tur, og når de kommer passer dere på å gjøre alle de gøye tingene dere har lært og få hunden så fokusert på dere at den 'glemmer' å kjefte på de som kommer forbi. Og så husk å fortelle den hvor fantastisk fin og flott den er når den velger å jobbe med dere istedet for å jage de som går forbi!

Dere har sikkert en kjempejobb foran dere, men sånn er det faktisk med hund. Det krever masse tid og tålmodighet. Å forandre noe hunden allerede har lært feil er alltid mye vanskeligere enn å lære det inn riktig fra begynnelsen, men det er sånt man må godta hvis man tar til seg en voksen hund.

Hvis dere ikke kommer noen vei med bjeffe problemet, finnes det andre måte å stoppe det på, for eksempel bjeffehalsbånd (der det blir spruta blitt vann eller lukt hver gang den gir lyd fra seg). Men da må dere oppsøke noen som kan mye om hund som kan lære dere å bruke det riktig ellers kan dere gjøre alt mye verre.