Ting jeg lenge har hatt lyst til å si

[Gjest Kaffekopp]

Hør godt etter nå, så skal jeg fortelle dere noen faktaopplysninger.

Akkurat nå er jeg temmelig feit må jeg si, men det har jeg ikke alltid vært.

Der er flere grunner til at folk legger på seg. Hvis dere virkelig tror at det er så enkelt som å slutte spise mye og begynne trimme mer så tar dere grundig feil. På overflaten er det helt klart at det ville hjulpet, og i de aller fleste tilfeller ville det hjulpet mye. Men det er mye mer sammensatt.

Veldig ofte er grunnen ikke for mye mat - heller for lite mat. Det er mye stress involvert i dette. Folk klarer ikke holde regelmessige måltider på grunn av stress og jag. De glemmer maten og det ender med ett eller to måltider hver dag. Det er det verste som finnes for å holde seg slank. Man må spise regelmessig.

Derfor er det og så utrolig vanskelig å bare begynne spise regelmessig, sunt og trimme. For hele livet må forandres for å kunne få det til. Er du veldig følsom for dette med regelmessighet er det nesten som en sykdom. Jeg selv blir ikke sulten. Hvis jeg har det travelt kan jeg lett jobbe i 12 timer uten å tenke mat i det hele tatt. Det er helt merkelig. Og selvfølgelig handler det om viljestyrke og det og få system i hodet og livet.

Men hvordan kan dere forvente at man skal kunne få system på alt når alle står og drar i alle retninger. Man skal klargjøre alt i full fart om morgenen, så kommer jobben der man får pause når det passer inn med alle andre - deretter er det hjem og alle oppgaver der før middag osv. Og i tillegg må man jo trimme, for man skal jo prøve slanke seg så man springer på trimmen, og unger og venner og telefon og noen vil ha hjelp her og der. Og plutselig hadde en uke gått og igjen var den regelmessige spisingen i bakgrunnen.

Jeg håper dere kan tenke litt på dette. For på toppen av alt er det slik at hvis jeg nå virkelig konsentrerer meg om mat. Skal jeg spise regelmessig må jeg jo ha fokus på det slik at jeg ikke glemmer det i alt stresset. Men når jeg fokuserer på mat og planlegger det får jeg kjeft, da får jeg kjeft fordi at det er jo bare mat som står i hodet på meg og at der finnes viktigere ting. At kanskje hvis jeg ikke hadde spist så mye så hadde jeg vært mye tynnere og alt ville vært mye kjekkere. Mens når jeg ikke spiser, fordi jeg glemmer det får jeg kjeft for det og fordi jeg ikke kan forvente at kroppen skal klare være sunn og frisk når jeg ikke spiser. Så uansett hva jeg gjør blir det galt. Og når holdningene rundt er som de er blir det jammen ikke mye kjekt. Dere skal huske det at dere som ikke er overvektige er stort sett så heldige at kroppen deres ikke reagerer med å legge på seg når livet blir slik. Derfor har dere den bekymringen mindre (selv om det ikke betyr dere nødvendigvis har det bedre).

Syns ikke dere skal dømme så hardt. For jeg tror at sjansen er stor for at i veldig mange tilfeller har dere ikke peiling på hva dere prater om. Klart at der er noen som spiser og sløver osv. Slik vil det alltid være. Men det er veldig urettferdig at dette skal bli generalisert som det blir. For det er ikke riktig.

Noen mennesker blir stressa og glemmer og spise og alle synes synd i dem fordi de blir så tynne og ser så syke ut. Men på andre virker det motsatt. De legger på seg av slik type livsstil. Vi er forskjellige.

Jeg vil også gjerne legge til dette med vekt i forhold til høyde. Selv har jeg 10 kilo fordelt på bryster, overarmer og lår. Og jeg har alltid veid 10 kilo for mye og det har ikke gjort noen ting - tverdt imot ville jeg vært avmagret og stygg om jeg ikke gjorde det. Så dette med vekt er helt individuelt og veldig avhengig av kroppsbygning. Der er stor forskjell om du har 10 kilo på bryster, lår og overarmer eller om du har alle på rumpa, eller magen eller et annet sted.

