Pengene mine er unyttige

[FantasDick]

Vi kjøpte leilighet, for første gang, i sommer. Begge er 21 år, ingen egenkapital, ikke BSU, billån på 120 000,- fra før. Leiligheten kostet 850 000,- og så tok vi opp 100 000,- i tillegg, til styling.

[gaja]

Jeg skjønner at det ikke frister å bo i en liten toroms, men det er ekstremt få som kan kjøpe drømmeboligen med en gang. De aller aller fleste må bo trangt både fysisk og økonomisk noen år for å komme seg inn i boligmarkedet. Om en 3-4 år har du betalt ned såpass på lånet at du har større egenkapital, og sannsynligvis har også boligen steget noe i verdi. Dessuten har du vist banken at klarer å betjene et lån. Da blir det enklere å finne drømmeboligen.

[Bokormen]

Med risiko for å starte en megakrangel her; hvis jeg hadde vært trådstarter (noe jeg ikke er), ville jeg blitt mer nedbrutt enn motivert av det svaret der...

Dette bar vel mer preg av selvskryt ift egen økonomi, karriere og framtidsutsikter. Hvis jeg har misforstått Bokormen helt, er det bare å beklage, men innlegget virket i alle fall ikke motiverende på meg som leser.

Det er ikke ment som selvskryt, absolutt ikke. Var ment mest for å vise hvordan banken forskjellsbehandler. Jeg hadde absolutt ikke fått samme lån med annen utdannelse, og det er jeg veldig klar over.

Og ja, jeg føler selv at jeg har MYE lån, men når vi allerede betalte 10.000 i mnd i leie der vi bodde før, valgte vi å bruke de penge + litt mer på å eie istedet.

[Fakse]

Mitt beste råd er å sette opp et skikkelig budsjett som du tar med på runde til banken. Om du f.eks ikke har bil så er det ikke sikkert et standardbudsjett passer på deg, og om du ikke bruker penger på reising/festing så gjelder sikkert det samme. Da vi søkte lån hadde vi et forbruk som var ganske mye lavere enn normalt. Vi satte opp et veldig detaljert budsjett, der vi viste hvor mye vi hadde sjansen til å betale i måneden, og hvilken renteøkning vi kunne takle. Dette gjorde at vi fikk et høyere lån enn x ganger inntekten (tror det var 2,5 vår bank brukte som mal dengang, men husker ikke nøyaktig), samtidig som det også gjorde oss trygge på at vi kom til å klare utgiftene.

[Gjest Gjest]

Jeg blir så frustrert og nærmest litt depp, for jeg ser helt klart at det kan være mye rimeligere å eie enn å leie. Nå sitter jeg på en måte "fast" i en leiebolig" og det er frustrerende å tenke på at man da betaler på andre sitt lån, samtidig som man ikke får kjøpt (eller spart noe ytterligere) til seg selv.

Du har lavere månedskostnader når du leier enn når du låner for å eie. Hvis du ikke kan spare ytterligere, er det et klart tegn på at du bør holde deg utenfor boligmarkedet.

Men du bør sette en stor del av de 150 000 i fond slik at du får høy forventet avkastning. Å finne riktig fond, er imidlertid ikke helt enkelt, det skal jeg innrømme.

[Gjest Gjest_vivian_*]

Jeg kjøpte da jeg var 25, leiligheten stod klar ett år senere. Hadde hverken egenkapital eller jobb da jeg søkte lån. Min far stilte som medlåntaker med pant i boligen hans. Jeg var/er også enslig. Saksbehandleren min la stor vekt på at jeg hadde ett barn. Jeg hadde aldri fått lån uten. Og hun stolte på at jeg ville ha skaffet meg en jobb innen ett år, hvilket jeg også gjorde.

[Gjest Gjest]

Du bør spare deg opp minst 50 000 kr pr år til egenkapital. Når du har gjort dette over litt tid (detter er vel neppe det mest gunstige tidspunktet å kjøpe på uansett..?) så vil du både ha større egenkapital og "bevis" for at du klarer å betale ned på lånet ditt.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg er vel ikke helt representativ her, men svarer nå likevel...

Kjøpte leilighet for et drøyt år siden, som nyutdannet 28-åring. Hadde 1,2 mill i egenkapital, 350 000 i studielån. Fikk 1,3 mill i lån til beste rente, kunne nok fått en del mer.

[jente 79]

Jeg kjøpte leilighet alene når jeg var 21, fylte 22 seinere på året.

Jeg kom rett fra skolen, men hadde fått en god jobb i et kjent firma her i byen.

