Familiefeider

[Gjest Gjest]

Er det noen som har opplevd at personer i familien/slekten ikke kan fordra hverandre eller til og med ikke ønsker å snakke med hverandre? Hvordan løser man dette i forbindelse med familieselskaper osv?

Noen som har noen historier?

[Gjest Tweek]

Vår familie er sånn. Jeg har ikke peiling p ånoe om hva det dreier seg om. Når det gjelder familie selskaper så feirer de som liker hverandre og dem andre gjør noe annet. Det er bedre om folk skulle gå sammen å late som de likte hverandre hele tiden, som de gjorde da de var mindre.

[Gjest Fëawen]

Har også dette problemet, familie medlemmer som ikke omgås hverandre. Men vi omgås begge parter.

Så i min datters dåp, inviterte vi alle og så fikk de selv bestemme hva de ville gjøre.

For er det "store anledninger" synes jeg vi alle skal være voksne mennesker og respektere hverandre. Det betyr ikke at de må omgås eller snakke med hverandre. For "vi" kranglet jo ikke med noen og ville ikke ta "parti", dette er deres krangel. Vi vil ikke blandes inn. Er det et mindre selskap, en liten greie, ville jeg kanskje tatt det i "to" omganger, og ikke gjøre så mye ut av det..

[Gjest Gjest_Bolla_*]

Å Gud bedre, ja....

Har en dame i min familie som

1) ikke er på talefot med sin egen mor

2) er bitter fiende med sin eks (skilt i 8 år)

3) hun hater eksen til søsteren sin

Hun kommer ikke i bursdagsselskapene til sine 3 nieser fordi hun ikke vil treffe eksen til søsteren sin.

Det siste er litt tragisk for nå har hun også blitt uvenner med søsteren sin - fordi søsteren sier at hun ikke har noe problem med å ha eksen sin/faren til døtrene der (de er skilt og venner). Hun jeg snakker om hater denne eks-svogeren. Hun synes nå det er urettferdig at søsteren ikke tar hensyn til henne og at det er urettferdig at hun inviterer eks-mannen foran henne som er søsteren. Dvs. nå lar hun altså være å komme i niesenes bursdager - og det skjeller og smeller hun om for da kan jo ikke hennes to døtre få treffe kusinene sine... Det er et rent kaos.

Personlig synes jeg det er viktigere at faren til barna kommer (det er en selvfølge) enn at tanten skal komme.

[Gjest Tweek]

Samme her feawen. Man kan bestemme selv. Selv er jeg den i midten, men jeg finner meg ikke i alt det der piset. Min bror konfirmerte seg tidligere i år og da ble alle invitert, folk snakket og tilbringte tid med dem de likte og de oppførte seg bra. Selvfølgelig så er det jo litt anspent for alle vet jo hva som foregår, men alle ville jo ta del i konfirmasjonen.

[Gjest Frk Åberg]

Den neste sammenkomsten hvor dette blir et problem, er i bryllupet mitt. Vi kommer til å invitere alle, men noen av dem har gitt signaler om at de ikke kommer. Jeg syns det er like greit. Men hvis de bestemmer seg for å komme, kommer jeg til å ta en prat med dem på forhånd, hvor jeg sier at jeg forventer at de holder seg mest mulig unna hverandre, og at de kan oppføre seg som voksne mennesker.

[Villemo Kellin]

Å ja da, jeg lever i en veldig dårlig episode av hotell cesar...

Min mor og far kan ikke oppholde seg i samme rom, det er 0 år siden de sle skilt, min stefar kan heller ikke være på samme sted som mamman min, da reiser hun... Og på pappa sin side er de stort sett uvenner alle sammen, så der samles vi ikke lenger...

[Helen]

Heldigvis har det aldri vært noe uvennskap eller annet tull i min familie. Men i mannen min sin familie er det alltids noen som ikke er på talefot.

Når det da er selskap kommer som regel alle, men de snakker ikke med hverandre.

I vår sønns dåp kom ikke søstera til mannen fordi hun var dritsur på meg, hvorfor er det vel ingen som helt vet, men det var noe med noen rykter hun hadde hørt. Vi har skværet opp for flere år siden så dette er ikke noe problem i dag.

Jeg mener når det feks er familieselskap bør alle møte opp å legge stridsøksen til side for den lille stunden, det klare man hvis man vil.

