Gå til innhold

Til minne om en liten pus..


Xtra_lilje

Anbefalte innlegg

For snart 15 år siden ramlet jeg tilfeldigvis over en liten kattepus..eierne den gangen var på vei til å avlive henne, de hadde for mange katter. det var en sær liten dame, blanding av perser og huskatt, spraglete farger. Jeg smeltet totalt, og tok henne med meg. De første ukene var det omtrent som jeg ikke hadde noen katt... hun lå under sofaen, løp frem om natten for å spise/gå på do, og hver gang hun hørte folk, var det rett under sofaen igjen. Etterhvert ble hun husvarm, og overfor meg var hun veldig sosial og kosete. Hadde sine små rutiner, som at hun alltid ventet på meg igangen når jeg kom hjem, fotfulgte meg og pratet. men overfor fremmede var hun sky og skeptisk; nesten litt vurderende.. hun hadde et veldig våkent og klokt blikk. alle som traff henne kommenterte at de følte hun så rett igjennom dem. hun var en klok liten pus - når vi dro til dyrlegen, var hun reneste engelen, som om hun skjønte at vi bare ville hjelpe...

jeg kunne nok skrevet side opp og side ned om historien med min lille pus. de siste månedene har vi skjønt at det har gått nedover. hun fikk problemer med å holde på maten, pelsen ble stri og stiv, og hun sluttet å stelle seg. hun hadde høye leververdien i blodet, og spesialforet som hun fikk for dette, nektet hun å spise. jeg pratet med en venn som er dyrlege i helgen, og fortalte at jeg trodde tiden snart var inne.. pussig hvor ironisk livet er. i går ettermiddag da jeg kom hjem fra jobb, kom ingen pus for å møte meg i gangen slik hun har gjort i snart 15 år.... inne på teppet i stuen lå hun. hun klarte ikke å reise seg, og bakbena lå i kramper under henne. hun begynte å male da hun så meg. tårene trillet på meg, jeg skjønte at nå var det nok. jeg ringte min dyrlegevenn, som kom så fort han kunne. i mellomtiden fikk hun kommet seg litt på bena, fikk i seg litt mat og vann.like før dyrlegen kom, kollapset hun igjen, og ble liggende å skjelve og med rykninger i bena. hun var klar i blikket og fulgte med på alt, men kroppen ville ikke mer.... jeg holdt henne mens hun fikk den første sprøyten, og fikk tatt skikkelig farvel med henne..er sjeleglad for at vi fikk la henne slippe hjemme i sin egen stue, uten å måtte ta henne med i kassen til en klinikk...sitter på jobben nå, kommer noen tårer i tide og utide. savner henne og gruer meg til tomheten som venter meg hjemme. men jeg vet det var det beste for henne.. uff, min lille pus - savner deg, utrolig glad i deg..

post-6024-1195043973_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Eugene Onegin

jeg kondulerer.

men du må nok regne med at moderatorene sletter den. Eller flytter den. Det var ihvertfall det de gjorde da jeg la inn om et dyr her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Så trist. Jeg syns du var utrolig modig som lot henne slippe når du så at hun hadde det vondt - flott at du fikk veterinæren hjem til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid trist å miste dyrene sine, de blir jo som en del av familien.

Ta vare på de gode minnene om de 15 årene dere fikk sammen.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: for en nydelig pus. Vi hadde en liten perserjente selv, som vi måtte avlive for et år siden fordi hun var så syk :tristbla:

Savner henne ennå, men vet hun slipper å lide mer, og vet hun hadde det like godt med oss, som vi hadde med henne.

Og vi har masse gode minner om alt det rare og koselige hun gjorde :)

:klemmer: til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:tristbla: måtte gråte litt for pusen din nå jeg, var trist å høre!

men det hørtes ut som pusen din hadde et godt og langt liv hos deg! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
jeg kondulerer.

men du må nok regne med at moderatorene sletter den. Eller flytter den. Det var ihvertfall det de gjorde da jeg la inn om et dyr her.

Så man sørger ikke hvis et kjæledyr som stod vedkommende veldig nært har dødd?

Det er forskjellsbehandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ladylike

Kondolerer...

Mistet selv pusen min i dag, han ble påkjørt.. Er helt fordelig å miste noen man er gla i. Og det blir man i disse herlige kattene<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er som å miste et familiemedlem, ikke sant?

Vi må bare være takknemlige for den tiden vi fikk dele med dem. :klem: :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

En god, varm :klemmer: til deg!

Vet for ufattelig trist det er å miste pusekatten sin... :katt:

Regnbuebroen

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Innlegget er endret iht til Kvinneguidens regler om kopirett. Les mer her.

Yvonne (mod)

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

kondolerer så mye, er forferdelig å miste kjæledyr

virker som den fikk et veldig godt liv hos deg, du får huske på de gode stundene dere hadde sammen :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff...

Jeg fikk frysninger når jeg leste dette. Jeg mistet selv min pusekatt for nesten to mnd siden. Julius. Han ble nesten 17 år.

Jeg to opp en søndag morning og da lå han død på teppet i gangen. Så ut som hjertet bare hadde stoppet. Han lå i en merkelig vinkel, og var stiv.... Men han var syk, klarte ikke å legge på seg stakkar. men malte som en helt hver gang han så meg.

Han betydde alt for meg.. Går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på ham, og savner ham uendelig.. Gullpusen og bestevennen min. Har begravet ham på enden av huset her jeg bor. Er der hverdag med noen blomster.

Og det har vært tungt. Veldig tungt og trist. Jeg ble mørkredd også. fordi jeg har hatt veldig dårlig samvittighet fordi han kanskje hadde det veldig mye verre de siste mnd enn jeg trodde. . . .

Inatt er første natten min alene her i huset etter Julius døde. Min samboer er vekke, og jeg er litt redd for å sove her alene.

Det er vel bare dumt, men savnet er enormt. Det var babyen min vet du. Universets beste pus.

Men jeg vet at jeg treffer ham igjen.

Det kan du også glede deg til med din pus. Og husk, det er godt å tenke på de fine stundene selvom det er forferdelig trist og i begynnelsen.

Kondolerer så mye.

Stor klem til deg :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...