Det var min tale for i dag. Håper dere hører etter og tenker litt på det. For det er ikke lett å legge på seg når hele verden dømmer deg på grunnlag som ikke er riktige. Det er ikke latskap, somregel er det tverdt i mot et resultat av å ikke rekke over alt.

[Gjest Kaffekopp]

Tenk litt over myten om at runde mennesker alltid er smilende og blide. Kan dette ha noe med at de gir mer av seg selv og er mindre egoistiske og at dette igjen gjør at de ikke får like mye tid til seg selv som andre?

Litt generaliserende dette da, men det går an å snu ting på hodet og se litt motsatt noen ganger. For det er virkeligheten til veldig mange mennesker.

[Gjest ragnhils ikke innlogget]

nå klarte jeg ikke holde meg unna lenger...

Joda, jeg veier for mye (hvor mye, og i forhold til hva?? Skal vi si 15 kg i forhold til BMI??), og kaan legge skylda for vekta mi på masse - observante Kg'ere har fått med seg at jeg sliter med et hormonproblem, som bl.a medfører vektproblemer.. Men selvfølgelig er det til syvende og sist jeg som har puttet maten som har gitt meg kiloene i munnen. Kanskje har jeg en for passiv livsstil - men jeg synes i grunnen at 3-4 turer på SATS i uka er greit. Det gjør sitt meg kondisen - og ikke minst med "dissinga".. Men desverre ikke med kiloene..

Jeg ser ikke på meg selv som fet - og det er INGEN som tror meg når jeg forteller hvor mange kg jeg har.. Jeg har også veninner som bruker større str i klær enn meg, og veier mindre - så jeg tør påstå at jeg har en del muskler i kroppen min - og at jeg har - ja, former.. (og der sa jeg det stygge ordet, som flere har sagt er et synonym for fedme, som fete jenter ynder å bruke...) Jeg skal ikke forsvare alle dem som putter sjokolade i munnen etter treninga, og alle de som ikke klarer å gå forbi et bakeri uten å kjøpe noe med masse sukker og masse fett - eller de som tror de er så vanvittig sunne når de drikker cola light til potetgull og dip.. Jeg har ikke tenkt å prøve å bortforklare at enkelte har store problemer meg vekten, og hadde hatt en stooor helsemessig gevinst med å gå ned noen kilo.. Kanskje var det disse vår venn Sebastian siktet til.. Men jeg følte meg truffet og ble provosert likevel - fordi jeg har for mange kilo, men jeg er ikke totalt misslykka for det!! Og dere - ikke glem at det er jenter som har store problemer med akkurat det motsatte også - og det er minst like ille.

Jeg tror ikke at det er noen som er uenig i at en kombinasjon av sunt kosthold og trening er positivt, både for kropp og sjel :-)

[Gjest Diva]

Jeg må bare klappe og bøye meg i støvet for de siste innleggene.

Tenker jeg herr Sebastian og enkelte andre fikk svar på sine kommentarer.

Merkelig at denne "Sebastian" ikke har giddet å bry seg med å svare på tiltale ? Mulig denne bare er en ......... (fyll selv inn det dere mener passer) som liker å rakke ned på folk ?

Enkelte liker også å kommentere folk som er annerledes, muligens for å styrke seg selv ? Perverst spør du meg.

Ting er ikke så enkelt dere! Hverken for overvektige eller undervektige.

Flere her gjør overvektighet til en skam!

Det er DERE som skulle skamme dere!

Ikke de som er klar over sin situasjon, og prøver å gjøre noe med det. For det gjør de fleste. De få som bare ligger på sofaen og vrir seg i godter og Cola, er ikke representative for fyldige / overvektige flest.

Verden er ikke svart / hvitt og det er ikke vektproblemer heller!

Diva

[Gjest Gjesta]

Jeg må først kommentere et tidligere innlegg her...

