Gå til innhold

Hvor mange barn ønsker/har dere?


_Nida_Michelle

Anbefalte innlegg

Til dere som allerde har barn,hvorfor fikk dere akkurat det "antallet",var det planlagt eller bare ble det sånn?Og hvis det var planlagt å få f.eks 3 unger,hvorfor akkurat 3?

Jeg personlig kunne egentlig ikke tenke meg å få mer en ett barn.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere som har 3-4 unger klarer det,

spesielt hvis dere har unger som er født veldig tett..Blir rett og slett inponert av dere som faktisk får det til,men tviler sterkt på at jeg hadde holdt ut :roll: Men er det kanskje sånn at du blir mer vant til det etter hvert?Du lærer liksom å bli mer tolmodig ovenfor barna og andre mennesker generelt?..eller?

*Nida.Michelle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Minnie Emmerdale

Jeg kan ikke få egne barn men vil nok vurdere adopsjon når tiden er inne. For meg er det uaktuelt med mer enn ett barn. Synes det er på grensen til uansvarlighet å ha mer enn 2- man skal jo ta seg av barna også.

Minnie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Bare en, gutt. Skulle hatt to (kanskje), men det ble slutt med barnefaren da sønnen vår var ett år (vi var unge), og jeg ville ikke ha for stor aldersforskjell på evt. søsken, og ikke barn med "hvem som helst", så da ble det sånn.

Mannen min har også en sønn, jevngammel med min. Pluss at min søster har en sønn, året yngre enn min, og disse to (min og hennes) har ofte tilbrakt ferier, helger osv. sammen, så de er gode venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg vil gjerne ha tre unger, men det er ikke sikkert at jeg rekker det... Jeg fikk førstemann da jeg var 31, og skal snart i gang med å prøve å produsere nestemann. Jeg var sterkt satt ut av bekkenløsning i første svangerskap, og er først nå bra igjen. Derfor har jeg ventet lenge. Tar det like lang tid å bli bra igjen etter dette svangerskapet tror jeg ikke at jeg tør å få en til...

Jeg er selv en av tre søsken,og syntes gjennom hele oppveksten at det var et perfekt antall. Jeg hadde to venninner som var enebarn, og jeg syntes synd på dem, selv om de fikk masse oppmerksomhet og mange ting som mine foreldre ikke hadde råd til. Likevel hadde jeg noe de ikke hadde... og som de aldri ville få.

Tror barn har godt av å ha søsken. Ikke minst når de blir voksne. En venninne av meg er enebarn, og har bare faren sin igjen. Han var også enebarn, og moren hennes (som er død nå) også. Det er dermed bare de to igjen i hele slekten, og hun synes det er veldig stusselig, selv om forholdet hennes til faren er misunnelsesverdig. Huner liksom alene om å "ta seg av" ham. Kan ikke bare reise bort med kjæresten i julen, fordi det er det de har lyst til. Hun må ta seg av pappaen...

Jaja, det er min mening...

Trude

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg ikke lyst på barn i det hele tatt, men det kan jo forandre seg! Er 23 år nå, så vi har god tid ennå! Hvis vi skal ha barn, vil jeg ikke ha mer enn ett! Jeg mener det er mer enn nok ansvar å ta vare på ett barn, og kan ikke tenkte meg å ha flere. Hvis man velger å få bare ett barn må man ta hensyn til det med tanke på å passe på at barnet får mye kontakt med andre barn og lære det å ta hensyn til andre. Jeg er selv enebarn, men vokste opp med masse barn rundt meg, vi dro på ferie sammen andre familier, og jeg hadde med meg venner eller var med venner på ferie. Jeg har aldri kjedet meg, og har veldig god kontakt med søskenbarnene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er 25 år og sa tidlig fra til sambo om at jeg aldri vil ha barn. Likevel har det vært et ønske fra han å ha to, så det kan jo hende jeg forandrer mening og at det blir ett - om noen år. Han er jo så redd for å bli "gammel far" stakkar, men han er jo bare 34 år :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

Jeg har tre barn.

Driver og teller på knappene om vi skal ha et til. ( Hadde en sa for tre uker siden ). Er ikke helt sikker, det må iallefall skje innen nær framtid. Ønsker ikke at minstemann skal bli mer enn fire år dersom det skulle komme en til i flokken.

De tre vi har har veldig glede av hverandre, særlig på ferier og slikt. Men jeg tror faktisk man kan ha like mye glede av søskenbarn eller hvem det nå måtte være.

Vi hadde bestemt oss for to barn, men lysten på et tredje kom snikende og ble etterhvert svært sterk. Har ikke angret et sekund på at vi har fått tre barn og tror det har mye med egen innstilling å gjøre hvorvidt man kan klare å ta seg av mange barn på en god nok måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg tre barn (uansvarlig som jeg er), mens sambo ønsker seg "bare" to, regner med at vi ender opp med to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjesta

Vi har to barn. Lurte litt på nr tre en stund, men har nå bestemt oss for at vi har det veldig greit med de to vi har. Men man vet jo aldri...kanskje det kommer en attpåklatt om noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just nu hoppas vi på en... vår första.

Som längtan och kärleken är så skulle jag kunna tänka mig att skaffa så många som möjligt... jag är 30 och min man 35 så det blir nog inte så många. Jag kommer inte från en särskilt fertil släkt. Få barn i flera led tillbaka. Vi får väl se hur det blir när vi (om vi) fått den första...

