Flytte inn hos svigers???

[Amalie]

Jeg ønsker å få noen innspill fra dere på dette:

Jeg er 24 år og er gift med en mann jeg aldri hadde drømt om at fantes. Nå har det seg sånn at vi må bo fra hverandre i ett år. Og jeg skal da bo i samme by som svigers. Jeg vurderer om jeg skal spørre dem om å få bo der mens jeg søker jobb (evt for hele året).

Det som taler for å spørre er at vi liker hverandre godt, vi har vært sammen i lange perioder tidligere og aldri gått hverandre på nervene. I tillegg spiller selvfølgelig økonomien inn. Jeg er ferdig utdannet til våren og økonomisk ville det vært supert, svigers har veldig god råd og jeg regner det som totalt usansynlig at de vil ønske betaling fra oss (selvfølgelig vil jeg kjøpe mat og hjelpe til hjemme). De har også et stort hus, så vi kommer ikke til å gå oppå hverandre.

Det som taler mot, er at jeg er litt usikker på om svigermor ville sagt nei, hvis hun mente det. Hun kan være oppofrende, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror hun kan ha vanskelig for å si det hun mener. På den annen side har hun også vist at hun har sine egne meninger som hun også står for (f.eks ved bryllupet vårt hadde hun mange sterke meninger, noe som jeg også har.)....

Jeg er også litt tilbakeholden for å slippe mennesker virkelig nær meg, og svigerforeldrene mine er på god vei til å bli veldig nære for meg. Jeg er litt redd for at jeg skal føle meg veldig avvist dersom de sier nei -og at dette vil føre til at jeg trekker meg unna dem... (jeg har noen issues å jobbe med der, men det er ikke gjort i en håndvending).

Så spørsmålet blir: Tør jeg å ta sjansen på å bli avvist? Vil svigermor føle seg presset? Er dette en god ide i det hele tatt? Hva ville du ha sagt om din svigerdatter tenkte på dette?

Håper dette ikke ble for rotete

[Gjest Anonymous]

Jeg tror jeg ville tatt det som en stor ære og tillitserklæring dersom min svigerdtaqter hadde spurt om hun kunne få bo hjemme hos meg!

Det er ikke så mange som har så godt forhold til sine svigerforeldre at det i det hele tatt faller dem inn at muligheten finnes... :-? Og da må det jo være et tegn på et (usedvanlig?) godt forhold at du kunne tenke deg å bo med dem.

Jeg synes at du skal spørre litt forsiktig, og si at du SELVFØLGELIG kan bo et annet sted enn hos dem, og at du ikke vil gå oppå dem, men at du godt kunne tenke deg å bo der, i alle fall en stund.

JEG hadde i alle fall satt stor pris på å bli spurt!

Trude

[Barbie]

:-? Skrekk og gru :-?

Det hadde ikke jeg orket! :o

Jeg hadde aldri holdt ut svigermors høyrøstede skravling,hennes avbrytelser eller hennes trang til oppmerksomhet........

Vi er altfor ulike,og ett par timer med denne damen er mer enn nok for meg!

Men for all del..... Dersom dere fungerer bra sammen,så hvorfor ikke?

Vær glad hvis du har en "normal" svigermor,ikke alle har det nemlig.. :blunke:

Ismen

[Gjest Kinga]

Hva med å høre med din mann hvilke tanker han gjør seg om saken?

Hvis du får ja, ville jeg hvis jeg var deg, uansett tilbudt meg å betale leie. Å være på "legd" hos noen er ikke særlig kjekt, uansett hvor mye mat man kjøper inn. Selvsagt skal du ta din del av husarbeidet, men når du ikke betaler leie - hva er risken for at du etterhvert vil føle deg som hushjelp som får tak over hodet i lønn?

Og glem ikke at selv det å bo sammen med verdens skjønneste mennesker kan være vanskelig! (Det har jeg fått erfare etter å ha bodd sammen med min "svigerinne" en stund). Det er noe annet å bo sammen, enn bare å møtes når man er fresk, opplagt og innstilt på sosialt samvær.

