Et juledilemma

[gaja]

Jeg syns faktisk ikke noen, uansett hvor mye de sørger, har rett til å legge all folkeskikk til side og i tillegg ødelegge jula for både barn og barnebarn. Det at man har det vanskelig selv betyr ikke at man som gjest har rett til å kritisere maten.

Jeg skjønner godt at TS er skuffet, og skjønner ikke hvorfor hun skal legge om hele julefeiringen for at det skal passe en voksen person. Ungene har minst like mye rett på en jul på sine premisser.

[*Tausa*]

Svigerfar har et tydelig behov for å minnes sin avdøde kone, og samtidig å få se at han ikke er den eneste som savner henne. Jeg synes at et besøk på graven enten lille julaften eller på dagtid julaften var en god ide.

Jeg vet ikke om svigerfar kun skulle komme på kvelden julaften, men inviter han over også på lille julaften. La han få delta i juleforberedelsene. (At han får bli med og kjøpe sossiser var en god ide! ) Dere kan jo snakke mye om svigermor og hvordan de hadde det denne kvelden. Gjør det klart at dere savner svigermor mye alle sammen og snakk mye om henne, og snakk om hvordan julen (sannsynligvis) var en "gladhøytid" for henne og hvordan de pleide å feire jul ("adopter" gjerne noen av disse tradisjonene). Deretter prøver dere å gjøre det tydelig at dere vil at julekvelden skal være en gladkveld, i hennes minne. Kanskje han skjønner at selve julekvelden skal være en gladkveld da? Han vet ihvertfall at dere bryr dere, at dere er interessert i å minnes henne (det høres nemlig ut som om det alltid er han som nevner henne først og dere svarer motvillig), men skjønner kanskje at hun hadde villet at dere skulle hygge dere i julen.

Mitt tips er altså å bli med på tåreflommen i forkant av julekvelden, slik at svigerfar vet at han ikke er helt alene i sorgen. Kanskje han kan ha "grått fra seg" innen julekvelden kommer? Og ikke minst - involver ham i forberedelsene. Det kan slå feil (at gråtekranen ikke blir skrudd av, for eksempel ), men det kan vel være verdt et forsøk?

[prinsessa]

Nå er ikke jeg på noen måte lege altså men jeg syns det høres ut som svigerfar er deprimert jeg. Pappaen min kan være slik i blandt og ikke ville noen ting og bare sitte inne. Det som hjalp han var medikasjon. Kanskje det hadde vært en ide og dratt en tur til legen?

[:-) anna]

Enig med prinsessa. Det høres ut som om sorgen har utviklet seg til en depresjon. Og da er det ikke mulig å bare "skjerpe seg".

Han bør kanskje snakke med legen om hvordan han har det. Jeg synes dere skal si til ham at dere bekymrer dere for ham fordi han virker så trist hele tiden. Han er vel gjerne en mann av sin generasjon, og vil ha problemer med å innrømme at han sliter mer enn normalt. Og det blir sikkert forsterket av at den som var nærmest og som faktisk var nær nok til å gi ham omsorg, om det så bare var en klem, nå er borte.

Kanskje dere skal ta en telefon til fastlegen hans. Og en lang prat med svigerfar.

[Gjest Mayamor]

Det er så mye bra som er skrevet i tråden allerede. Henger meg på den idèen om å snakke sammen før julaften, la svigerfar få handle inn de sosissene (mindre arbeid for ts også...) og besøke graven til svigermor på lillejulaften/evt julaften.

Å minnes en som er død trenger heller ikke "bare" være trist. Har mimret mange ganger over døde besteforeldre og oldeforeldre (oldemor; mor til min morfar døde julaften kl. 16.00. og vi var hos min mormor og morfar og feiret jul den gangen). Morsomme historier, noe den avdøde var flink til, noe som gledet den avdøde, gaver mottat fra avdøde etc.

Men at svigerfar klager over maten, er dårlig folkeskikk uansett synes jeg...

Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også at dette høres ut som en depresjon, når det har gått 4 år etter hennes død og ting ikke har blitt bedre så burde noen bare ta skikkelig ansvar og få mannen til lege. Det er ikke normalt og oppføre seg slik han har gjort og det å klage på maten er et absolutt lavmål som jeg skjønner at ts ble skikkelig såret over.

Slik jeg ser det har svigerfar kommet inn i en veldig vond sirkel som noen bør røske han ut av, selv om det gjør vondt.

Antoinette i.i.

[Gjest nimbus]

Jeg syns faktisk ikke noen, uansett hvor mye de sørger, har rett til å legge all folkeskikk til side og i tillegg ødelegge jula for både barn og barnebarn. Det at man har det vanskelig selv betyr ikke at man som gjest har rett til å kritisere maten.

Jeg skjønner godt at TS er skuffet, og skjønner ikke hvorfor hun skal legge om hele julefeiringen for at det skal passe en voksen person. Ungene har minst like mye rett på en jul på sine premisser.

Enig med denne her! Jeg synes du får mye kjeft her om å være usympatisk etc, men ærlig talt, hvis svigerfar bare er deppa, negativ, kritiserer og ødelegger stemningen forstår jeg godt at du synes det er kjipt! Greit at han er trist, men det er tross alt 4 år siden, og voksne folk får ta seg sammen og ikke ødelegge julen for alle andre, særlig når det til og med er barn til stede.

Ser ingen grunn til at dere skal tilbringe deler av julen på kirkegården (kjære vene så utrolig deperimerende det må være!) og legge om alle juletradisjonen fordi denne utakknemlige personen ikke er fornøyd med noe.

Men synes mannen din at det er greit at faren hans sitter og slenger dritt om maten du har laget, og gråter og ødelegger julen for ungene hans? Kan ikke mannen din ta seg en prat med ham og forklare at dere gjerne vil ha ham (enten det er sant eller ikke må man vel si det), men at det hadde vært hyggelig om han kunne prøvd å fokusere på de gode tingene i stedet?

Håper det ikke ødelegger hele julen...

[Gjest ¤bella¤]

Greit at han er trist, men det er tross alt 4 år siden, og voksne folk får ta seg sammen og ikke ødelegge julen for alle andre, særlig når det til og med er barn til stede.

Ser ingen grunn til at dere skal tilbringe deler av julen på kirkegården (kjære vene så utrolig deperimerende det må være!)

Hvem er du til å bestemme hvor lenge noen kan sørge. For mange mennesker forsterkes sorgen i høytiden. Og å besøke en grav er da ikke såå krevende? (eller deprimerende)? Jeg syns det er hyggelig jeg, og ta en tur på kirkegården til min mormori julen og tenne et lys for henne og "snakke" litt med henne...

TS: At dere bar skyver svigerfars sorg unna på den måten må være veldig vondt for ham. Å bare bli avvist når man sørger kan før til at det bare blir værre.

Jeg syns dere absolutt bør ønske han hjertelig velkommen til dere i julen. Skulle da bare mangle. Jeg hadde heller ikke orket å reise bort på en hytte i julen.

Det er selvfølgelig ikke akseptabelt, uansett, å klage på maten, men kanskje du kan som noen har nevnt her la han ha ansvar for f.eks sosisser, så kan han hvertfall ikke klage på de

[Gjest nimbus]

Hvem er du til å bestemme hvor lenge noen kan sørge. For mange mennesker forsterkes sorgen i høytiden. Og å besøke en grav er da ikke såå krevende? (eller deprimerende)? Jeg syns det er hyggelig jeg, og ta en tur på kirkegården til min mormori julen og tenne et lys for henne og "snakke" litt med henne...

...

Det er da ikke snakk om å bestemme om han kan sørge, men å innse at det finnes andre mennesker i verden selv om han savner sin kone. At han også må ta litt hensyn.

Og det er ikke alle som synes det er koselig med kirkegårder, jeg synes det er fryktelig ubehagelig. Jeg kan tenne et lys for min mormor og "snakke" litt med henne hjemmefra, for det er ikke hun som ligger på kirkegården, bare skallet.

[Rosalie]

Jeg syns faktisk ikke noen, uansett hvor mye de sørger, har rett til å legge all folkeskikk til side og i tillegg ødelegge jula for både barn og barnebarn. Det at man har det vanskelig selv betyr ikke at man som gjest har rett til å kritisere maten.

Jeg skjønner godt at TS er skuffet, og skjønner ikke hvorfor hun skal legge om hele julefeiringen for at det skal passe en voksen person. Ungene har minst like mye rett på en jul på sine premisser.