Jag skulle gärna vilja ha fler än en - mest för jag själv ser hur tomt det kan vara utan syskon. Varken jag eller mina föräldrar har några syskon och det blir, inte ensamt, utan tomt. Vid jul, påsk, födelsedagar etc. Familj är viktig och jag ser hur man alltid - på gott och ont - har sin familj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 1 barn. Verdens deiligste lille gutt på nesten 2 år.

Jeg vil ikke ha flere barn. For meg er det absolutt nok med 1. Selvfølgelig er det fint for barn å ha søsken. Men enebarn har det like bra som barn med søsken. All forskning/statistikk på temaet viser det.

Jeg er enig i det Fru Furstina sier, at når både mor, far og de andre nære familiemedlemmene er enebarn, så kan det nok bli tomt hvis man selv også er det. I mitt tilfelle så har jeg 3 søsken, barnets far har 4, og sønnen min har foreløpig 13 kusiner/fettere under 8 år. Han vil alltid ha stor familie rundt seg!

Jeg synes ikke det er riktig å sette flere barn til verden kun fordi man skal skaffe søsken til det barnet man allerede har. (Nå sier jeg ikke at noen her har gjort det. Men veldig ofte får jeg den kommentaren fra folk om at " du må da få en til, så gutten din får søsken"..)

Å si at det er på grensen til uansvarlig å få flere enn 2 barn, er på grensen til IDIOTI i mine øyne.

Selv om JEG ikke kan tenke meg et liv med mange barn, og ikke kan se for meg at det lar seg gjøre å fordele oppmerksomheten, kjærligheten og økonomien min på flere en 1 barn, så betyr da vitterlig ikke det at ingen andre klarer det?

Jeg kjenner til flere eksempler på mennesker med både 5 og 6 barn, som har det helt flott! Å ha såpass mange barn er som oftest et meget veloverveid valg. Der foreldrene er ressurssterke, oppegående menesker med MASSE kjærlighet, omtanke, tid og oppmerksomhet til ALLE barna sine!

Man kan godt diskutere fordeler/ulemper ved antall barn. Men å lire av seg slike kommentarer vitner ikke om at det er så mange gode, gjennomtenkte argumenter ute og går. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

jeg har ingen barn nå, men jeg vil ha enten to eller tre barn. Jeg er selv enebarn, og har alltid hatt et stort savn etter en søster eller bror, så jeg vil gjerne ha flere enn ett.

Men man vet jo aldri hvordan det blir den dagen jeg står midt oppi det.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre barn. Tre jenter som nå er 9, 7 og 5 år gamle. Jeg har alltid hatt lyst på tre barn sånn at de er en liten søskenflokk, og de har mye glede av hverandre :)

Visst krangler de masse og, men vanvittig mye kjekt har de sammen.

Kunne godt hatt flere barn og jeg, men der har svangerskapskvalmen satt en stopper og jeg må regne med å bli liggende på sykehus mange måneder dersom jeg skulle bli gravid igjen, så det er ikke aktuelt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesta

Jeg hadde vært fornøyd bare jeg kunne fått et barn jeg...Selvom jeg nok aller helst ville hatt to, hvis jeg først fikk et...Tror det hadde vært fint for barnet å ha søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er fortsatt ganske usikker på om jeg ønsker meg barn.

Hadde jeg plutselig sittet her med positiv test, så hadde barnet vært hjertlig velkommen. Vi har alt som trengs for å bli foreldre og begge er glade i barn.

Men jeg tror ikke at vi kommer til å bli såkalte "prøvere" noen gang. Skjer det så skjer det... og alt er like bra.

Jeg vet at mange synes at dette er rart. At vi har en merkelig holdning til dette. Men vi har valgt å ta en ting om gangen og tillater oss selv å skifte mening. Dette gjelder også spørsmålet om antall barn. Den tid den glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ingen barn. Men er lykkelige for det! :D

Hvis jeg hadde kunnet få barn så tror jeg kanskje jeg ville hatt tre. Kommer selv fra en liten familie og synes det må være fint å ha flere søsken både når ungene er små og når de blir voksne.

:briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg ikke lyst på barn.

(Vanskelig nok med et par eksemplarer av katterasen, foreløpig......)

Vil gjerne ha utdannelsen i boks og gjerne en god jobb.

Men det går oftest ikke etter oppskriften, for å si det sånn :lol: så vi får nå se. Det viktigste er at forholdet er i balanse og at man er bestemt på å takle dette sammen, og at økonomien ikke er så aller verst.

Hvis vi får barn, så tror jeg at jeg nøyer meg med ett:)

Men får vi to, så er ikke det så ille heller.

Tror ikke jeg hadde orket tre barn eller flere.

Synes det er viktig at man har økonomi og overskudd nok til barn(a), og at man ikke får et helt nytt liv og "mister" seg selv. Det er det endel som gjør.

Diva

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få barn ER et helt nytt liv, Diva! :blunke:

Og selv om du ikke ønsker å "miste" deg selv, så betyr vel ikke det at det er negativt for alle?

99% av mitt liv dreier seg om barnet mitt nå, så mange vil sikkert si at jeg har mistet meg selv. Jeg er totalt uenig. Jeg har endelig et liv jeg liker. Jeg har funnet meg selv.

Så alt avhenger av øyet som ser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...