[Gjest lissi32]

Etter at jeg og samboeren min ble sammen for 1,5 år siden var hans og mine skilte foreldre nesten ikke på talefot.

Vi har bringt familen sammen med vår kjærlighet :rødme:

Til jul kommer mine skilte foreldre og hans skilte foreldre:O) Samt mine to søstre med deres partnere og to skjønne barn.

Det blir en herlig jul hos oss i nytt hus, med 12 mennesker til bords.

Så hvor underlig det enn er, i julen får alle jekke seg ned for en fredfull koselig jul.

[Gjest Gjest]

Jeg mener når det feks er familieselskap bør alle møte opp å legge stridsøksen til side for den lille stunden, det klare man hvis man vil.

Det kommer an på hva som ligger til grunn for konflikten. Det finnes jo ganske mange i Norge som er rammet av familievold, incest, psykisk mishandling osv. Jeg synes ikke de skal tvinges til å legge stridsøksen til side bare fordi noen har lyst til å kose seg rundt juletider.

[Helen]

Det kommer an på hva som ligger til grunn for konflikten. Det finnes jo ganske mange i Norge som er rammet av familievold, incest, psykisk mishandling osv. Jeg synes ikke de skal tvinges til å legge stridsøksen til side bare fordi noen har lyst til å kose seg rundt juletider.

Når det er snakk om noe så alvorlig så skjønner jeg godt at man ikke klarer å være sammen å legge alle konflikter til side. Det har jeg heller aldri ment.

Men vanligvis så trenger det ikke være så alvorlig før noen blir uvenner og nekter å snakke sammen eller møtes. I mange tilfeller er det bagateller som har ført til at folk blir uvenner.

[Gjest Tulipa]

Etter at jeg og samboeren min ble sammen for 1,5 år siden var hans og mine skilte foreldre nesten ikke på talefot.

Vi har bringt familen sammen med vår kjærlighet :rødme:

Til jul kommer mine skilte foreldre og hans skilte foreldre:O) Samt mine to søstre med deres partnere og to skjønne barn.

Det blir en herlig jul hos oss i nytt hus, med 12 mennesker til bords.

Så hvor underlig det enn er, i julen får alle jekke seg ned for en fredfull koselig jul.

Jeg feirer heller jul med min lille kjernefamilie enn å ta på seg masker og late som alt er fryd og gammen med storfamilien - neitakk - julen er kos og avslapping

[estrella]

Ja!

På mamma's side så er det mamma og tante mot tanta si,søskenbarnet og halvbroren og stemoren. Det er på grunn av først døde faren til mamma(skal vel egentlig si morfar, men han var ikke morfar for meg..), og deretter døde farmoren til mamma og tante. Og da arvet alle sammen, dvs mamma, tanta mi, tanta til mamma,søskenbarn, halvbror og stemoren alle like store summer.

Det var tydeligvis ikke godt nok for tanta, halvbror, stemor og søskenbarn. Så de gikk til retten med det. Nå har de holdt på i 1 år, frem og tilbake i retten(men mye tyder på at de kommer ikke så mye lengre med det, fordi det var faktisk skrevet i testamentet og alle får jo like store deler).

Så de snakker ikke med hverandre. Mamma og tante har heller ikke snakket med faren, halvbroren og stemoren på maaange år. Jeg har sett morfaren min 2 ganger før han døde.

Skjønner ikke helt problemet, hvorfor de skal krangle om pengene til døde mennesker?

For det første får jo alle sin del, som faktisk er like store og for det andre er det oppskrevet, hvorfor ikke bare være fornøyde?

Dette er egentlig ikke et problem når vi samles, pga halvbror og stemor bor i England(er engelske), tante og søskenbarn er aldri invitert uansett.

På pappa's side så er det så enkelt som at alle misliker onkelen min(han mishandler tante, hun forlot han en gang, men nå er de sammen igjen ). Han er heller aldri invitert, rett og slett fordi vi ikke liker han. Husker når de ble sammen igjen, og han plutselig skulle komme på julaften, til og med jeg begynte og grine

Så jeg lever i hotel cæsar jeg og, som ei annen her inne skrev

[Gjest Gjest]

Tanten min (mammas søster) og søskenbarnet mitt ville ikke komme i min søsters bryllup, fordi min onkel ikke ble bedt. Grunnen til at han ikke ble bedt var fordi han forgrep seg på min søster, meg og flere andre jenter når vi var små. Dette har han vert i fengsel for.