Jeg hadde en årsinntekt på 260 000 tror jeg det var. Kjøpte en 70 kvm stor leilighet i en mindre by på østlandet til 560 000. Hadde ca 40 000 i egenkapital, men det kom i utgangspunktet fra studielånet som var på ca 90 000. Hadde husleie på ca 2 500 i tillegg.

Hadde litt på BSU, men ikke stort.

Var sparsommelig, og hadde flaks. Renta gikk ned og lønna opp, så fikk etterhvert bedre råd.

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen kjøpte vår første bolig for litt over to år siden. Da hadde vi ingen egenkapital og ustabile/svingende lønnsinntekter (begge var selvstendig næringsdrivende) på ca 400-450 000 i året til sammen. Vi kjøpte da innskudssleilighet, og fikk låne til innskuddet (300.000) gjennom kommunens Startlånsordning. Det resterende ble betalt over "husleie" i borettslaget. Samlet kjøpssum var den gang 1.3 mill for en tre-roms leilighet i sentrum i en by på vestlandet.

[Arkana]

Da vi kjøpte vår første leilighet hadde mannen min allerede 200 000 i egenkapital etter salget av sin første leilighet (som han kjøpte uten noen form for egenkapital, men det var på 90-tallet og boligprisene var langt lavere. Da kjøpte han en 80 kvm leilighet i Stavanger til 200 000, altså langt under en årslønn mens en liten leilighet nå koster flere ganger en normal årslønn).

En venninne av meg kjøpte for to år siden sin første leilighet. Litt over 30 kvm i Oslo. Hun hadde ingen egenkapital, 350 000 i inntekt og 250 000 i studielån. Pga fagforeningen fikk hun lånet til beste rente. Klart hun kunne tenke seg noe større, men et sted må man begynne rett og slett. Jeg tror man bare må starte på bunnen og kjøpe seg oppover. Man kan ikke forvente 3-roms leilighet i en stor by som singel på gjennomsnittsinntekt. Men boligprisene øker og du betaler jevnt ned på lånet, slik at når du vil kjøpe større leilighet sitter du forhåpentligvis igjen med en betydelig egenkapital.

[Gjest enslig]

Du har lavere månedskostnader når du leier enn når du låner for å eie. Hvis du ikke kan spare ytterligere, er det et klart tegn på at du bør holde deg utenfor boligmarkedet.

Der vil jeg gjerne protestere heftig. Månedsleien her er på 6000 kroner måneden. Med en rente på eksempelvis 7% gjennom eksempelvis 30 år, så ville man kunnet ha betjent et lån på nesten 950 000 kroner. Og med 150 000 i egenkapital,så ville man dermed ha hatt en flott leilighet.

Men så har ikke jeg akkurat nok egenkapital til å betjene 20% av 950 000 kroner. Og man sparer seg vel ikke akkurat i hel når man er alene om alle utgifter. Faktisk lønner det seg å kjøpe. For at det skal være lønnsomt å spare seg frem til bolig, så må man spare mer enn hva eventuelt en rente på et lån koster i måneden (hvis du skjønner den tankegangen).

[Gjest Gjest]

Husk at du får flere utgifter enn renter og avdrag. Du må betale kommunake avgifter, renovasjon, forsikring, vedlikehold og må ha en buffer for uforutsette utgifter hvis du f.eks plutselig må skifte ut varmtvannstanken.

[Helen]

Jeg og mannen kjøpte hus for 5 år siden. Da var vi 31 og 33 år gamle. Vi hadde ikke noe egenkapital. Huset betalte vi 900.000,- for, vi tok opp lån på 1 mill for å pusse opp. Vi hadde ikke kausjonist. Inntekten vår lå på ca 500.000,- til sammen.

Da vi kjøpte huset var renten mye høyere enn den er i dag.

[Gjest Gjest]

Der vil jeg gjerne protestere heftig. Månedsleien her er på 6000 kroner måneden. Med en rente på eksempelvis 7% gjennom eksempelvis 30 år, så ville man kunnet ha betjent et lån på nesten 950 000 kroner. Og med 150 000 i egenkapital,så ville man dermed ha hatt en flott leilighet.

Beklager, det er ikke riktig. Du må som nevnt over ta med felleskostnader og indre vedlikehold. Investorer som har kjøpt for å leie ut har stort sett tapt penger på utleie, men totalt sett tjent pga boligprisoppgangen. Nå når boligprisene flater ut, trekker mange investorer seg ut også. Uansett er det bare noen få områder der det har vært mer lønnsomt å spekulere i bolig enn i aksjemarkedet.

Den store ufordelen med å leie, er at man ikke sparer så mye som når man eier.