Vibeke

[Gjest Starya]

Da jeg var gift var det en belastning bare å snakke med det kvinnemenneket på telefonen...

Men uansett. Det du i ditt tilfelle bør tenke over er risikoen for at det gode forholdet deres kan forkludres med at dere kommer for tett innpå hverandre. Det er utrolig hvilke bagateller man kan legge merke til og ergre seg over bare man får litt tid på seg...

[Litago]

Så flott at du har så god kontakt med svigerforeldrene dine!

Det har jeg også. Du verden så mye lettere verden blir når svigerforeldrene er ukompliserte. :D

Det er veldig vanskelig å gi deg et råd ettersom jeg verken kjenner dem eller deg.

Men syntes Vibekes forslag var lurt: Sjekk med mannen din. Og betal leie. Det er et must for voksne folk.

Hvis svigermoren din har veldig vanskelig for å si nei, så ville jeg kanskje ikke ha spurt. Jeg tror jeg mer ville lagt det til rette for dem å kunne tilby meg å bo der. Jeg ville fortalt dem at jeg ser meg om etter et sted å bo og at du gleder deg til å flytte nærmere dem. Hvis de gjerne vil ha deg der så kanskje de inviterer deg?

Uansett, lykke til!

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Enig med Litago. La utspillet være litt deres... Kan fort tære på forholdet dersom den oppofrende svigermor sier ja, men egentlig ikke vil. Det er jo ikke vits i å ødelegge et fra før bra forhold.

Hva med å la mannen din fiske litt? Uten å røpe at du gjerne vil...

[Gjest ikke innlogget Amalie]

Hei og takk for mange svar!!

Hvis du får ja, ville jeg hvis jeg var deg, uansett tilbudt meg å betale leie.

Jeg skjønner poenget med å betale leie, men det er uaktuelt i dette tilfellet -ikke fordi jeg mener det er riktig, men fordi de ønsker å støtte oss økonomisk, noe de allerede gjør i dag -helt uten oppfordring fra vår side, og det medfører ikke at vi føler at vi står i "gjeld" til dem. Vi sier ikke nei takk til pengene bare fordi vi vil stå på egne ben, når de har veeeeldig god råd og ser på det som en glede å la det "dryppe" på oss (og sine andre barn). Men jeg ville nok gitt det samme rådet som dere hvis noen spurte meg om råd.

Og glem ikke at selv det å bo sammen med verdens skjønneste mennesker kan være vanskelig!

Jeg (og mannen min) har også ganske lang fartstid med å bo i kollektiv med ulike mennesker, så jeg vet at det er noe annet å bo sammen enn å være venner (eller kjærester for den saks skyld). Hvis det ikke går så bra, kan jeg jo også bare flytte ut....

Mannen min og jeg har bodd sammen med svigers i tre mnd hver sommer i fire år mens vi har vært hjemme og jobbet, så vi har sett mer av hverandre enn bare på ferier og når man er opplagte.

Hva med å høre med din mann hvilke tanker han gjør seg om saken?

Godt forslag, og det har jeg også gjort -om det ikke var han som foreslo det i utgangspunktet, det husker jeg faktisk ikke. Men mannen min er et veldig "ja-menneske", hvis dere skjønner hva jeg mener? Så det er litt vanskelig å vite om det er det han ville ment om saken som kommer frem, eller om det er i tråd med det hans mor mener (faren er også et veldig ja-menneske, moren er mer "normal" -dvs ikke unormalt positiv, men "vanlig" positiv)

Hvis svigermoren din har veldig vanskelig for å si nei, så ville jeg kanskje ikke ha spurt. Jeg tror jeg mer ville lagt det til rette for dem å kunne tilby meg å bo der.