Liza skrev:

er 168cm høy, og veier vel i underkant av 70kg... Og joda, jeg har kraftig beinbygning, bred over ryggen og kraftige armer, men jeg er ikke så dum at jeg skylder på beinbygning! Jeg er rett og slett feit!

Mulig jeg ikke skjønte dette innlegget rett, men hvis man regner seg som feit når BMI viser "normalvekt", og samtidig har kraftig beinbygging, da skjønner jeg ingenting...

Men nå veier jeg 10-15kg for mye etter å faktisk ha kommet over den tiden da jeg hadde problemer med mat.

Du veier jo akkurat det BMI anbefaler du, Liza, og jeg håper du innser dette selv snart.

Så til deg jeg kom hit for: De siste innleggene som er skrevet her var skikkelig bra! Godt å høre noen fornuftige ord!

Jeg har selv slanka meg 25 kg, men kan sikkert karakteriseres som feit fortsatt. Når jeg var på mitt slankeste, var jeg selvsagt mer fornøyd med kroppen og formen min enn når jeg var på det tyngste, men likevel følte jeg meg ikke veldig mye mer lykkelig av den grunn. - jeg hadde faktisk forventet at tilstanden som "slankere" skulle gi meg mer enn det den gjorde. Så for meg er ikke målet med å skulle gå ned noen kilo til det å bli "slank", men å bli fornøyd med meg selv. Og om jeg så skulle bli fornøyd med en BMI som sier "overvektig", så er det viktigste at jeg er fornøyd!

[Liza]

Takk Kverula, det var faktisk fint sagt! :D Men, det som er problemet, er at alt har samlet seg rundt mage, ansikt og armer. Jeg har faktisk fine ben, hehehe..Om jeg hadde hatt den typiske kvinneformen, med lår, rumpe, hofter, smalere midje og litt pupper, hadde jeg vært strålende fornøyd!

Og det er stress og sykdommer som forårsaker mye for noen, men veldig mange spiser for mye og trener for lite. jeg har selv en jobb hvor jeg ikke har sjans i havet til å spise hver fjerde time, det blir uregelmessig, og det går utover forbrenning. Grunnen til at jeg begynte å legge på meg, var jobb og pendling, dro hjemmefra mellom halv sju og åtte på morgenen, hadde pause enten to eller fire på jobb, og hjemme mellom halv ni og halv elleve på kvelden. Frokost ble det aldri, ville heller sove lengst mulig, ettersom jeg åt så sjelden var det ikke alltid jeg åt på jobb fordi jeg ikke var sulten, dermed ble det masse mat når jeg kom hjem på kvelden. Dvs ett til to store måltider pr dag. Trening vard et jo ikke tid til så sent på kvelden, derfor har det blitt som det har blitt. er jo vant til å ete snn, derfor blir jeg ikke sulten lenger, og når jeg prøver å ete regelmessig, eter jeg altfor mye fordi jeg ikke klarer å begrense meg/vant til å ete store porsjoner og mye mat. og sånn er det for mange, men det er egentlig ikke noe å skylde på!

[Gjest Gjesta]

Ok, Liza...Jeg bare lurte litt... Vi har alle forskjellige former, og må vel bare innfinne oss med det, regner jeg med... Jeg har egentlig aldri forstått viktigheten av å spise regelmessige måltider, men jeg prøver nå så godt jeg kan. Tror mye av hemmeligheten ligger der og i dette med aktivitet.

[Liza]

Er viktig å spise regelmessig for å holde en jevn forbrenning, spiser man for sjelden går kroppen på sparbluss og setter ned forbrenningen for å spare på fettet.

[Gjest Starya]

Jeg var nok ikke slank som tenåring, men jeg var likevel av normal størrelse, med mine ekstra kilo jevnt plassert. Etter at jeg fikk barn fikk jeg også hypothyreose, noe som ikke akkurat gjør det lettere å gå ned i vekt. I tillegg legger alle kilo seg først rundt magen, noe som gir meg en.. fascinerende kroppsform. Rumpe og lår er det ikke mye å utsette på... Er dække typisk!

[Gjest Kira]

Lever denne tråden enda? :o