[Arkana]

Husk at du får flere utgifter enn renter og avdrag. Du må betale kommunake avgifter, renovasjon, forsikring, vedlikehold og må ha en buffer for uforutsette utgifter hvis du f.eks plutselig må skifte ut varmtvannstanken.

Trådstarter er singel og har gjennomsnittlig lønn, jeg vil gå ut fra at han/hun kun trenger en leilighet, som da sannsynligvis tilhører et borettslag. Dermed er det borettslaget som må dekke utgifter ved skifte av varmtvannstank og det meste annet av vedlikehold. I et borettslag vil man derimot ha en viss husleie hver mnd som går til kommunale utgifter o.l., men den trenger ikke være spesielt høy så fremt det ikke er høy fellesgjeld. Forsikring må man alltid ha, selv om man leier, utleier dekker ikke innbo. Dette er uansett en relativt lav utgift, en tusenlapp eller to i året, ikke akkurat det som spiser opp lønnen.

[Gjest lillagubban]

Ser at det er er en del som har kjøpt bolig i "ung" alder (syntes jeg), har tenkt på det jeg også, men føler at jeg må vente til jeg har noen å dele den med. Er det i det hele tatt gjennomførbart for en student på 21år, med kanskje rundt 60,000kr i banken(litt i BSU) og ca 150000kr i studielån så langt (skal studere i minst to år til) å kjøpe seg leilighet? Har ikke noen sånne helt fantastiske fremtidsutsikter heller.

[Cata]

Slapp av, trådstarter, toget er ikke gått .

Jeg kjøpte leilighet da jeg var 36 år og det var min første. Da hadde jeg 200 000 i egenkapital og gav tett på 1 mill. for leiligheta. Før den tid hadde jeg ikke hatt sjans til å kjøpe pga. studier og en noe ustabil arbeidssituasjon. Jeg hadde rett og slett ikke ide om jeg kom til å befinne meg på samme sted et år etter og da virket det meningsløst å prøve å kjøpe.

Angrer ikke på at jeg leide så lenge, men heller ikke på at jeg kjøpte da jeg omsider gjorde det.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: du er ikke alene i den situasjonen.

Jeg så for en tid tilbake en utregning av kostnaden ved å leie fremfor å eie og slik boligprisene er nå er det ingen tvil om at man får flere kvm tilgjengelig for samme sum i husleie som man får for samme sum i lån og avdrag pr måned. Jeg bor f.eks. i dobbel så stor leilighet som jeg kan drømme om å kjøpe i den nærmeste overskuelige fremtid. Så dette blir et valg du gjør: bokomfort som du ikke eier selv, eller bo trangt og eie?

[nettvenninnen]

Trådstarter er singel og har gjennomsnittlig lønn, jeg vil gå ut fra at han/hun kun trenger en leilighet, som da sannsynligvis tilhører et borettslag. Dermed er det borettslaget som må dekke utgifter ved skifte av varmtvannstank og det meste annet av vedlikehold. I et borettslag vil man derimot ha en viss husleie hver mnd som går til kommunale utgifter o.l., men den trenger ikke være spesielt høy så fremt det ikke er høy fellesgjeld. Forsikring må man alltid ha, selv om man leier, utleier dekker ikke innbo. Dette er uansett en relativt lav utgift, en tusenlapp eller to i året, ikke akkurat det som spiser opp lønnen.

Dessuten ser jeg at trådstarter har et barn, så jeg skjønner godt dillemaet med at man ikke kan bo i et trangt kott med sovealkove i stuen.

Mulig jeg er dum, men jeg kan ikke helt se annet enn at det lønner seg å eie. Man får skattefradrag på renter- og hvis trådstarter betaler 6000 kroner i måneden til en utleier, vil dette tilsvare 72000 kroner årlig til andre mennesker. Med lån vil man kunne betale de samme pengene, men til seg selv.

Og skulle nå trådstarter være i stand til å spare eksempelvis 2000 kroner utenom husleie, så betyr dette at hun årlig vil klare å betale 96000 kroner (kanskje opp til 100 000 på et lån)

Slik situasjonen er nå (hvis vi antar at hun sparer 2000 kroner utenom leien), så sitter hun/han da igjen med 24 000 kroner spart i boligkjøp. Disse 24 000 kronene kommer hun ikke langt med på en fremtidig nedbetaling.

leier hun/han i tre år har hun i praksis vært i stand til å betale ca 300 000 på et lån, Mens alt hun/han sitter igjen med er 72 000 kroner som er spart. Så jeg skjønte dette med at det er mest lønnsomt å eie og betale på renter. Desto lengre tid det går, desto større tap er det å leie spør du meg. Og at det føles som om tiden løper fra en kan jeg alt om. Tro meg.

Endret 7. desember 2007 av nettvenninnen