Vil jeg klare det denne gang?

[Gjest Anonymous]

Jeg har nå vært i et forhold i noen år. Det har vært et ganske sterkt forhold. Jeg vil egentlig ut av forholdet, men tørr ikke. Grunnen til det er at jeg er en taper som ikke har noe annet liv å gå til. Ingen venner. Det er skremmende å gi slipp på det jeg har. Ja det er tøft og vanskelig til tider. Tenker noen ganger at det er bedre enn ingenting. Jeg har negative håp til framtiden. Tanken på å finne meg en ny med en gang gir meg avsmak. Jeg har forandret meg på det punktet. Vil ikke inn i et nytt forhold kun for trygghetens skyld. Jeg er med jevne mellomrom usikker på dette forholdet. Jeg skylder på meg selv for at jeg er nedfor og misfornøyd. Vil ikke ha det sånn som jeg har det nå, men er så avhengig.

Andre som har eller har hatt det sånn som meg?

[mjau]

Hvis man ikke har det bra i et forhold, er det nok best å gå ut av det.

Har du nær familie du kan dra hjem til, så gjør du det.

Det er alltid noen som bryr seg og som er glad i deg.

Å slite med dårlig selvtillit er trist for seg selv og også for andre som vet at du har ressurser og egenskaper som du selv ikke ser.

Har du interesser, så kan det være terapi å drive med det en stund(musikk, å tegne/male, samle på noe, klær, tegneserier og så videre)

Hvordan er du avhengeig?

Økonomisk eller sosialt?

Kansje begge?

Har han venner som du kommer godt overens med, så er dette et tegn

på at de har interesse av å snakke med og være sammen med deg :blunke:

Det er nok alltid vanskelig å bryte ut av et forhold, men du sier ingenting om han.

Er han snill, glad i deg og kjærlig, eller kald . likegyldig og bryr seg egentlig ikke om deg?

Det er ikke nødvendig å lete etter en ny så fort.

Etter mange år i et forhold der du føler deg som et "vedheng" (fant ikke et bedre ord..), kan du oppleve det når du står alene at du oppsøker folk, møter noe tilfeldig, kansje noen du kjenner litt fra skoledagene eller som kommer fra ditt nærmiljø. De vennene dere bruker å dra til ilag er jo også folk du kan oppsøke.

Ikke alle mennesker er like sosiale av seg.

Jeg er en selv, med mange venner som vi har ilag, men bare et par av dem er jeg sammen med uten at han også er med.

Håper du vil finne ut hva som er best for deg,

og husk:

Det er alltid noen som er glad i deg

Lykke til! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Husk at du ikke er alene. Det er mange som har havnet i et forhold og deretter kuttet kontakten med venner osv. Blitt isolert. Men når du er fri, står du også friere til å ta kontakt igjen.

[Gjest Nivvy]

Hmm...

Du sier det har vært et ganske sterkt forhold. Hva mener du med det?

Har dere holdt sammen uansett hva, vær igjennom en del situasjoner og problemer, men alltid til slutt stått sammen som et par?

Hvis du føler det slik, er det slitsomt.

Du sier du ikke har venner å gå til.

Kan dette ha noe med at han har "isolert" deg?

Du har følelser for ham, ja, men det er ikke alltid følelsene er fornuftige. Man følger oftest følelsene i kjærligheten, desverre.

Er han "styrende" på den måten at han blir sur og grinete om du vil gjøre på noe annet eller gjøre på ingenting, men bare være for deg selv uten ham? Er han sjalu?

[Gjest Anonymous]

Hvordan gikk det til, da du BESTEMTE deg for at du er en TAPER?????????

DETTE BILDET HAR DU SELV MAKT TIL Å FORANDRE!

Eller trives du egentlig med taper-rollen? :oops:

Med denne holdningen håper jeg du inderlig ikke har barn....

Tygg litt på den, og deretter begynner du å forandre på ting i livet ditt. Ting du ikke er fornøyd med, eller trives med.

EX: Brudd, ny jobb, eller utdannelse, leilighet, nye venner, frisør, ny stil, gå til fotpleie, kjøp av hund, ta et kurs, hva med trening.......Livet har så mange muligheter.... TA FOR DEG!

Lykke til.......fordi DU fortjener det!

[wondergirl]

Hvis den eneste grunnen til at du blir i forholdet er at du ikke vil være alene, er det etter min mening ikke noe sunt forhold hverken for ham eller deg. Du må prøve å skape deg et eget liv, enten du er sammen med noen eller ikke.

Jeg tror ikke på at du er noen taper. Følte du deg som en taper før du ble sammen med ham? Jeg håper ikke du innbiller deg at han er den eneste som er "grei nok" til å være kjæresten din, eller enda verre, at han innbiller deg at så er tilfelle.

Hvis det er han som får deg til å føle deg så deprimert, er det bare å komme seg unna. En kjæreste skal hjelpe til med å bygge deg opp, ikke dra deg ned.

Hvis det er fordi du står stille og ikke føler at du får til noenting, prøv å engasjere deg i et eller annet. Det behøver ikke å være så voldsomt, meld deg på et hobbykurs, f.eks. Kanskje du trenger litt ny "input" for å føle deg litt bedre. På slike kurs møter du også nye mennesker som du kan bli kjent med. Det er viktig å ha noe å gjøre som er ens eget. Kanskje finner du etter hvert litt mer styrke til å bryte ut hvis det er det du vil. Uansett ønsker jeg deg lykke til, du fortjener det beste.

[wondergirl]

Hvis den eneste grunnen til at du blir i forholdet er at du ikke vil være alene, er det etter min mening ikke noe sunt forhold hverken for ham eller deg. Du må prøve å skape deg et eget liv, enten du er sammen med noen eller ikke.

Jeg tror ikke på at du er noen taper. Følte du deg som en taper før du ble sammen med ham? Jeg håper ikke du innbiller deg at han er den eneste som er "grei nok" til å være kjæresten din, eller enda verre, at han innbiller deg at så er tilfelle.

Hvis det er han som får deg til å føle deg så deprimert, er det bare å komme seg unna. En kjæreste skal hjelpe til med å bygge deg opp, ikke dra deg ned.

Hvis det er fordi du står stille og ikke føler at du får til noenting, prøv å engasjere deg i et eller annet. Det behøver ikke å være så voldsomt, meld deg på et hobbykurs, f.eks. Kanskje du trenger litt ny "input" for å føle deg litt bedre. På slike kurs møter du også nye mennesker som du kan bli kjent med. Det er viktig å ha noe å gjøre som er ens eget. Kanskje finner du etter hvert litt mer styrke til å bryte ut hvis det er det du vil. Uansett ønsker jeg deg lykke til, du fortjener det beste.