Jeg vet ikke om hun har vanskelig for å si nei, det er noe jeg er redd for. Grunnen til at jeg er redd for dette er at hun ikke klarer å si nei til sine egne foreldre, noe de misbruker (etter min mening, og delvis etter egen mening, hun hoder på å jobbe med saken, men det er ikke lett). Hun er ikke sånn i andre sammenhenger, da er hun veldig sterk. Dette er mitt dilemma, hvordan er hun ovenfor meg? Lar hun meg "utnytte" henne (noe jeg ikke vil), eller er det noe som er spesielt i forholdet med foreldrene? Det at hun jobber med egne ønsker i forhold til foreldrene, gjør også at hun blir (enda) sterkere på andre områder.

Det kan også hende at hun har lyst til å spørre meg, men ikke vil trenge seg på. Det er egentlig en av de beste egenskapene ved henne; at hun lar meg og sønnen deres ordne og styre som vi selv vil, uten at hun prakker på oss sine meninger. På samme tid vet jeg at hvis noe er viktig for henne, står hun på fast ved det.

Hva med å la mannen din fiske litt?

he he... han er en veldig "rett-frem" type, og ikke flink på sånne ting... men det er likevel verdt et forsøk! Han skal ringe hjem i dag, så da får vi se hvordan det går!

Bare fortsett å komme med innspill, jeg setter veldig stor pris på det!!

[Gjest gjest1]

nei, nei, nei og nei. Har en venninne som bodde i egen leilighet i svigerforeldrenes hus mens kjæresten studerte i utlandet. Selv om hun likte dem godt ble det rett og slett alt for slitsomt i lengden og alt gikk rett til H######. Bo der mens du finner noe eget, men ikke bli for lenge. Hvis ting plutselig skjærer seg er det vanskelig å rette opp igjen. INGEN av alle de jeg kjenner som i perioder har bodd hos svigerforeldre (eller egne foreldre med samboeren) vil gjøre det igjen.

[Gjest Chica]

Jeg ville ikke gjort det, selv om jeg har et veldig godt forhold til sambo's foreldre, og de har et stort hus. MEN, det er mitt valg!

Hvordan blir det med rødvinskvelder med jentegjengen om svigers vil legge seg tidlig, kan du spille din musikk på full guffe, reagerer de om du kommer hjem sent, kan du ha besøk uten at å forstyrre de?

[Amalie]

Svigers har tilbudt meg å bo der (helt uoppfordret), og det tar jeg som et kompliment! Men jeg har ikke helt bestemt meg enda... det haster jo heller ikke

Hvordan blir det med rødvinskvelder med jentegjengen om svigers vil legge seg tidlig, kan du spille din musikk på full guffe, reagerer de om du kommer hjem sent, kan du ha besøk uten at å forstyrre de?

Jeg kommer til å ha egen inngang, og egen stue, i tillegg er huset godt isolert og svigers veldig positive til besøk (eget og barnas) så jeg tror ikke det blir noe problem. Det eneste måtte være hvis jeg aldri får ha besøket mitt "i fred" fordi svigers vil hilse på. Men de er veldig aktive, og reiser mye, så jeg tror ikke det blir noe problem. Og det er jo hyggelig at de kommer og tar et glass vin sammen med oss hvis de føler for det! Som sagt, bare det ikke blir for mye.

nei, nei, nei og nei. Har en venninne som bodde i egen leilighet i svigerforeldrenes hus mens kjæresten studerte i utlandet. Selv om hun likte dem godt ble det rett og slett alt for slitsomt i lengden og alt gikk rett til H######.

Jeg skulle ønske at du kunne utdype dette litt, og fortelle om hva som gikk galt. Bare "nei", gir meg litt lite....

Bare fortsett å komme med innspill!

