Gå til innhold

Han ønsker seg ikke barn.


Gjest X

Anbefalte innlegg

Jeg og min samboer er uenige om vi skal ha barn.

Vi har vært sammen i 10 år, og nå som jeg har passert 30 har jeg begynt å tenke litt fremover. Skal jeg ha barn bør det skje snart, dessuten ønsker jeg at vi skal bli en familie. Men min samboer har ikke samme mening, han ønsker seg nemlig ikke barn.

Jeg vet at det å ha små barn, og store barn for den saks skyld (les: tenåringer), ikke alltid er en dans på røde roser. Men det hører liksom med å ha barn. Når jeg tenker fremover ser jeg for meg at det kan bli litt ensomt å bare være oss to uten barn.

Hva gjør man i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må finne ut hvor viktig det er for deg å få barn. Er det viktigere enn forholdet ditt til samboeren din, bør du avslutte forholdet og finne deg en ny partner som har de samme ønskene som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i den samme situasjonen som dere for noen år siden. Jeg tenkte på barn "hele tiden", han ville ikke ha. For meg var dette så viktig at jeg trengte et konkret svar - var det ikke aktuelt noen gang å få barn, eller var det akkurat nå? Etter en del tårer ble vi enige om at han skulle snakke med noen kamerater som har barn, og som likevel driver med hobbyer etc, og høre hva de hadde å si. Han gjorde det, og to dager senere kom han tilbake og sa at jo, han ville, men ikke helt med en gang. Det var helt ok for meg. Hadde han sagt at det var uaktuelt så hadde jeg nok gått min vei.

Vi ble siden enige om når jeg skulle slutte på pillen, og ble gravide ganske raskt. Nå har vi en herlig toåring som han er en fantastisk pappa for.

Det som var viktig i vår prosess var at han ombestemte seg fordi han ble overbevist og skiftet mening, ikke for å please meg. Når vi begynte å prøve så ville han også. Nå har han foreslått at vi skal prøve å få en til :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må finne ut hvor viktig det er for deg å få barn. Er det viktigere enn forholdet ditt til samboeren din, bør du avslutte forholdet og finne deg en ny partner som har de samme ønskene som deg.

Enig.

Siden du har passert 30, har du heller ikke allverdens med tid på deg, så hvis barn er viktigere for deg, bør du få et klart svar av samboeren din en gang for alle om han vil ha barn innen nærmeste framtid, hvis ikke, finn en annen. Han kommer neppe til å ombestemme seg, tror jeg hvis han har sagt det såpass lenge, men greit å få et endelig svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min samboer er uenige om vi skal ha barn.

Vi har vært sammen i 10 år, og nå som jeg har passert 30 har jeg begynt å tenke litt fremover. Skal jeg ha barn bør det skje snart, dessuten ønsker jeg at vi skal bli en familie. Men min samboer har ikke samme mening, han ønsker seg nemlig ikke barn.

Jeg vet at det å ha små barn, og store barn for den saks skyld (les: tenåringer), ikke alltid er en dans på røde roser. Men det hører liksom med å ha barn. Når jeg tenker fremover ser jeg for meg at det kan bli litt ensomt å bare være oss to uten barn.

Hva gjør man i en sånn situasjon?

Vil bare påpeke at samboerpar -er- en familie, enten de har barn eller ei. Jeg og min samboer er frivillig barnløse. Vi er en -familie- på to, meg og ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som de andre sier...om ikke han ombestemmer seg snart må du nok velge hva som er viktigst for deg: Å beholde ham, eller å få barn. Håper det løser seg...kanskje han ombestemmer seg hvis han snakker med noen venner som har barn, slik som i tingeling sitt tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest StockDama

Det hører ikke med å ha barn for alle. Så dette burde dere finne ut av, om du burde gå videre eller om han kanskje er villig til å skifte mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest =tentacle=
Vil bare påpeke at samboerpar -er- en familie, enten de har barn eller ei. Jeg og min samboer er frivillig barnløse. Vi er en -familie- på to, meg og ham.

Det blir et definisjonsspørsmål. Jeg ser ikke på samboere uten barn som en familie, fordi de har en relasjon som settes punktum for om de flytter fra hverandre. Familie/slekt er noe annet, i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest barnløs

Jeg og min ekssamboer hadde samme diskusjon. Vi fikk aldri barn fordi han ikke ville! Når han flyttet ut var jeg for gammel til å få barn (44 år). Han fikk ny samboer og de venter nå sitt første barn! Ja,...jeg er bitter og barnløs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min ekssamboer hadde samme diskusjon. Vi fikk aldri barn fordi han ikke ville! Når han flyttet ut var jeg for gammel til å få barn (44 år). Han fikk ny samboer og de venter nå sitt første barn! Ja,...jeg er bitter og barnløs!

