Han ønsker seg ikke barn.

[Gjest X]

Jeg og min samboer er uenige om vi skal ha barn.

Vi har vært sammen i 10 år, og nå som jeg har passert 30 har jeg begynt å tenke litt fremover. Skal jeg ha barn bør det skje snart, dessuten ønsker jeg at vi skal bli en familie. Men min samboer har ikke samme mening, han ønsker seg nemlig ikke barn.

Jeg vet at det å ha små barn, og store barn for den saks skyld (les: tenåringer), ikke alltid er en dans på røde roser. Men det hører liksom med å ha barn. Når jeg tenker fremover ser jeg for meg at det kan bli litt ensomt å bare være oss to uten barn.

Hva gjør man i en sånn situasjon?

[Gjest Mirina]

Du må finne ut hvor viktig det er for deg å få barn. Er det viktigere enn forholdet ditt til samboeren din, bør du avslutte forholdet og finne deg en ny partner som har de samme ønskene som deg.

[tingeling]

Vi var i den samme situasjonen som dere for noen år siden. Jeg tenkte på barn "hele tiden", han ville ikke ha. For meg var dette så viktig at jeg trengte et konkret svar - var det ikke aktuelt noen gang å få barn, eller var det akkurat nå? Etter en del tårer ble vi enige om at han skulle snakke med noen kamerater som har barn, og som likevel driver med hobbyer etc, og høre hva de hadde å si. Han gjorde det, og to dager senere kom han tilbake og sa at jo, han ville, men ikke helt med en gang. Det var helt ok for meg. Hadde han sagt at det var uaktuelt så hadde jeg nok gått min vei.

Vi ble siden enige om når jeg skulle slutte på pillen, og ble gravide ganske raskt. Nå har vi en herlig toåring som han er en fantastisk pappa for.

Det som var viktig i vår prosess var at han ombestemte seg fordi han ble overbevist og skiftet mening, ikke for å please meg. Når vi begynte å prøve så ville han også. Nå har han foreslått at vi skal prøve å få en til :rødme:

[Gjest imli]

Du må finne ut hvor viktig det er for deg å få barn. Er det viktigere enn forholdet ditt til samboeren din, bør du avslutte forholdet og finne deg en ny partner som har de samme ønskene som deg.

Enig.

Siden du har passert 30, har du heller ikke allverdens med tid på deg, så hvis barn er viktigere for deg, bør du få et klart svar av samboeren din en gang for alle om han vil ha barn innen nærmeste framtid, hvis ikke, finn en annen. Han kommer neppe til å ombestemme seg, tror jeg hvis han har sagt det såpass lenge, men greit å få et endelig svar!

[Gjest Gjest]

Jeg og min samboer er uenige om vi skal ha barn.

Vi har vært sammen i 10 år, og nå som jeg har passert 30 har jeg begynt å tenke litt fremover. Skal jeg ha barn bør det skje snart, dessuten ønsker jeg at vi skal bli en familie. Men min samboer har ikke samme mening, han ønsker seg nemlig ikke barn.

Jeg vet at det å ha små barn, og store barn for den saks skyld (les: tenåringer), ikke alltid er en dans på røde roser. Men det hører liksom med å ha barn. Når jeg tenker fremover ser jeg for meg at det kan bli litt ensomt å bare være oss to uten barn.

Hva gjør man i en sånn situasjon?

Vil bare påpeke at samboerpar -er- en familie, enten de har barn eller ei. Jeg og min samboer er frivillig barnløse. Vi er en -familie- på to, meg og ham.

[Lilywhite]

Det er nok som de andre sier...om ikke han ombestemmer seg snart må du nok velge hva som er viktigst for deg: Å beholde ham, eller å få barn. Håper det løser seg...kanskje han ombestemmer seg hvis han snakker med noen venner som har barn, slik som i tingeling sitt tilfelle?

[Gjest StockDama]

Det hører ikke med å ha barn for alle. Så dette burde dere finne ut av, om du burde gå videre eller om han kanskje er villig til å skifte mening.

[Gjest =tentacle=]

Vil bare påpeke at samboerpar -er- en familie, enten de har barn eller ei. Jeg og min samboer er frivillig barnløse. Vi er en -familie- på to, meg og ham.

Det blir et definisjonsspørsmål. Jeg ser ikke på samboere uten barn som en familie, fordi de har en relasjon som settes punktum for om de flytter fra hverandre. Familie/slekt er noe annet, i mine øyne.

[Gjest barnløs]

Jeg og min ekssamboer hadde samme diskusjon. Vi fikk aldri barn fordi han ikke ville! Når han flyttet ut var jeg for gammel til å få barn (44 år). Han fikk ny samboer og de venter nå sitt første barn! Ja,...jeg er bitter og barnløs!

[Gjest lissi32]

Jeg og min ekssamboer hadde samme diskusjon. Vi fikk aldri barn fordi han ikke ville! Når han flyttet ut var jeg for gammel til å få barn (44 år). Han fikk ny samboer og de venter nå sitt første barn! Ja,...jeg er bitter og barnløs!

Det var utrolig kjipt og råttent gjort. Synd at du ikke dumpet fyren for mange år siden!

[Gjest Gjest]

Det var utrolig kjipt og råttent gjort. Synd at du ikke dumpet fyren for mange år siden!

Hva var det som var råttent gjort, at han sa fra at han ikke ville ha barn? Eller at han ombestemte seg da han ble sammen med en annen?

[Gjest =tentacle=]

Hva var det som var råttent gjort, at han sa fra at han ikke ville ha barn? Eller at han ombestemte seg da han ble sammen med en annen?

Det lurer jeg også på.

Når man gir avkall på barn for sin samboers skyld, må man også ha in mente at det ikke garanterer at en får beholde samboer.

[Gjest maj]

TS - du sier at dere har vært sammen i 10 år. Har det hele tiden vært slik at han ikke har villet ha barn? Og har du hele tiden visst at han ikke ville ha barn? Har dere snakket om dette tidligere?

[Kosemose]

Selv om noen virkelig ikke ønsker seg barn noen gang, anser jeg det å ha lyst på barn som et ganske så normalt og "rimelig" ønske. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan nekte den man er glad i å få barn hvis den andre virkelig ønsker seg barn. For å si det sånn; jeg tror det er lettere å angre på de barna man ikke fikk enn de man fikk...

Hvis du har lyst på barn syns jeg ikke du skal kompromissere på akkurat det. Kompromisser duger til mangt, men ikke når det gjelder akkurat dette med å avstå fra barn, etter min mening.

[Gjest lissi32]

Hva var det som var råttent gjort, at han sa fra at han ikke ville ha barn? Eller at han ombestemte seg da han ble sammen med en annen?

Ja jeg syns det. Han tok fra henne muligheten til å få barn, mens det var ok med en annen dame.

Men som du sier, kanskje han ombestemte seg.... jeg vet ikke. Men jeg skjønner her at hun føler seg forlatt, bitter og lurt. Det hadde jeg også gjort!

[Kosemose]

Ja jeg syns det. Han tok fra henne muligheten til å få barn, mens det var ok med en annen dame.

Men som du sier, kanskje han ombestemte seg.... jeg vet ikke. Men jeg skjønner her at hun føler seg forlatt, bitter og lurt. Det hadde jeg også gjort!

Lurt?

Hadde hun følt seg mindre lurt hvis han IKKE hadde fått barn med den nye? Jeg ser ikke hva det gjør fra eller til for henne? Poenget er vel at man ikke bør la andre overtale seg til et så fatalt valg det er å velge bort barn.

[Nabodama]

Selv om noen virkelig ikke ønsker seg barn noen gang, anser jeg det å ha lyst på barn som et ganske så normalt og "rimelig" ønske. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan nekte den man er glad i å få barn hvis den andre virkelig ønsker seg barn. For å si det sånn; jeg tror det er lettere å angre på de barna man ikke fikk enn de man fikk...

Hvis du har lyst på barn syns jeg ikke du skal kompromissere på akkurat det. Kompromisser duger til mangt, men ikke når det gjelder akkurat dette med å avstå fra barn, etter min mening.

Jeg har ingen problemer med å forstå at man kan nekte den man er glad i å få barn. for man må som oftest få barn selv, om det skal skje. Og det er faktisk et langt og krevende prosjekt. Ikke alle er glad i barn, engang. Så det skjønner jeg godt

[Kosemose]

Jeg har ingen problemer med å forstå at man kan nekte den man er glad i å få barn. for man må som oftest få barn selv, om det skal skje. Og det er faktisk et langt og krevende prosjekt. Ikke alle er glad i barn, engang. Så det skjønner jeg godt

Man trenger ikke være "glad i barn" for å få barn. Jeg har hittil ikke møtt en eneste mamma eller pappa som ikke har elsket barn(a) sine, selv om de i utgangspunktet ikke er "glad i barn" og/eller barn(a) ikke var planlagt/etterlengtet.

For meg er det å velge bort barn et mer dramatisk valg enn å velge å få barn. Jeg tror det er lettere å angre på et bortvalg enn på et valg, og jeg syns det er mer etisk å presse kjæresten/ektefellen/samboeren til å gå med på å få barn kontra å nekte kjæresten/ektefellen/samboer barn.

[Gjest lissi32]

Lurt?

Hadde hun følt seg mindre lurt hvis han IKKE hadde fått barn med den nye? Jeg ser ikke hva det gjør fra eller til for henne? Poenget er vel at man ikke bør la andre overtale seg til et så fatalt valg det er å velge bort barn.

Nei enig, jeg har selv gitt min samboer et ultimatum, om han vil ha meg så får han et barn, en eller annen gang.

[Gjest Gjest]

Ikke rart det blir mange skilsmissebarn i dette landet, hvis det er mange som mener det er helt ok å presse noen til å få barn mot sin vilje. Hva hvis det er mannen som ønsker barn og ikke kvinnen? Skal han presse henne til å føde de barna han vil ha?