[Gjest gjest1]

Ok, skal prøveå utdype litt :D

I begynnelsen gikk alt vel. Hun og kjæresten flytta inn i hans foreldres hus i en egen leilighet i underetasjen. Svigers ville gjerne at de skulle bo der og de trodde jo selvf. det samme som deg, nemlig at dette skulle gå bra fordi foreldrene var aktive etc. Så flytter han til utlandet for å studere og hun blir boende.Desverre blir det jo slik at hun føler seg forpliktet til å være med på alt svigers har på gang. Kaffebesøk med søskene hans etc. og ting blir slitsomme og privatlivet er ikke helt privat likevel. Til slutt blir ting så ille at hun må flytte hjem og forholdet går til slutt i oppløsning. Må jo innrømme at andre ting var gale også, men å bo hos svigermor hjalp ikke akkurat heller da. Tror det er vanskelig å si nei til svigermor, og spesielt hvis man ikke har en "god" grunn annet enn at man ikke har lyst. Svigerforeldre vil nok ha noen forventninger til å ha deg boende der uansett, og det er jo ikke sikkert disse forventningene er noe du vil trives med i det lange løp. sommermåneder er en ting fordi man vet de er midlertidig og man snart reiser hjem til seg selv, det er noe annet når man ikke har noe sted å dra.

Lykke til med avgjørelsen :D

[Amalie]

Tusen takk for veldig bra tilbakemelding onyx.

Desverre blir det jo slik at hun føler seg forpliktet til å være med på alt svigers har på gang

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg kan ha et problem med å vite hvor mine egne grenser går på et tidlig nok stadium -sånn at det ikke går ut over det jeg selv vil. Dette er noe jeg jobber med. Jeg vet at det kan bli et problem -egentlig i forhold til alle jeg er glade i, for jeg setter sjelden mine egne ønsker først.

Likevel har jeg blitt mye bedre på dette. Jeg har jo innsett at ingen er tjent med at jeg ikke tar hensyn til meg selv. Så hvis jeg føler for å være usosial, øver jeg meg på å være nettopp det. Si det rett ut, og at jeg heller vil lese en bok, eller ta et bad, eller bare gjøre ikke no'. Hadde nettopp en venninne på besøk i 4 uker, og det gikk veldig bra (uten sammenlikning forøvrig).

Svigerforeldre vil nok ha noen forventninger til å ha deg boende der uansett, og det er jo ikke sikkert disse forventningene er noe du vil trives med i det lange løp.

Jeg vet jo ikke hva deres forventninger til meg vil være, men jeg er ganske "familiekjær" (jeg har vært veldig heldig med familien min, den består av mange flotte og hyggelige mennesker), og for meg er det viktig å bruke tid sammen med dem. Det jeg sier, er at det ikke vil være noe "offer" for meg å bli inkludert i familien, jeg ser det som positivt. (bare det ikke blir for mye selvfølgelig -men det gjelder i alle relasjoner i livet, også venner)

sommermåneder er en ting fordi man vet de er midlertidig og man snart reiser hjem til seg selv, det er noe annet når man ikke har noe sted å dra.

Ja, men et halvår eller et år er også midlertidig. Og jeg vil ha "et sted å dra" dersom jeg ønsker det; moren min bor en time unna, og faren min 1,5 timer unna -så jeg kan med god samvittighet si at jeg ønsker å bo der en periode. (Grunnen til at jeg ikke bor hos dem er at jeg ikke har noen venner der de bor, men i svigers' område er det mange av mine venner som også bor i nærheten)

Hvis jeg flytter inn er det viktig å være fokusert på egne grenser. Men uansett er ingenting avgjort enda.

[Gjest Vega]

Det er bare å være tydelig på dine egne grenser. Nevne at siden dere bor så tett, skal du passe litt på det med avstand, så du vil ikke stikke innom hver dag, både for å ta hensyn til dem og fordi det hender du har dager du vil være helt for deg selv.

Så lenge du er ærlig, går det vel greit, særlig om de er dannete mennesker som hever seg over "hva tante Olga synes fordi du ikke kommer til middag", men heller vil bade/lese. ??

Høres kanskje ut som du er en person som kan tilpasse deg et år hos svigers. (Selv ville jeg hatt problemer, tror jeg, i alle fall om jeg hadde småbarn, som jo gir en hel del gode grunner til å ses daglig...)

Det er din avgjørelse. Må få høre hvordan det går! :D