Jeg er veldig enig i dette. Skal svigerfar være på besøk, får han være der på trådstarter, hennes mann og ikke minst deres barns premisser. Han, som voksen, har tross alt et valg for hvordan han vil tilbringe julen. Det har ikke barna. Skal en deprimert og storforlangende gammel mann få ødelegge en dag alle barn gleder seg til?

[Gjest Gjest]

Å nå glemte jeg også å nevne, at moren min er med oss hver jul. Da vi er hos min bror og når vi feirer hjemme. Det er fordi hun har ingen andre å være hos. Hvis ikke vi har henne, er hun ihvertfall alene, og det er jo ikke koselig.

Det er jo helt forståelig at dere vil ha moren din hos dere all den tid hun bare har din bror og deg. Da er det noe helt annet med svigerfaren din for han har tross alt et barn til i tillegg til din mann.

:banantroll: :banantroll:

[flickan]

Nå er ikke jeg på noen måte lege altså men jeg syns det høres ut som svigerfar er deprimert jeg. Pappaen min kan være slik i blandt og ikke ville noen ting og bare sitte inne. Det som hjalp han var medikasjon. Kanskje det hadde vært en ide og dratt en tur til legen?

*signererer denne*

Jeg tror ikke det er at svigerfaren din ikke "gidder" å oppsøke pensjonistgruppa, det høres mer ut som han har kommet inn i en dyp depresjon som han ikke er i stand til å komme ut av selv og derfor isolerer seg med sorgen.

Send ham til legen er mitt råd. Men jeg skjønner at det sikkert ikke er lett det heller. Men en generell helsesjekk klarer man kanskje å overtale ham til..? (kanskje har han noe i forbindelse med fornying av førerkort?)

Men jeg vet godt at det er vanskelig å hjelpe folk so ikke vil ha hjelp. Helseapparatet er ikke mye til trøst det heller..Kanskje kjenner dere noe helsepersonell/sosionom som kan være til hjelp? Men jeg tror din mann og hans søster må ta en alvorsprat med han og nærmest "tvinge" han til å gå enten i sorggruppe eller annen hjelp.

Da faren til veninnen min var syk var det ei sykepleier (venn av familien) som til slutt klarte å overtale ham til å oppsøke hjelp.

[viren]

Jeg hadde ikke syntes det var i orden om en person lagde dårlig stemning for alle under en slik høytid. Alle skal ha rett til å sørge, og rom for sorgen sin, men man kan ikke la det gå utover andre. Og å klage på maten er utrolig dårlig folkeskikk, og jeg ville som noen andre nevnte her bedt mannen ta en prat med han om det og si at det sårer deg.

Jeg hadde IKKE dillet rundt på en kirkegård i julen for å gjøre andre til lags, men hadde det vært spesielle tradisjoner som var viktige for de som skulle være til stede hadde vi gjort det vi kunne for å forene deres med våre.

Det du kanskje kan gjøre dersom han begynner å snakke om henne (og blir nedstemt av det) og svare blidt på det han sier feks: "ja hun var veldig flink til det" , også snakke om noe annet.

Som noen har nevnt her kan det tenkes at han er deprimert, kanskje mannen din kunne tatt en prat med han og foreslått at han skulle ta det opp med legen sin for eventuell henvisning videre?

Det er lov å sørge, men ikke så voldsomt at man glemmer å sette pris på de man har. Jeg har en bestemor som til stadighet skal , unnskyld uttrykket: velte seg i sorgen over tapet av sønnen sin (min far), og det virker nesten som om hun liker å være den lidende. Ja det er stygt sagt, men hun har ingen tegn på depresjoner og det har snart gått 15 år. Jeg har ikke mistet noen av mine barn men jeg skjønner selvfølgelig at det er noe av det - om ikke det- tøffeste man kan oppleve, men fremdeles: man kan ikke glemme sine nærmeste som er i live fremdeles.

Det er vanskelig å gi noen råd når man ikke kjenner personen det er snakk om, noen ville tålt :"ja men nå skal vi ikke bli triste og nedstemte, men kose oss sammen" mens andre ville tatt seg nær av det. Mannen din kjenner han forhåpentligvis godt nok til å vite hvordan gripe det ann, men jeg tror nok at det kan være lurt å få tatt en prat på forhånd. Det er trist om du skal gå og grue deg til julefeiringen, kanskje svigerfar rett og slett ikke tenker over at det kan bli litt mye?