Men min tante og han er fremdeles gift, og deres barn nekter for at dette har skjedd. (har mistanke om at overgrepet gikk verst utover de, og de har fortrengt det).

Selfølgelig ville ikke min søster ha den mannen i sitt bryllup.

Men det verste er at vi alle går rundt med en maske til vanlig å later som alt er ok. Det er jo helt skandaløst! Jeg mener mine forledre kunne tatt et standpungt da rettsaken pågikk om å ikke omgåes min tante og "onkel", siden han faktisk har missbrukt barna deres. Men mamma ville ikke miste kontakten med sin eneste søster. Han ble aldri dømt for det han gjorde med meg, for han ble fengslet for pedofili mens min søster var liten. Det var vitnemål fra henne og andre på hennes alder som fikk han dømt. Det er stor aldersforskjell på meg og min søster. Overgrepene på meg skjedde da han var kommet ut igjen.

Jeg har ikke sagt noe om hva som skjedde, for hva hjelper det? Jeg får ikke disse menneskene ut av livet mitt uansett. Mine foreldre har jo familieselskap som normalt, og jeg kan ikke reise hjem uten at de sitter i stua der.

Jeg synes dette er helt tragisk, og kommer alltid til å føle meg sviktet av mine foreldre, som sende meg på besøk til de, når de visste hva jeg gikk til. Mamma hadde fått det for seg at han ikke kom til å gjøre det igjen, for han visste konsekvensene. Dette bare for å opprettholde fasaden..

Det jeg egentlig ville fram til, er at av og til er det bedre å ha en åpen konflikt, enn å gå rundt å spille, og at alt skal foregå på falske premisser, bare fordi man ikke orker drama. Heldigvis gjør min søster og jeg opprør her, bare for å undrestreke et poeng. Desverre har vår mor valgt side, ved å opptre helt nøytralt. Det er vel det som gjør mest vondt..

[Gjest lissi32]

Jeg feirer heller jul med min lille kjernefamilie enn å ta på seg masker og late som alt er fryd og gammen med storfamilien - neitakk - julen er kos og avslapping

Hvem har sagt noe om det? Alle går utmerket sammen.

Det blir kjempekoselig.

Skjønner egentlig ikke hvor du får dette fra? Men kos deg med din lille kjernefamilien i den tro at ingen andre har det fint selv om man er skilt for 30 år siden.

Tror du disse menneskene hadde ønsket å feire jul sammen om det ikke skulle bli koselig?

Jeg gleder meg stort til jul, og har aldri feiret med storfamilie før. Har et utmerket forhold til mine to søstre, mine foreldre og svigerforeldre. Min mor og min svigermor går kjempeoverens, og vi har hos min mor på ferie en uke i sommer.

Selv om man er skilt eller mange behøver vel ikke helvete være løs?

Overrasket over holdningene til mange her inne...

Kanskje det er som noen sier at noen bare leter etter noe å klage/provosere over?

Endret 14. november 2007 av lissi32

[Gjest Tulipa]

Hvem har sagt noe om det? Alle går utmerket sammen.

Det blir kjempekoselig.

Skjønner egentlig ikke hvor du får dette fra? Men kos deg med din lille kjernefamilien i den tro at ingen andre har det fint selv om man er skilt for 30 år siden.

Tror du disse menneskene hadde ønsket å feire jul sammen om det ikke skulle bli koselig?

Jeg gleder meg stort til jul, og har aldri feiret med storfamilie før. Har et utmerket forhold til mine to søstre, mine foreldre og svigerforeldre. Min mor og min svigermor går kjempeoverens, og vi har hos min mor på ferie en uke i sommer.

Selv om man er skilt eller mange behøver vel ikke helvete være løs?

Overrasket over holdningene til mange her inne...

Kanskje det er som noen sier at noen bare leter etter noe å klage/provosere over?

Hvorfor har du svart i denne tråden hvis alt er gull og grønne skoger? Les TS`s innlegg en gang til .. hun spør hvordan folk løser sammenkomster i familier med uvennskap.

[Gjest lissi32]

Hvorfor har du svart i denne tråden hvis alt er gull og grønne skoger? Les TS`s innlegg en gang til .. hun spør hvordan folk løser sammenkomster i familier med uvennskap.

godt spørsmål Har vel ikke lest hele tråden.