:klemmer:

Det var utrolig kjipt og råttent gjort. Synd at du ikke dumpet fyren for mange år siden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer:

Det var utrolig kjipt og råttent gjort. Synd at du ikke dumpet fyren for mange år siden!

Hva var det som var råttent gjort, at han sa fra at han ikke ville ha barn? Eller at han ombestemte seg da han ble sammen med en annen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest =tentacle=
Hva var det som var råttent gjort, at han sa fra at han ikke ville ha barn? Eller at han ombestemte seg da han ble sammen med en annen?

Det lurer jeg også på.

Når man gir avkall på barn for sin samboers skyld, må man også ha in mente at det ikke garanterer at en får beholde samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS - du sier at dere har vært sammen i 10 år. Har det hele tiden vært slik at han ikke har villet ha barn? Og har du hele tiden visst at han ikke ville ha barn? Har dere snakket om dette tidligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Selv om noen virkelig ikke ønsker seg barn noen gang, anser jeg det å ha lyst på barn som et ganske så normalt og "rimelig" ønske. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan nekte den man er glad i å få barn hvis den andre virkelig ønsker seg barn. For å si det sånn; jeg tror det er lettere å angre på de barna man ikke fikk enn de man fikk...

Hvis du har lyst på barn syns jeg ikke du skal kompromissere på akkurat det. Kompromisser duger til mangt, men ikke når det gjelder akkurat dette med å avstå fra barn, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var det som var råttent gjort, at han sa fra at han ikke ville ha barn? Eller at han ombestemte seg da han ble sammen med en annen?

Ja jeg syns det. Han tok fra henne muligheten til å få barn, mens det var ok med en annen dame.

Men som du sier, kanskje han ombestemte seg.... jeg vet ikke. Men jeg skjønner her at hun føler seg forlatt, bitter og lurt. Det hadde jeg også gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns det. Han tok fra henne muligheten til å få barn, mens det var ok med en annen dame.

Men som du sier, kanskje han ombestemte seg.... jeg vet ikke. Men jeg skjønner her at hun føler seg forlatt, bitter og lurt. Det hadde jeg også gjort!

Lurt?

Hadde hun følt seg mindre lurt hvis han IKKE hadde fått barn med den nye? Jeg ser ikke hva det gjør fra eller til for henne? Poenget er vel at man ikke bør la andre overtale seg til et så fatalt valg det er å velge bort barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Selv om noen virkelig ikke ønsker seg barn noen gang, anser jeg det å ha lyst på barn som et ganske så normalt og "rimelig" ønske. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan nekte den man er glad i å få barn hvis den andre virkelig ønsker seg barn. For å si det sånn; jeg tror det er lettere å angre på de barna man ikke fikk enn de man fikk...

Hvis du har lyst på barn syns jeg ikke du skal kompromissere på akkurat det. Kompromisser duger til mangt, men ikke når det gjelder akkurat dette med å avstå fra barn, etter min mening.

Jeg har ingen problemer med å forstå at man kan nekte den man er glad i å få barn. for man må som oftest få barn selv, om det skal skje. Og det er faktisk et langt og krevende prosjekt. Ikke alle er glad i barn, engang. Så det skjønner jeg godt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å forstå at man kan nekte den man er glad i å få barn. for man må som oftest få barn selv, om det skal skje. Og det er faktisk et langt og krevende prosjekt. Ikke alle er glad i barn, engang. Så det skjønner jeg godt

Man trenger ikke være "glad i barn" for å få barn. Jeg har hittil ikke møtt en eneste mamma eller pappa som ikke har elsket barn(a) sine, selv om de i utgangspunktet ikke er "glad i barn" og/eller barn(a) ikke var planlagt/etterlengtet.

For meg er det å velge bort barn et mer dramatisk valg enn å velge å få barn. Jeg tror det er lettere å angre på et bortvalg enn på et valg, og jeg syns det er mer etisk å presse kjæresten/ektefellen/samboeren til å gå med på å få barn kontra å nekte kjæresten/ektefellen/samboer barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt?

Hadde hun følt seg mindre lurt hvis han IKKE hadde fått barn med den nye? Jeg ser ikke hva det gjør fra eller til for henne? Poenget er vel at man ikke bør la andre overtale seg til et så fatalt valg det er å velge bort barn.

Nei enig, jeg har selv gitt min samboer et ultimatum, om han vil ha meg så får han et barn, en eller annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det blir mange skilsmissebarn i dette landet, hvis det er mange som mener det er helt ok å presse noen til å få barn mot sin vilje. Hva hvis det er mannen som ønsker barn og ikke kvinnen? Skal han presse henne til å føde de barna han vil ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...