overreagerer jeg?

[Gjest Gjest-fru Olsen]

Slik jeg oppfatter saken, handler dette om å bli tatt som en selvfølge. Ingen liker vel det. Uavhengig om man er mor, stemor, far, stefar, bestemor eller hva som helst.

Sesielt siden han helt til nå tydelig har gitt uttrykk for at det er HAN som har barn.

Du kan jo lage deg planer for å markere at dette ikke er måten å planlegge på.

Selvsagt må du ta dette opp med han. Og gjør det NÅ, ikke gå og ergre deg.

En ting er en dag eller to der dere er "overlatt til dere selv". Noe annet er en hel uke.

Dette handler om vanlig folkeskikk mer enn hvor glad du er i barnet.

[Gjest imli]

Slik jeg oppfatter saken, handler dette om å bli tatt som en selvfølge. Ingen liker vel det. Uavhengig om man er mor, stemor, far, stefar, bestemor eller hva som helst.

Sesielt siden han helt til nå tydelig har gitt uttrykk for at det er HAN som har barn.

Du kan jo lage deg planer for å markere at dette ikke er måten å planlegge på.

Selvsagt må du ta dette opp med han. Og gjør det NÅ, ikke gå og ergre deg.

En ting er en dag eller to der dere er "overlatt til dere selv". Noe annet er en hel uke.

Dette handler om vanlig folkeskikk mer enn hvor glad du er i barnet.

Veldig enig her!

Etter som jeg forstår det, er TS sint over å bli tatt som en selvfølge. Det er ikke en selvfølge at TS skal ta seg av mannens barn en hel uke, spesielt ikke når faren tidligere har presisert at han har hovedansvar for barnet når det er hos dem.

Hvor glad stemoren er i ungen, har vel ikke noe med saken å gjøre? Og man kan vel ikke forvente at steforeldre skal være kjempeglad i den andres unger? Noen blir kanskje det med en gang, men jeg tror det tar lang tid for de fleste. Nå vet vi jo ikke hvor lenge TS og mannen har vært sammen heller.

Nei, jeg synes ikke TS er urimelig. Men hun og mannen bør nok lære seg å kommunisere bedre!