mobbing

[Gjest gjest*]

Jeg ble mobbet på barne og ungdomsskolen. Det var helt grusomt og jrg slet mye med mange vonde tanker i tida etterpå

Jeg føler fortsatt at jeg sliter mye med minnene og frykten for atjeg igjen skal havne i samme situasjon

Er det flere andre som ble mobbet i skolealder som har det slik?

Jeg har vel egentlig klart meg godt, har utdannelsem bra jobb, er gift og har noen få, men gode venner

hva har dere andre gjort for å få opp selvtilliten?

[estrella]

Jeg har. Sliter med det fortsatt, men orker ikke å skrive hele historien.. men kan gjøre det kort med at jeg ble mobbet i 10 år. Jeg er 17 år nå. Kom meg vekk fra det for et halvt år siden. Flyttet fem timer vekk.

I løpet av de 10 årene var det absolutt ingen voksne som så meg, eller som hjalp meg. Jeg måtte takle alt alene. Alle i klassen visste jeg ble mobbet, siden det var faktisk de som gjorde det. Nå etter jeg har flyttet har jeg opplevd at det er voksne som hører på meg. Det var utrolig vanskelig å først spørre etter hjelp, men jeg orket ikke være alene lenger. Så jeg snakket med helsesøster. Hun sendte meg faktisk videre til psykolog. Føler faktisk at helsesøster hjalp mer enn psykologen. Psykologen bare spør hvordan jeg føler det. Det plager meg. Jeg klarer ikke å snakke med henne..

Men bare det å flytte hjalp meg. Jeg har det mye bedre her enn jeg hadde hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg har prøvd å distansere meg fra de personene og det miljøet (gamle skolekamerater) som sto for mobbingen, og det hjelper ganske godt. Har på mange måter begynt på nytt igjen.

Det er nå over 20 år siden, men sitter fremdeles som svidd fast i personligheten min og kommer til overflaten i visse situasjoner. Heldigvis ikke så ofte, men jeg merker meg at når det skjer, så er det i forbindelse med signaler jeg oppfatter om at jeg ikke duger/ikke er verdt noe.

Dette er imidlertid en følelse som jeg tror alle mennesker får med jevne mellomrom, så utfordringen er å prøve å ikke ta det så fordømrade personlig, ikke sant? Lettere sagt enn gjort...

Jeg prøver så godt jeg kan å være bevisst på hvem jeg omgås og hva slags situasjoner jeg oppsøker. At det gir meg positivt påfyll! Noen som liker meg og aktiviteter som jeg mestrer og synes er morsomme. Så prøver jeg i størst mulig grad å unngå det som bringer frem det negative.

Ser også at jeg bør unngå å mure meg for mye inne alene, da det ofte er farlig å tenke for mye.

Håper det er andre der ute som kan bidra med gode råd og tips.