Nr i søskenfokken

[_Nida_Michelle]

Har vært et ganske "hett" tema hos meg og vennene mine i det siste,det at det "nummeret" du har i søskenflokken har innvirkning på hvordan du er som person.Jeg vet liksom ikke helt,men så syns jeg også det ligger litt logikk i det også ,når jeg tar å sammenligner med meg selv og mine søsken(og andres også for den saks skyld..)Jeg har 2 store søsken .Når jeg f.eks ser på min eldste søster så er det "lett" å se at det er hun som er storesøstra i familien,det er hun som greier å ta ansvar for ting,ta beslutninger, tolmodig,holde orden på 1000 ting av gangen og den personen jeg automatisk vender meg til for støtte,når mamma ikke forstår.Så er det meg da "lillesøster",har fått hørt at jeg er typisk lillesøster.Det sies at den typiske lillesøstra i denne sammenhengen skal liksom være drømmende,fantasifull, blir fort lei av ting,rotete,sluntrer unna alt mulig og har blant annet lett for å ikke bli tatt på alvor, liker ikke å innrømme det,men kjenner meg ganske godt igjen :oops:F.eks hvordan har det seg at min søster har greid å holde seg til å spille gitar og karate treningen sin i alle år,mens jeg har prøvd alt gitar,piano,kick-boksing,turn,fotball o.s.v.Men blir lei etter 2-3 gang..?Er jeg bare sånn eller.. Begynner liksom å tenke er jeg sånn som jeg fordi jeg ER den jeg er,eller fordi jeg ble født sist rekka,som lillesøster?Er det fordi jeg,og søskene mine har vokst opp med de forskellige "rollene" vi har hatt som har bestemt hvordan vi nå er blitt?

Ønsker gjerne å få høre hva andre føler og mener om dette,hadde vært gøy! :D

*Nida.Michelle*

[Gjest Lottemor]

Jo jeg er elsdt i flokk på 3 og jeg er reserve mamma....

Ansvar tar jeg ikke på meg det bare kommer til meg ting å ta ansvar for som om jeg var en magnet.

Jeg er vel organisert,omsorgs givende,liker å ha kontroll og har som oftest det når det kommer til omgovelsene og så er jeg typisk sjef.

Har vel mye med det at jeg er eldst å gjöre.

Mine brödre er også preget,den mellomste i flokken er den som vil så gjerne väre den som har respekt og er eldst,men alikavl så er han ikke den parsonen man kommer til om det er noe.

Han savner vel litt oppmerksomhet i og med at lille bror kom så tett og tok mye av tiden til mamma.

Han yngste er den som klarer seg minst selv,må alltid ha hjelp og liker det å slippe å gjöreselv.

Utnytter det å väre minst på den måten.

Sammtidig så han skriker om å bli tatt like alvorlig og få gjöre det som vi har fått gjöre men ser ikke at vikk fikk lov i en litt höyere alder enn hva han er i nå.

Han er lei av å bli tatt valg for å pröver å lösrive seg og vil så gjerne bestemme over noen.

[Skusla]

Jeg var den yngste i mange år, og fikk som mange sistefødte veldig mye oppmerksomhet..

Min eldre bror tok på seg ansvarsrollen tidlig.

Når jeg var 13 år fikk jeg en lillebror, å ble skjøvet litt på sidelinja.. Men det gikk bra det, fikk nok oppmerksomhet og delte med mine brødre....

Nå er det stort sprang mellom den yngste og den eldste i søskenflokken vår.. Men jeg tror lillebror er ganske glad for at vi er såpass mye eldre enn han. Nå kan han komme å overnatte, vi bor ikke sammen så vi sees ikke for ofte og det blir koseligere når vi først treffes.

Jeg vet også at han ser utrolig mye opp til oss, som de fleste yngre søsken gjør, og som jeg gjør til min storebror...

Storebroren min er den jeg vender meg til uansett, han bor nå i USA så forholdet er ikke så nært som det var før, men vi snakker mye i telefonen-

Jeg var vel en typisk lillesøster jeg også tenker jeg, rotete, unnasluntrende, drømmende, fantasifull osv var helt slik jeg var. Har vokst det av meg nå da heldigvis..

Nå blir jeg bare sinna om jeg ikke blir tatt på alvor...

Jeg tror at man blir litt slik som du sier. At man får forskjellige roller etter hvor man er i søskenflokken. Det er jo gjort mange studier på dette, og blitt dokumentert at det er slik.

[Trebarnsmor]

jo da ...det har noe å si hvor du kommer inn.

Første ungen:Får all oppmersomhet.Besteforeldre er i himmelen.

Andre ungen:Er det motsatt kjønn??Må sloss/krangle om oppmersomheten

Lærer å dele.

Tredje ungen:Har to å se opp til.Lærer å dele.Må se på de to andre krangle.Må passe litt mere inn.

Jeg bare tenkte på dette i full fart.Men jeg er sikker på det har noe å si om du er nr1 eller nr2 osv

Mine jenter:

nr1 ble sjalu og det var litt problemer med henne da yngste ble født.

Min yngste er utrolig flink ang. deling .

Eldste var ikke det.

Eldste er et forbilde for yngste

[Gjest Mel]

Jeg er i nummer to av fire, og er både ansvarsfull, rastløs, rotete og den som ordner opp...

[Gjest Gjesta]

Jeg er eldst, og har ei søster. Jeg har sett slike "analyser" av betydningen av plassering i søskenrekkefølgen før, og jeg syns faktisk at det stemmer ganske godt på meg og min søster.

Men samtidig syns jeg jo at det er naturlig at eldstemann i flokken blir den man henvender seg til etter foreldrene, fordi eldstemann har opplevd mest og er mest moden. Og det er vel naturlig at yngre søsken ser opp til de eldre. Dette vil nok sikkert være mest aktuelt i barne- og ungdomsårene - men at man preges av dette for resten av livet har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Man får på en måte tildelt/opparbeidet roller, og disse er det vanskelig å komme ut av.

Min mor er eldst i en søskenflokk av tre, og det er ikke sjelden at hennes søsken fortsatt vender seg til henne når de er i tvil om saker og ting eller vil ha ut sinne/frusterasjon. Dette henger sikkert igjen fra de var yngre. Men jeg må jo også si at pga at min mor er den som er "eldst", får hun også høre at hun er dominant og alltid "vet best", og at hun sjefer for mye - så det kan nok hende at litt av søskenrivaliseringen henger igjen enda - selv om de nå er GODT voksne...

- At vi blir formet av vårt nummer i søskenrekken er jeg ikke i tvil om - slik er det jo på alle områder: Omgivelsene former oss!

[monja]

Flokk og flokk.....vi er to søsken og jeg er eldst. Har en tre år yngre bror som jeg tidlig tok ansvar for...Mamma jobber turnus, og pappa er selvstendig næringsdrivende, så i oppveksten så vi dem nesten ikke. Vi var til dagmamma til jeg var 10 og han 7. Da fikk jeg oppgaven å passe på han, lage mat og passe på at vi begge gjorde lekser....Ofte var ikke foreldrene våre hjemme før etter sengetid, men dette fungerte utmerket.

Og så har jeg også lagt stier for min yngre bror. Det jeg måtte krangle meg til fikk han bare gjøre fordi jeg hadde fått det tidligere....Tror han har hatt det lettere sånn sett. Han synes iallefall det er toppers å være yngst....

Liker rollen som eldst jeg - og ansvaret det fører/førte med seg :D