Mine svigerforeldre kom nærmere hverandre etter vi ble sammen var vel målet her.

Heldigvis ingen store problemer i vår familie nå, men vi har jo kranglet som alle andre. Nå er det fryd og gammen og jeg gleder meg til jul:O)

[Gjest Gjest]

Har en søster på nesten 2 år yngre som fortsatt er livredd for at jeg skal gjøre det bedre enn henne i livet. Hun har vært sjalu på alt fra høyden min til karakterene mine. Hun har gjort det hun har kunnet for å sabotere for meg i det skjulte. Ting har kommet veldig til overflaten de siste årene hvor jeg har vært deprimert, og ikke mottat en eneste telefon eller annen form for livstegn fra henne. Sist jeg kontaktet henne var på gebursdagen hennes for halvannet år siden. Regnet med at hun ville ringe meg tilbake etter noen uker. Månedene gikk, og ingenting skjedde. Tidligere har alltid jeg vært den som initierte kontakten. Før eller siden går man jo lei av å ha denne rollen også. En relasjon må bygges opp fra begge hold. Kan jo legge til at hun er rimelig materialistisk og egosentrisk av seg som menneske, ala. "den sterkestes rett" og "penger er makt", mens jeg er opptatt av andre verdier. Dog skulle en tro det var mulig å ha en eller annen relasjon til tross for dette. Hadde jeg blitt kreftsyk ville jeg neppe høre fra henne da heller. Det hadde vel isåfall vært straffen min for at jeg er 15 høyere enn henne og fikk bedre karakterer på skolen.

[Gjest Frk Åberg]

Tanten min (mammas søster) og søskenbarnet mitt ville ikke komme i min søsters bryllup, fordi min onkel ikke ble bedt. Grunnen til at han ikke ble bedt var fordi han forgrep seg på min søster, meg og flere andre jenter når vi var små. Dette har han vert i fengsel for.

Men min tante og han er fremdeles gift, og deres barn nekter for at dette har skjedd. (har mistanke om at overgrepet gikk verst utover de, og de har fortrengt det).

Selfølgelig ville ikke min søster ha den mannen i sitt bryllup.

Men det verste er at vi alle går rundt med en maske til vanlig å later som alt er ok. Det er jo helt skandaløst! Jeg mener mine forledre kunne tatt et standpungt da rettsaken pågikk om å ikke omgåes min tante og "onkel", siden han faktisk har missbrukt barna deres. Men mamma ville ikke miste kontakten med sin eneste søster. Han ble aldri dømt for det han gjorde med meg, for han ble fengslet for pedofili mens min søster var liten. Det var vitnemål fra henne og andre på hennes alder som fikk han dømt. Det er stor aldersforskjell på meg og min søster. Overgrepene på meg skjedde da han var kommet ut igjen.

Jeg har ikke sagt noe om hva som skjedde, for hva hjelper det? Jeg får ikke disse menneskene ut av livet mitt uansett. Mine foreldre har jo familieselskap som normalt, og jeg kan ikke reise hjem uten at de sitter i stua der.

Jeg synes dette er helt tragisk, og kommer alltid til å føle meg sviktet av mine foreldre, som sende meg på besøk til de, når de visste hva jeg gikk til. Mamma hadde fått det for seg at han ikke kom til å gjøre det igjen, for han visste konsekvensene. Dette bare for å opprettholde fasaden..

Det jeg egentlig ville fram til, er at av og til er det bedre å ha en åpen konflikt, enn å gå rundt å spille, og at alt skal foregå på falske premisser, bare fordi man ikke orker drama. Heldigvis gjør min søster og jeg opprør her, bare for å undrestreke et poeng. Desverre har vår mor valgt side, ved å opptre helt nøytralt. Det er vel det som gjør mest vondt..

Jeg har ikke så mye å si, annet enn at det må være fælt når familien oppførte seg som om ingenting hadde skjedd når noe helt åpenbart hadde skjedd. Det er virker vel dessverre enklere å bare fortsette som før, som om ingenting hadde skjedd. Det virker nesten som om man ikke vil ta innover seg hva som faktisk har skjedd. Det er ikke første gang jeg hører om det i familier med overgrep. Har du sagt noe av det du skriver her til foreldrene dine? Hvordan tror du de i så fall ville reagert?