Gjest tante Skrevet 15. april 2003 #1 Skrevet 15. april 2003 Jeg og min mann har et problem da hans foreldre ikke setter av tid til vår datter slik at de får tid sammen. All tiden settes av til hans søsters mange barn da hun er aleneforsørgende og ikke har så god omsorgsevne. Jeg er glad for at de støtter henne slik at barna får det bra, men det ender alltid med at vår datter ikke ser noe til dem!!! Nå er jeg lei for de maser alltid om å få se oss mer. Denne påska skulle vi kose oss på fjellet sammen, men nå viser det seg at hans søster har parkert sine barn hos dem og er selv rundt på "fest". Nå sprekker det snart for meg, hva gjør jeg? Hilsen en som ønsker å være snill tante :-?
Gjest Ikke innlogget Vega Skrevet 15. april 2003 #2 Skrevet 15. april 2003 Du kan kanskje inkludere barna til søsteren litt mer? Det er naturlig at besteforeldrene stiller opp dersom moren sliter, og bra er det, mens dere er to. Men du kan jo gi besteforeldrene et hint, eller mannen din kan, om at besteforeldrene finner på noe eget med datteren deres, mens kanskje dere ser etter tantebarna? Slik det er nå med irritasjon i lufta, føler også barna at ikke alt er som det skal, det skaper splid. Så forsøk å gjøre mest positivt ut av det. Forresten er det vel bare bra at kusiner og fettere møtes ofte når de er små, på den måten blir de jo nesten som søsken... :D
Gjest tante Skrevet 15. april 2003 #3 Skrevet 15. april 2003 Takk for svaret :D Av og til så irriterer man seg og kommer derfor ut av de positive tankene som man alltid skal basere sin hverdag på spesielt når det gjelder barn og deres ve og vel. Tror at litt av bakgrunnen for irritasjonen nok ligger i at det er irriterende å se at andre av ulike grunner ikke skaper trygge rammer rundt sine barn og dermed ender man med å ha flere sosialklienter rundt seg som i grunnen alltid vil ha større behov enn man har selv. Jeg mener at det kan være at det er ulike grunner til at en person får barn med tre forskjellige menn og fortsatt er singel og på søken, men det som det tyder mest på er at man ikke prøver hardt nok mener nå jeg- på å bevare forholdet. Det kan være tungt nok å holde sammen i tykt og tynt om man ikke skal ende opp med å måtte ta seg av alle rundt en som skiller lag i ett sett- nå er jeg møkk lei!!!!! Nå fikk jeg ut litt av møkka :evil: Jeg vil selvfølgelig at kusinene skal ha kontakt og kanskje hvis jeg får ut litt av denne møkka så kan jeg begynne på noe positivt, men nå har jeg sett så mye elendighet fra min svigerinnes side at jeg tror jeg spyr! Kan jeg få flere tilbakemeldinger? Hilsen tante som må få ut de negative følelsene for å kunne danne grobunn for de positive.
Gjest mor til to Skrevet 15. april 2003 #4 Skrevet 15. april 2003 Jeg skjønner godt at du blir irritert! Det kan virke som mange ikke skjønner at man må jobbe for å få et forhold til å fungere! Det nytter ikke for dere å bare være de som stiller opp. Tror denne svigerinnen din må skjerpe seg. Har man fått barn må man ta ansvar for å skape koselig familistemning. Da blir det koseligere for alle. Det nytter ikke at hun bare er ute og fester da blir det blare flere barn og mer å gjøre for resten av familien. Nei, sett grenser!" :x Hilsen ei som har flere venner av samme kaliber som din svigerinne!
Gjest tante Skrevet 15. april 2003 #5 Skrevet 15. april 2003 Takk for svaret. Jeg tror rett og slett jeg skal si i fra til min kjære svigerinne at hun må skjerpe seg. Det går ikke an å plassere alle barna hos besteforeldrene hele tiden for å springe på byen for å mekke flere! Besteforeldrene er jo gamle også, nei hvis hun ikke skjerper seg :evil: Jeg klarer liksom ikke helt å se at hennes situasjon er så helt ille heller når hun har barnevakt 50 % av tiden av besteforeldrene- det er jo like før de stuper! De er så slitne at de ikke klarer å se at de gjør forskjell mellom barnebarna. Vår jente begynner å bli så stor at hun ser at de andre får i pose og sekk alle sammen mens hun ikke får noe fordi vi har bedre råd. Da må vi liksom oppveie, men det er jo tanken som teller og det skjønner jenta vår også. Jeg kjenner at jeg blir sliten og klarer ikke å tenke helt fornuftig om dette. Vil jo dem alle så vel. Hva gjør jeg??
Gjest Ikke innlogget Vega Skrevet 16. april 2003 #6 Skrevet 16. april 2003 Du snakker med besteforeldrene kanskje? Ber dem kjøpe noe til deres datter også, har de ikke råd men er i en presset situasjon mht å hjelpe datteren, kan du stikke til dem noen kroner så også deres jente får gave. Tror noen ganger de voksne må "lirke og lure" litt når det er slik at et familiemedlem har mistet styringen, som her, slik at ikke noen av de "ikke hjelpetrengende" barna ikke opplever forskjellsbehandling. Vet ikke hvor gammel datteren deres er, men du kan jo forklare at siden moren til kusinene/fetterne er alene, har hun ikke råd til nye klær, leker osv. og at det er derfor besteforeldrene stiller mer opp for dem. Å forandre på svigersøsteren din tror jeg ikke du skal prøve på. Vet ikke hvor mye kontakt, og hva slags, dere har, men tror ikke hun legger om livet sitt pga uønskede råd. Men du kan jo nevne at besteforeldrene blir fort sliten, at hun ikke må overdrive å bruke dem som barnevakt. Eller kanskje la mannen din si det til henne, de står vel hverandre nærmere. 50% av tiden er ganske mye, og tre barn er masete for eldre mennesker, om det blir for ofte. Hvorfor forholdene hennes har gått skeis, har ikke noe med saken å gjøre. Noen har en tendens til å havne med umulige menn, virker som de trekkes mot dem som fluer mot fluepapir, uten at de er klar over det selv. Hva sier besteforeldrene om saken? For barnas skyld (som uskyldig har havnet i denne situasjonen) gjør de vel sitt beste. Det kan jo være at mor trenger avlastning fra tre barn i blant, for å hente overskudd til dagene som sikkert er hektiske, men stiller ikke fedrene opp i det hele tatt???
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå