Cipralex...

[Gjest Gjest]

Det er noe man kan få dersom man bråslutter på medisinene og det advarer legen om å gjøre.

Hva kan man få da?

Om en lege har forklart deg hva det er, så si det!

Hva kan man få da?

Jeg vet om mine symtomer, men om du har et navn på det så blir jeg glad!

Når jeg trapper ned så blir jeg rar, om jeg slutter blir jeg rarere!

Vemmlig er det uansett!!!!

[animelona]

Hva kan man få da?

Om en lege har forklart deg hva det er, så si det!

Hva kan man få da?

Jeg vet om mine symtomer, men om du har et navn på det så blir jeg glad!

Når jeg trapper ned så blir jeg rar, om jeg slutter blir jeg rarere!

Vemmlig er det uansett!!!!

Sorry, jeg tenkte helt feil her. Man får det ikke dersom man bråslutter, men dersom man tar for mye eller bruker andre medisiner som også øker serotoninnivået.

Hvordan "rar" blir du når du slutter/trapper ned? Har ikke prøvd å trappe ned selv. For meg er det alt for tidelig enda...

[Gjest Trøtt og lei seg]

Huff a meg. Det er ikke noe lett. Skal man leve med problemene eller risikere all verdens ekle og tydeligvis langvarige bivirkninger.

Meg nå:

-sykemeldt, pga søvnmangel og utmattethet

-mistet venner

-søvnløshet(sover hver tredje natt, men kaller det nesten ikke soving, mer hodet surrer og det ser uts som om jeg sover)

-overspiser, sitter fast i dette depressive mønsteret

Eller meg med medisiner? Det er klart at jeg er syk, jeg ser den!!! Men så er spm, skal jeg behandle disse tingene jeg har hatt i mange år og kjenner til, eller skal jeg utsette kroppen min for ennå flere ting, ting som er nye og er komplett umulig å kontrollere. Bare prøve, men fallhøyden er så stor.

Etter 3 år i psykiatrien ser jeg en utslitt og usikker jente. En enorm forverring altså, etter jeg begynte med psykiatere/utredninger/grupeterapier/alle de forskjellige diagnosene og påfølgende tilbud på en coctail av medisiner(som jeg ikke har tatt noe av, bortsett fra kanskje 40 sobril iløpet av 3 år). Jeg var idrettsutøver før, så problemene mine var under kontroll og jeg hadde et greit liv.

Hva tror dere? Skal jeg ta å flytte ut på landet og la psykiatri vhile og bare HÅPE kroppen kommer seg til hektene igjen eller ta risikoen ved å bruke cipralex?

Mulig jeg bruker dere som terapautisk, men får et klar mer nyansert bilde av saken her enn hos psykiateren jeg går til(jammen er det for enkelt å få medisiner i psykiatrien).

[eximus]

Huff a meg. Det er ikke noe lett. Skal man leve med problemene eller risikere all verdens ekle og tydeligvis langvarige bivirkninger.

Meg nå:

-sykemeldt, pga søvnmangel og utmattethet

-mistet venner

-søvnløshet(sover hver tredje natt, men kaller det nesten ikke soving, mer hodet surrer og det ser uts som om jeg sover)

-overspiser, sitter fast i dette depressive mønsteret

Eller meg med medisiner? Det er klart at jeg er syk, jeg ser den!!! Men så er spm, skal jeg behandle disse tingene jeg har hatt i mange år og kjenner til, eller skal jeg utsette kroppen min for ennå flere ting, ting som er nye og er komplett umulig å kontrollere. Bare prøve, men fallhøyden er så stor.

Etter 3 år i psykiatrien ser jeg en utslitt og usikker jente. En enorm forverring altså, etter jeg begynte med psykiatere/utredninger/grupeterapier/alle de forskjellige diagnosene og påfølgende tilbud på en coctail av medisiner(som jeg ikke har tatt noe av, bortsett fra kanskje 40 sobril iløpet av 3 år). Jeg var idrettsutøver før, så problemene mine var under kontroll og jeg hadde et greit liv.

Hva tror dere? Skal jeg ta å flytte ut på landet og la psykiatri vhile og bare HÅPE kroppen kommer seg til hektene igjen eller ta risikoen ved å bruke cipralex?

Mulig jeg bruker dere som terapautisk, men får et klar mer nyansert bilde av saken her enn hos psykiateren jeg går til(jammen er det for enkelt å få medisiner i psykiatrien).

Jeg synes du skal begynne med anti-depressiva - UTEN TVIL! Da jeg forsøkte de første gang var det som om jeg så verden med helt nye øyne etter 10-12 dager. Det var fantastisk hvordan fargene ble sterkere, hodet roligere og verden ble god å leve i igjen. Jeg kan love deg at det er mye bedre å leve med en medisin man kanskje ikke klarer å slutte med, fremfor å ha det slik som du har det nå. Håper at du bestemmer deg for å prøve

Endret 1. mars 2008 av eximus

[monkeyfairy]

Selv gikk jeg på cipralex i 3 år. Byttet nettopp til seroxat, og kunne kutte ut cipralex samme dag jeg begynte på seroxat.

Opplevde ingen bivirkninger da....

[Gjest Gjest]

Huff a meg. Det er ikke noe lett. Skal man leve med problemene eller risikere all verdens ekle og tydeligvis langvarige bivirkninger.

Meg nå:

-sykemeldt, pga søvnmangel og utmattethet

-mistet venner

-søvnløshet(sover hver tredje natt, men kaller det nesten ikke soving, mer hodet surrer og det ser uts som om jeg sover)

-overspiser, sitter fast i dette depressive mønsteret

Eller meg med medisiner? Det er klart at jeg er syk, jeg ser den!!! Men så er spm, skal jeg behandle disse tingene jeg har hatt i mange år og kjenner til, eller skal jeg utsette kroppen min for ennå flere ting, ting som er nye og er komplett umulig å kontrollere. Bare prøve, men fallhøyden er så stor.

Etter 3 år i psykiatrien ser jeg en utslitt og usikker jente. En enorm forverring altså, etter jeg begynte med psykiatere/utredninger/grupeterapier/alle de forskjellige diagnosene og påfølgende tilbud på en coctail av medisiner(som jeg ikke har tatt noe av, bortsett fra kanskje 40 sobril iløpet av 3 år). Jeg var idrettsutøver før, så problemene mine var under kontroll og jeg hadde et greit liv.

Hva tror dere? Skal jeg ta å flytte ut på landet og la psykiatri vhile og bare HÅPE kroppen kommer seg til hektene igjen eller ta risikoen ved å bruke cipralex?

Mulig jeg bruker dere som terapautisk, men får et klar mer nyansert bilde av saken her enn hos psykiateren jeg går til(jammen er det for enkelt å få medisiner i psykiatrien).

Jeg gikk slik i mange år, og jeg er overbevist om at jeg ikke hadde vært i så brukbar form som jeg er i dag uten piller.

Slapp heldigvis unna tradisjonell SSRI, og klarer meg greit med johannesurt. Om du ikke går på andre medisiner (inkludert hormonprevensjon!) så er det absolutt verdt å vurdere.

Fikk selv en ekstrem bedring, men jeg er klar over at jeg sannsynligvis er et svært ekstremt tilfelle. Gikk fra å deppressiv og sucidal i flere år til nær 100 % fungerende, og er faktisk i jobb nå (!).

Men om du har muligheten til å flytte og se om ytre endringer kan hjelpe, så gi det et forsøk. For mange kan faktis det være nok. For min del var det ikke mulig å ta de ytre endringene før jeg var tilstrekkelig oppegående til at jeg klarte å ta vare på meg selv på det helt grunnleggende. Det er nå neste prosjekt... Håpet er jo at jeg en dag kan klare meg uten pillene, og samtidig fungere som et tilnærmet friskt menneske.

[Minerva88]

Jeg også gikk på cipralex før, men ikke mer enn 6mnd. tror jeg...

Jeg likte ikke effekten av disse i det hele tatt, da "likegyldigheten" som var en grei følelse akkurat på det tidspunktet (var så deprimert at jeg nesten ikke kunne gå ut døra, i tillegg til angst), men det veide ikke opp mot bivirkningene som ødela forbrenningen min(gikk opp minst 10kg), ekstrem hodepine(som legen sa egentlig skulle gå over) og kvalme som andre har nevnt tidligere i tråden.

Jeg har ikke greid å fungert normalt siden jeg sluttet, men tenker å begynne på johannesurt, som jeg har hørt mye bra om...

Noen her som har erfaring med det her eller?

[Teriyaki]

Endret:

Gikk på det, sluttet på det. Mer trenger ikke stå her.

Endret 21. juli 2012 av Teriyaki

[Gjest Trøtt og lei seg]

Hei der!

Takk for svar, det var jo igrunn ikke min tråd så jeg skulle kanskje ha skrevet et annet sted.. Men takk lfor svar for det! Jeg skal vurdere Cipralex, men ABSOLUTT hurra for Johannesurt-forslag!! Naturmedisin er jeg kjempe-for!

Nå skal jeg begynne med Johannesurt idag. Spent, føler jeg kun trenger en liten dytt så søvnen og tankevirrvarret kommer i orden.

Jeg skal definitivt komme tilbake med oppdatering(i riktig tråd) om noen uker.

Klem

[Gjest Gjest]

Hei der!

Takk for svar, det var jo igrunn ikke min tråd så jeg skulle kanskje ha skrevet et annet sted.. Men takk lfor svar for det! Jeg skal vurdere Cipralex, men ABSOLUTT hurra for Johannesurt-forslag!! Naturmedisin er jeg kjempe-for!

Nå skal jeg begynne med Johannesurt idag. Spent, føler jeg kun trenger en liten dytt så søvnen og tankevirrvarret kommer i orden.

Jeg skal definitivt komme tilbake med oppdatering(i riktig tråd) om noen uker.

Klem

Vær obs på bivirkninger om du er uheldig. De første par ukene hadde jeg endel svimmlehet rett etter jeg tok tabletten, og noe hodepine. Er også blitt noe lysømfindtlig. Men det er verdt det!

Er heller ikke alle merker jeg reagerer like godt på, og med min flaks gikk det merket jeg har gått på nå i 2 år ut av produksjon... Hamstrer opp, men datoen er i ferd med å gå ut på de, så jeg jobber meg gjennom nye merker for å finne noe jeg fungerer like greit på. Festlig, men sånn går det når produsentene skifter om...

Og en gang til: Du går ikke på andre medisiner? Det er svært mange medisiner som ikke kan kombineres med johannesurt, inkludert p-piller ol (kan ikke få nevnt dette mange nok ganger )

Håper det hjelper for deg, og at du får orden i ting

[Gjest Gjest]

Jeg har brukt Cipralex i 5 år og flere ganger forsøk å slutte. Alle gangene har jeg fått elektriske støt, hodet henger etter, øynene kommer to meter bak, jeg blir irritabel, nedstemt m.m.. Dette på tross av at jeg har trappet ned 2,5mg pr andre mnd.. Jeg kjenner TO til som opplever det samme.

Jeg kjenner at jeg blir så frusrert og provosert over legemiddelindustrien som sier at man ikke blir avhengig av antideppressiva.... Hva er det jeg er da??

Er spent på om andre har samme erfaring?

Som noen nevnte over her,så tror jeg at det er veldig inviduelt hvordan kroppen reagerer.Jeg måtte slutte da jeg ble gravid,og jeg merket ikke noe som helst.

[Gjest Cipra]

Jeg går på 10 mg Cipralex til dagen, har gjort det i 6 år nå, men vil nå slutte for jeg føler meg så tung i beina...tror alle vet hva jeg mener Trapper jag da ned til 5 mg og er ferdig etter en mnd. ???

[Cata]

Trapper jag da ned til 5 mg og er ferdig etter en mnd. ???

Snakk med legen din om det. Når man seponerer skal det være under legetilsyn. Selv gjorde jeg det uten overvåkning en gang, men da hadde jeg vært gjennom det før og visste hvordan kroppen reagerte.

[AnonymBruker]

Jeg har vært av og på Cipralex i 6 år nå, og har hatt et par perioden uten medisin - i tillegg til at jeg to ganger har byttet over til Escitalopram på grunn av prisen (!). Nå er Escitalopram min "faste" medisin. Ved hver seponering/overgang har det gått fint, har ikke merket noen endring, sett bort fra nervøsitet over hva som kunne skje når medisinen var ute av kroppen.

Anonym poster: 21d94a945be0859344288a15e2888361

[Gjest Cipra]

Ja det er Escitalopram jeg også tar, fordi de er rimeligere. Byttet rett over, merket ingenting, det er jo det samme virkestoffet, bare forskjelige hjelpestoffer som ikke har innvirkning på selve virkningen.

Hmm, ja da får jeg vel snakke med legen da..tenkte bare jeg skulle høre her først, siden legen min ikke har gått på de selv Takk for svar.

[Kosemose]

Dette er en svært gammel tråd som er hentet opp, der TS nok har fått sine svar for mange år siden. De nye innleggene er spørsmål om hvordan seponere medisin. Dette er diskusjon vi ikke ønsker å ha her, fordi vi ikke kan si noe om kompetansen som ligger til grunn for rådene som gis. Brukeren som spør får råd om å diskutere dette med legen sin - et råd jeg håper følges. Tråden stenges.

Kosemose, mod